Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Kveldsnytt kunne søndag kveld melde at du får 2,7 prosent i lønnstillegg etter at LO og NHO var blitt enige i lønnsoppgjøret. Samtidig kunne de melde at det var gitt 2,25 kroner i et generelt tillegg, og 1 krone i lavlønnstillegg.

Alle med litt regnekunnskaper og kunnskap om hvor mange timer det er i året, kan finne ut at her er det noe som ikke stemmer.

Bakgrunn: LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet

Tarifftillegget utgjør 0,7 prosent

Vanligvis regner en at et arbeidsår inneholder 1950 timer. 1950 timer multiplisert med 2,25 kroner gir en 4400 kroner.

En gjennomsnittslønn for en industriarbeider er 506.600. Da vil lønnstillegget gi en lønnsvekst på rundt 0,9 prosent – som er forholdsvis langt fra det Dagsrevyen melder.

For å forstå lønnsoppgjøret må en skjønne hvordan en kommer fram til 2,7 prosent.

Den økonomiske rammen for oppgjøret er en ramme gitt med arbeidsgiverbriller. Rammen viser hvor mye større utgifter det blir for arbeidsgiveren. Det er ikke alltid det samme som hva arbeidstakeren får.

Mye delt: Sjekk lista over de 25 dårligst betalte yrkene i Norge

Den økonomiske rammen

Den økonomiske rammen for dette oppgjøret består av tre deler:

• Overhenget: 1,0 %

• Tarifftillegget: 0,7 % (Det er dette tillegget det ble forhandlet om i helga)

• Lønnsglidning: 1,0%

= Totalt: 2,7 %

Overhenget er innvirkningen av fjorårets lønnsoppgjør på lønnsveksten i år. Det er lønnsvekst som allerede er avtalt.

I FriFagbevegelses tariffleksikon kan du lese en mer utdypende forklaring på begrepet.

Lønnsoverhenget fra 2020 med virkning i 2021 er anslått til 1,0 prosent for industrien.

Tarifftillegget er anslått til 0,7 prosent. I vårt regneeksempel kom vi fram til at det var 0,9 prosent, men NHO som har regnet mer presist på dette mener at det er litt lavere.

Den siste faktoren som utgjør rammen for oppgjøret, er lønnsglidningen. NHO har anslått lønnsglidningen til 1,0 prosent. Til sammen gir dette en økonomisk ramme for lønnsoppgjøret med 2,7 prosent.

Mye lest: Dette er snittlønna i over 350 yrker

Lønnsglidning og gjennomsnittslønn

Lønnsglidning er all lønnsvekst som skjer utenom lønnsoppgjørene. Her regnes inn resultatet av de lokale forhandlingene på hver enkelt bedrift. Alle ansiennitetsopprykk vil også bli regnet inn her.

Men hvis gamlingen med høy lønn slutter og blir erstattet av en billig ungdom, vil gjennomsnittslønna gå ned.

På grunn av den usikre situasjonen i norsk arbeidsliv under pandemien, er det stor usikkerhet knyttet til lønnsglidningen i år. Spesielt knyttet til det som kalles sammensetningseffekten.

En kan anta at det er de billige arbeiderne, de med kortest ansiennitet, som først blir permittert og sagt opp. Hvis de kommer tilbake i jobb vil gjennomsnittslønna gå ned.

Varehandelen i fjor hadde en stor lønnsvekst. En av grunnene til dette, var at det var de unge i billige deltidsstillinger som ble permittert og sagt opp.

Da gikk gjennomsnittslønna opp, uten at noen fikk mer inn på lønnskontoen.

Denne skaper debatt: 10 millioner i lønn er ikke så mye, dersom lederen gjør en god jobb, mener NHH-professor

Uregelmessige tillegg

I 2020 fikk industriarbeiderne mindre overtids- og skifttillegg enn året før. Dette trakk årslønnsveksten for industriarbeidere i NHO-området ned med 0,4 prosentpoeng.

Samtidig forsvant arbeidere med kortere ansiennitet ut porten. Da steig gjennomsnittslønna med 0,2 prosenpoeng.

NHO skriver at lønnsglidningen «favner foruten bidrag fra lokale forhandlinger, også blant annet endringer i uttelling fra garantiordninger, akkord og uregelmessige tillegg og sammensetningseffekter».