UENIG: – Ulikhetene i samfunnet øker, og prosenttillegg fører til større forskjeller. Som NTL-er kan jeg ikke gå god for fordelingsprofilen i oppgjøret, sier Gabrielle Tandberg (t.h.). I trappa på UiO sammen med Jamal Bajja (. f.v.) og Kari Berit Judin.
Alf Ragnar Olsen
Lønnsoppgjøret i staten:
Lavtlønte får minst i statsoppgjøret. Kari, Jamal og Gabrielle ved UiO vil si nei i uravstemningen
I lønnsoppgjøret i staten fikk de lavtlønte minst. Renholder Kari (64) og driftstekniker Jamal (60) mener fordelingen er urettferdig.
katharina@lomedia.no
– Det hadde vært rettferdig med et likt kronetillegg til alle. Da hadde folk blitt fornøyde, sier driftstekniker Jamal Bajja (60) ved Universitetet i Oslo (UiO).
I årets lønnsoppgjør kjempet Norsk Tjenestemannslag (NTL) for kronetillegg, men vant ikke fram.
Partene ble enige om prosentvise tillegg som gir lavtlønte minst lønnsøkning. Tilleggene varierer fra 1321 til 5753 kroner.
Renholder Kari Berit Judin (64) har ikke regnet på hvor mye hun får i lønnsøkning, men hun sier at i praksis blir det «ingenting».
– Jeg hadde forhåpninger om at vi skulle løftes fram. Vi hørte at vi gjorde en viktig jobb under pandemien. Jeg er ikke fornøyd med prosenttillegg, sier Judin.
• Forbundsleder Kjersti Barsok anbefaler å stemme ja til lønnsoppgjøret
Vil stemme nei på uravstemningen
NTL sentralt anbefaler medlemmene å stemme ja på uravstemningen, men lederen for NTL UiO kommer til å stemme nei.
Det samme vil Judin, Jamal og tillitsvalgt Gabrielle Tandberg (59) i eiendomsavdelingen ved UiO. Hun er glad for at styret i NTL UiO anbefaler medlemmene å stemme nei.
– Det er mye som er bra, men jeg mener at NTL sentralt ikke burde godkjent fordelingsprofilen. Det er mange der ute som er misfornøyd med at de lavtlønte får minst, sier Tandberg.
Fristen for å stemme på uravstemningen er 9. november.
– Ulikhetene i samfunnet øker, og prosenttillegg fører til større forskjeller. Som NTL-er kan jeg ikke gå god for fordelingsprofilen i oppgjøret.
Det er andre år på rad at de lavtlønte kommer dårligst ut.
De lavtlønte rammes dobbelt
Marit Martinsen Dahle ved Universitetet i Tromsø (UiT) Norges arktiske universitet er tillitsvalgt for rundt 100 renholdere, og mange av dem misfornøyde med oppgjøret.
– Ingen hadde reagert dersom alle statsansatte fikk 2500 kroner hver. Problemet er fordelingsprofilen, sier Dahle.
– Det er så trist at vi endte opp med prosenttillegg. Det blir bare 1600–1700 kroner til de lavtlønte.
Gjennomsnittslønna til en renholder med mange års erfaring og fagbrev ved UiT er 400 000 kroner. De aller lavest lønte har en årslønn på 388 600 kroner.
Ikke nok med at prosenttilleggene i oppgjøret rammer de lavtlønte ekstra hardt i år. På toppen av det får ansatte som tjener mindre enn 422 600 kroner en lavere prosentsats, 0,44 prosent. Til sammenligning får statsansatte med en årslønn mellom 430 500 og 566 700 en økning på 0,54 prosent.
Saken fortsetter under bildet.
IKKE FORNØYD: – Det er utrolig synd at man nok en gang «ofrer» de lavtlønte for å få til en likelønnsprofil, sier Marit Martinsen Dahle.
Ole Palmstrøm
Tromsø: De lavtlønte «ofres» for en likelønnsprofil
Flere renholdere har tatt kontakt med Dahle og sagt at de vil melde seg ut av NTL i protest mot årets oppgjør.
– Det er vanskelig å være tillitsvalgt i en slik situasjon. Jeg støtter jo renholderne, sier hun.
Ifølge Dahle er likelønnsprofilen generelt bra i oppgjøret, men ved UiT rammes likevel kvinnelig ansatte hardest.
– Vi har så mange lavtlønte kvinner. Det er utrolig synd at man nok en gang «ofrer» de lavtlønte for å få til en likelønnsprofil.
NTL sentralt forsvarer årets oppgjør
Fredrik Oftebro, 1. nestleder i NTL, er klar over at flere medlemmer er misfornøyde med resultatet i oppgjøret. Han holder likevel fast på valgene som ble tatt.
– Forhandlingsutvalget i LO Stat mente at helheten i oppgjøret er bra nok til at vi anbefalt å akseptere det selv om fordelingsprofilen ikke er i tråd med vårt krav, sier Oftebro.
Han understreket at det er et dilemma at LO Stat er eneste part i staten med en så tydelig lavlønnsprofil.
– En streik hvor LO Stat står alene gir en reell fare for enda flere tariffavtaler i staten. Det er ikke de lavtlønte tjent med, sier han.
Nestlederen håper ikke oppgjøret fører til at NTL mister medlemmer.
– Vi ønsker selvfølge at folk skal bli værende og mener at NTL ivaretar de lavtlønte i de sentrale og lokale forhandlingene, men jeg har også forståelse for frustrasjonen blant medlemmene.
Persondirektøren svarer
FriFagbevegelse spurte personaldirektøren i staten om hvorfor de valgte prosenttillegg og en lavere prosentsats på ansatte i de laveste lønnstrinnene. Dette er svaret vi fikk:
– Jeg er glad for at vi har kommet til enighet med partene om et lønnsoppgjør som både gir en god likelønnsprofil og som sikrer en reallønnsvekst for alle, skriver personaldirektør Gisle Norheim i en epost.
– Noen kan nok stusse over at vi har et noe høyere prosenttillegg på enkelte lønnstrinn. Grunnen til dette er at det på disse lønnstrinnene er flest kvinner. Derfor vil et ekstra tillegg på disse lønnstrinnene gi mer til kvinner, og dermed gir det en likelønnsprofil, skriver Norheim.
Saken fortsetter under bildet.
STATEN: Gisle Norheim mener årets oppgjør har en likelønnsprofil.
Ole Palmstrøm
Mest lest
TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.
Håvard Sæbø
Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden
Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.
Jan-Erik Østlie
Bekymret for Nav-brukere med hemmelig nummer: – Det er her den store fadesen kan ligge
HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.
Kai Hovden
Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden
Hovedstillitsvalgte Alexander Jordnes i montørklubben i Schindler fikk avskjed på dagen i november. Men hva har skjedd etterpå?
Leif Martin Kirknes
Alexander fikk avskjed på dagen. Det nektet kollegene hans å akseptere
LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.
Brian Cliff Olguin
Henning (28) er sjanseløs på boligmarkedet: – Det vi har i dag er Willochs arv, sier forsker
Privat
Ryszard har jobba i Norge i 13 år. No står han utan ei krone i inntekt
Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge
Ylva Seiff Berge
Maja og Simon har hatt redusert inntekt i ett år. Slik har det gått
Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.
Privat
Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring
Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)
Ola Tømmerås
LO glad for løsning for dagpendlere fra Sverige og Finland, men etterlyser kompensasjon
Illustrasjonsbilde
Anna Granqvist
Skal aldersgrensa for ansatte i staten økes? Nei, sier LO Stat
PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.
Katharina Dale Håkonsen
Hjemmekontor-reglene er 20 år gamle. Nå krever LO fornyelse
Framtidsscenario: – Vi har fått dublert utstyret vårt. Jeg har mistanke om at normalsituasjonen vil være mer hjemmekontor etter pandemien også, sier Ingvild Vaggen Malvik.
Ole Palmstrøm
450 ansatte i Riksrevisjonen fikk en egen norm for hjemmekontor
Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.
Helge Rønning Birkelund
240 ansatte fikk permitteringsvarsel. Slik klarte bedriften å beholde alle
FANEMARKERING: – Selv om det nå er åpnet for at svenske dagpendlere kan komme på jobb i Norge, er ikke dette over, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.
Helge Rønning Birkelund
Grensene åpnet for svenske dagpendlere, men månedslønna er tapt inntil norske myndigheter bestemmer noe annet
IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.
Morten Hansen
Verkstedarbeiderne i Lodalen vet ikke om jobbene blir flyttet: – Vi har veldig lite vi skulle sagt
Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.
Anita Arntzen
Da Kristin fant ut at datteren ble mobbet, kjørte hun rett hjem og ringte læreren: – Det skulle jeg ikke ha gjort mens jeg var så sint
Joakim Ahlström (t.h.) betaler skatt og ville fått sykepenger eller ledighetstrygd hvis han var syk eller ledig. Men han kan ikke få dekket tapt inntekt.
Helge Rønning Birkelund
Joakim mistet en månedslønn da grensen ble stengt: – Reglene er like for alle, svarer regjeringen
Koronapandemien har satt flere utfordringer for arbeidslivet på spissen, mener Venstres Terje Breivik.
stortinget.no
Dagens arbeidsmiljølov er overmoden for endring, mener Venstre
Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.
Jan-Erik Østlie
Støre er bekymret for folkehelsen. Jo mer Ap-lederen snakker med fagfolkene, jo mer uroet blir han
Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken
Martin Guttormsen Slørdal