Katharina Dale Håkonsen (tekst)

katharina@lomedia.no

– Jeg er glad vi kom i havn. Forhandlingsrunden var vanskelig. Utgangspunktet var krevende. Vi trengte virkelig hjelp fra mekleren, sier leder Kjersti Barsok i Norsk Tjenestemannslag (NTL) på telefon.

Det er torsdag formiddag 15. oktober, og NTL-lederen har vært våken i over et døgn. Sammen med resten av forhandlingsdelegasjonen fra LO Stat har hun de siste tre dagene sittet i mekling om lønnsoppgjøret for de ansatte i staten. Seks timer på overtid ble partene enige.

– Vi var opptatt av å få ut penger, men lette også etter andre løsninger fordi det var lite penger å hente, sier hun.

Staten åpnet forhandlingene i starten av september med å tilby null kroner.

Glad for klimaprofilen

Barsok gleder seg over at partene kom til enighet om tiltak som vil ha langsiktig virkning.

– NTL hadde ambisjoner om en klimaprofil på oppgjøret. Det har vi klart, sier hun.

«Partene i staten er enige om at dersom Norge skal nå FNs bærekraftsmål, må staten gå foran, og alle statlige virksomheter må bidra,» heter det i den nye avtalen.

– Det er kjempebra, veldig viktig og noe jeg gleder meg til å jobbe videre med. Mange tillitsvalgte har ønsket seg signaler om dette. Nå kan de bruke tid til å jobbe med klimamål lokalt på arbeidsplassene, sier Barsok.

Hun viser også til at avtalen inneholder et punkt om viktigheten av et likestilt arbeidsliv. Hovedsammenslutningene i staten og personaldirektøren i staten skal diskutere dette minst en gang i året.

– Partene må delta, først da kan det bli skikkelig trøkk i arbeidet for likestilling og mot diskriminering, sier hun.

Skuffet over staten

Mangelen på god og fullstendig statistikk har vært et problem i det statlige tariffområdet de siste årene. Natt til 15. oktober ble partene enige om at staten skal «framskaffe statistikk som gir partene tall- og statistikkgrunnlag for å kunne ivareta og utvikle» lønnssystemet, står det i riksmeklerens møteprotokoll.

– Det var viktig å få på plass for framtidig lønnsoppgjør, sier Barsok.

NTL-lederen trekker også fram en annen løsning som vil få langsiktig virkning. Hun henviser til «samtidig kravoverlevering i lokale forhandlinger» som betyr at både arbeidsgiver og fagforeninger legger fram sine krav samtidig dersom en av partene krever det.

– Det vil bidra til bedre forhandlingsprosesser lokalt og mer likeverdighet mellom partene. Det er viktig for våre tillitsvalgte og for forhandlingsklimaet.

– Hvor fornøyd er du på en skala fra én til ti?

– Det vil jeg ikke svare på. Nå må resultatet synke inn. Jeg vil også høre på reaksjonene der ute.

Men en ting er Barsok misfornøyd med, og det er at staten ikke vil gi lavtlønte et lønnshopp. Lønna i staten varierer fra 301 600 kroner til
1 313 200 kroner i året. De med lavest lønn fikk 1321 kroner mer å rutte med i årets oppgjør. Ansatte på toppen økte lønna med 5753 kroner.

– Jeg er skuffet over at staten og flere av partene ikke gir et ekstra løft til de med lavest lønn. Det er et samfunnsansvar som staten bør ta.

Resultatet skal ut på uravstemning blant medlemmene i forbundene i LO Stat. Kjersti Barsok anbefaler dem å stemme ja.