Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

NTLs landsstyre debatterte denne uka resultatet i tariffoppgjøret i staten, som skal på uravstemning. Misnøyen er tydelig på profilen på lønnsoppgjøret, der de lavest lønte fikk mindre enn de andre.

Det samme skjedde i fjor, og flere av de tillitsvalgte i NTLs landsforeninger mener dette ikke kan fortsette. Et likt kronetillegg, som er den beste måten å løfte de lavest lønte på, har ikke vært gitt på lang tid. Flere tillitsvalgte spør seg nå om samarbeidet med YS og Unio er den riktige strategien for å nå målet om å minske lønnsforskjellene i staten.

Bakgrunn: Dette ble partene i statsoppgjøret enige om

Anbefaler «nei»

Leder Natalia Zubillaga ved NTL Universitetet i Oslo vil takke nei til tilbudet:

– Styret i NTL UiO anbefaler et «nei». Vi må være krystallklare på hvilken politikk vi står for. Dette oppgjøret representerer en profil vi ikke kan stå inne for, sier Zubillaga.

Hun synes det var bra at det faktisk ble et tillegg og at det ikke ble lokale forhandlinger men et generelt tillegg.

– Men jeg kan ikke legge skjul på at jeg er svært misfornøyd med at tillegget nok en gang blir gitt som prosent på hele tabellen. Det betyr at de som har minst skal få minst, oppsummerer hun.

Medlemmene som driver med renhold og drift på universitetet har vært avgjørende for at universitetet har kommet seg igjennom månedene med korona, og Zubillaga er misfornøyd med at de ikke fikk noen anerkjennelse i form av lavlønnsløft eller kronetillegg.

– Vi ser at arbeidsgiver ikke tar ansvar for de lavtlønte, og vi vet at i denne kampen står vi ganske alene. Vi må diskutere hvordan vi skal få gjennomslag for vår politikk framover, sier hun.

Dramatisk uravstemning: Under 100 stemmer avgjorde bussoppgjøret. Nå får sjåførene ny lønn

(Saken fortsetter under bildet)

Natalia Zubillaga, NTL UiO.

Jan-Erik Østlie

Vanskelig å få gjennomslag

Leder Marit Marthinsen Dale i NTL Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, fortalte at det er 108 medlemmer som tjener under 400.000 kroner i foreningen. De sakker akterut i år.

– Jeg skjønner at vi må inngå kompromiss. Men nå begynner det snart å bli nok. LO Stat må få gjennomslag. Når skal dette stoppe? Spør hun.

Leder Stina Baarne Hassel i NTL Forsvar synes elementer i avtalen som samtidig overlevering av krav, kilmaambisjoner og at det ikke ble lokale forhandlinger er bra. Men hun begynner også å få nok av prosenttillegg:

– Jeg kan ikke si at jeg er skuffa over fordelinga, for den var som forventa. Det er vanskeligere og vanskeligere å forsvare at de som tjener mest rykker ifra. Det viser seg vanskelig å få gjennomslag for kjernen i vår politikk. Men vi har prinsipper vi må være villige til å kjempe for. Om vi ikke får gjennomslag for å løfte de lavtlønte, må vi til slutt sette makt bak kravet, selv om vi ikke får støtte fra de andre hovedsammenslutningene, sa hun.

Vekterstreiken: På 18 år har vekterne kun fått seks kroner ekstra for å jobbe natt og helg

(Saken fortsetter under bildet)

Stina Baarne Hassel, NTL Forsvar.

Ole Palmstrøm

Vurdere samarbeid

Sturla Søpstad i NTL NTNU er fornøyd med det som ble oppnådd på likeverdighet i forhandlinger, innsyn og tekst om klima. Men han forteller om rundt 250 lavtlønte medlemmer som er svært skuffa etter årets oppgjør.

– Vi skal være fagforeninga som slåss for lavtlønte og likelønnsprofil. Vi ser at vi ikke får gjennomslag for vår profil på tilleggene. Kan vi fortsette med samarbeidet med YS og Unio? Hvordan kan vi jobbe for å få bedre støtte? Spør Søpstad.

Leder Ingvild Vaggen Malvik i NTL Riksrevisjonen kommer ikke til å anbefale «nei», selv om hun heller ikke er fornøyd med resultatet.

– Jeg jubla heller ikke over resultatet, men jeg forstår det. Jeg er redd vi vil møte liten forståelse om vi takker nei til oppgjøret. I NTL Riksrevisjonen har vi en tradisjon for at den enkelte får avgjøre spørsmålet om uravstemning selv, sier hun.

Øyvind Bakke Reier i NTL Universiteter og høgskoler konstaterer at heller ikke i år ble det viktigste kravet, om kronetillegg, innfridd.

– Våre krav er hjertet i organisasjonen vår. Er det riktig å streike nå? Om ikke hjertet slår, stopper kroppen. Vi må ta en diskusjon om tida framover, når krav om å løfte de lavest lønte virker umulig å få igjennom. Det blir viktig framover, sier han.

Oversikt: Her er resultatene i lønnsoppgjøret så langt

Barsok: Vi kjemper for de lavest lønte

NTL-leder Kjersti Barsok oppsummerte debatten med å takke de tillitsvalgte for ærligheten.

– Det overrasker meg at staten viser så lite samfunnsansvar og ansvar for de lavtlønte arbeidstakerne sine. Det skal ikke være noe tvil om at NTL og LO Stat kjemper for de lavest lønte. Det er derfor vi med rak rygg kan gå ut og si at vi er skuffa over profilen, men likevel ser en helhet som er god nok til å anbefale resultatet, sier Barsok.

Hun minner også om at dagens situasjon hvor medlemmene i LO Stat, YS Stat, Unio og de uorganiserte omfattes av samme avtale gir dem fordeler.

Hun påpeker også at å anbefale å stemme «nei» som et signal om misnøye er noe ganske annet enn konsekvensene om det skulle bli et «nei»-flertall i uravstemningen.

Barsok er enig i at NTL må diskutere hvordan forbundet skal få enda bedre gjennomslag framover.

– Jeg ser fram til et samarbeid med dere om hvordan vi skal lykkes enda bedre neste runde. Vi sentralt greier ikke den jobben alene, så vi må sammen legge en strategi videre, sier Barsok.

Fått med deg dette? 350.000 dagpengemottakere går glipp av feriepenger

(Saken fortsetter under bildet)

RAK RYGG: NTL-leder Kjersti Barsok sier de slåss for de lavtlønte hele meklingen, og kan stå med rak rygg.

Ole Palmstrøm

– Vi sto alene til slutt

LO Stat-leder Egil André Aas sier han skjønte tidlig at kravet om et likt kronetillegg kunne bli vanskelig å få igjennom.

– Vi slet med å få støtte til dette, fordi statens målbilde sier «prosenttillegg», samt at de andre på vår avtale gikk for prosentfordeling, oppsummerte han.

Aas syns det var bra de fikk en liten likelønnsprofil på tilleggene, men er ikke helt fornøyd.

– Dere vet like godt som meg hvor vanskelig det er å akseptere et slikt resultat. Men sannheten er at vi sto alene til slutt, sier han.

Dermed var spørsmålet i forhandlingsutvalget om dette var til å leve med, og om LO Stat skulle streike midt i en pandemi.

– Det ble en god diskusjon i forhandlingsutvalget, og det var et samla utvalg som til slutt sa ja. Vi mener altså resultatet samla sett er akseptabelt, sier Aas.

Han sier det vil bli gjort en evaluering av dette oppgjøret, og han peker på statens rolle som arbeidsgiver.

– Nå er det på sin plass at staten svarer på hvorfor de har et målbilde som sier prosent. Det betyr jo at de som har mest skal få mer og de som har minst skal få mindre. Dette må vi utfordre dem på i neste oppgjør og også foran stortingsvalget. For jeg tror jo det er noen i det politiske baklandet som gir disse føringene, sier han.

Posten Norge sa opp for mange: – På det verste var det så ille at folk kom gråtende til meg

– Dette kan vi ikke leve av på sikt

Aas varsler også en gjennomgang av samarbeidet med YS og Unio.

– Siden 2016 har vi vært opptatt av samarbeidet med de to andre på vår avtale. Vi har prøvd å tilrettelegge og ivareta en balanse for å kunne stå sammen inn i oppgjørene. Noe jeg er sikker på at alle tjener på. Men jeg registrerer at samarbeidet har blitt vanskeligere på enkelte områder, sier han.

Til FriFagbevegelse sier Aas at han forstår bekymringene som kom fram under debatten i NTL-landsstyret om dette samarbeidet.

– Som noen her påpeker: kanskje skal vi begynne å tenke litt mer på oss selv? Det er et legitimt spørsmål. Jeg har ikke svaret. For da foregriper jeg diskusjonen forhandlingsutvalget skal ha i etterkant av tariffoppgjøret, men dette er en av de tingene vi må diskutere, sier han.

Aas er tydelig på at denne usolidariske måten å fordele lønn på ikke kan fortsette.

– Om vi skal fortsette på denne galeien, går det på bekostning av noen. Nemlig de som er lavest på A-tabellen vår. Det kan vi ikke leve med på sikt, sier han.

GJENNOMGANG: LO Stat-leder Egil André Aas sier de skal gå igjennom samarbeidet med YS og Unio i etterkant av tariffoppgjøret.

Eirik Dahl Viggen