Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Morten Hermansen (60) blei ulovlig sagt opp i 2024. Da han tok arbeidsgiveren til retten, kunne han også fortsette i jobben og beholde lønna si.

Hvis han ikke hadde fått stå i jobben, kunne han mista en hel årslønn.

Hermansen kaller Høyres forslag forkastelig.

Flere faste stillinger

Hvis du blir sagt opp og er uenig i oppsigelsen, har du rett til å kreve forhandlinger.

Du kan da stå i stillinga di til saken er avgjort, uavhengig om den varer lenger enn oppsigelsestida. Det står i arbeidsmiljøloven.

Det samme gjelder hvis du mener at oppsigelsen er ugyldig og du tar arbeidsgiveren din til retten.

Retten til å beholde jobben fram til oppsigelsessaken er ferdig, er en del av det sterke stillingsvernet vi har i Norge.

Det er denne retten Høyre nå foreslår å fjerne. De mener det vil føre til flere faste stillinger.

Gikk til retten

Hermansen er konserntillitsvalgt for Handel og Kontor (HK) i klesbutikkonsernet til Voice. De står bak kleskjeder som Match, Vic og Boys of Europe.

Etter over 20 år som tollansvarlig i Voice, blei han i 2024 sagt opp etter å ha varsla om seksuell trakassering på vegne av et HK-medlem på jobben.

Det fant ikke Hermansen seg i. Han saksøkte arbeidsgiveren.

Omtrent et år seinere falt dommen. Det blei full seier til Hermansen.

Hermansen fortsatte i jobben som tollansvarlig gjennom hele prosessen

– Det betydde mye for meg. Hadde jeg ikke fått beholde jobben, hadde det betydd et helt år uten lønn, det er rundt 650.000 kroner, sier han til LO-Aktuelt.

– Hvilke konsekvenser hadde det hatt for deg hvis du ikke hadde fått stå i jobb?

– Da måtte jeg vurdert å selge leiligheten og bilen min, sier Hermansen.

Har du blitt sagt opp? Dette er reglene

«Angrep på arbeidstakerne»

Høyre-forslaget er en del av et større dokument med forslag til partiets landsmøte 13. til 15. februar.

Her foreslår et utvalg politikere fra partiet en rekke endringer som vil få konsekvenser for arbeidslivet.

LO-leder Kine Asper Vistnes mener Høyres liste med forslag er et angrep på arbeidstakerne.

Redde for å ansette fast

Anna Molberg er ansvarlig for arbeidspolitikken til Høyre. Hun sier at tilbakemeldinger fra bedrifter i ulike størrelser er grunnlaget for forslaget.

– Er tanken at det er enklere å ansette i faste stillinger, hvis det er enklere å si opp de ansatte?

– Vi mener dette vil fjerne frykten blant arbeidsgivere for å satse og ansette folk i faste stillinger, sier Høyre-politiker Anna Molberg til LO-Aktuelt.

Stillingsvernet kan være et hinder for å få fast jobb, mener Høyres Anna Molberg

Kasper Holgersen

Høyre ønsker å gjøre oppsigelsesprosesser mer effektive. Særlig i mindre bedrifter kan stillingsvernet være til hinder, mener Molberg.

– Bedrifter kan risikere å betale lønn i flere år fram til rettsprosessen er ferdig, selv om nedbemanninga var godt og saklig begrunna, sier hun.

– Arbeidsgiver er den sterke part i en oppsigelsessak. Vil ikke dette styrke deres posisjon ytterligere?

– Alle vil nok ikke være enige i premisset. Mange arbeidsgivere, spesielt de små, vil oppleve det motsatte. De tør ikke satse på faste stillinger fordi det er så bindende, sier Molberg.

Høyre-politikeren understreker at de ikke vil fjerne retten til å stå i stilling under en oppsigelsessak helt, men at arbeidstaker må få tommel opp av en domstol for å få lov til det.

– Så lenge man kan få en rask avgjørelse fra domstolen, mener jeg rettssikkerheten til de ansatte er bevart. Vi støtter enhver rett til å angripe en oppsigelse fra arbeidsgiver, hvis man mener den ikke er saklig.

Ifølge arbeidsmiljøloven kan allerede retten avgjøre at en ansatt ikke skal få fortsette i stillinga si under oppsigelsessaken, etter krav fra arbeidsgiver.

– Forkastelig

Voice-tillitsvalgt Morten Hermansen reagerer på at Høyre vil svekke rettighetene til de ansatte for å gjøre systemet mer fleksibelt for arbeidsgiverne.

– Dette forslaget syns jeg er helt forkastelig. Det er arbeidstaker, ikke arbeidsgiver, som er den svake part under en oppsigelse.

Han er bekymra for at det blir enklere for arbeidsgivere å si opp ansatte.

– Samtidig trur jeg færre vil klare å stå i en vanskelig oppsigelsessak, hvis de mener de er ugyldig sagt opp.

Hermansen var i slutten av 50-åra da han blei sagt opp.

– Det er ikke bare å skaffe en ny jobb når man er en eldre arbeidstaker. Og hva skjer med AFP-en, spør han.

Ansatte med tariffavtale på jobben kan få ekstrapensjonen avtalefesta pensjon (AFP) fra de fyller 62 år.

Men for å få pensjonen kan man ikke være mer enn 26 uker uten jobb i løpet av de siste 3 åra før uttak. Det kan være snakk om over én million kroner i tapt pensjon.

– Vi kan ikke ha et arbeidsliv styrt av arbeidsgiverne og høyresida. Før neste valg må folk tenke seg nøye om, avslutter Hermansen.