Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

Høyre skal stake ut en ny politisk kurs og velge ny ledelse. Det skjer på partiets landsmøte 13.–15. februar.

Det betyr forslag om å revidere hele arbeidsmiljøloven, ta vetomakt fra de store fagforeningene og kutte i fagforeningsfradraget – for å nevne noe.

Årsak: Fjorårets krisevalg og Erna Solbergs ønske om å fratre som Høyre-leder etter 21 år.

På landsmøtet i februar skal Høyre også vedta to storresolusjoner om «Omstilling» og «Skole».

FriFagbevegelse har sett nærmere på Høyres politikk for arbeidslivet. 

– Helt overordnet handler det om å løsne skruen i arbeidsmiljøloven, sier Anna Molberg, arbeidspolitisk talsperson i Høyre.

– Det er jo ikke snakk om å frata arbeidstakerne rettigheter eller innskrenke makten til fagbevegelsen. Det er jo snakk om å bare ha den på et nivå som er mer nært og mer lokalt.

Endrer arbeidsmiljøloven 

Molberg avviser at en mer «moderne og fleksibel» arbeidsmiljølov, som er «bedre tilpasset dagens arbeidsliv», vil svekke arbeidstakernes vern og rettigheter til fordel for arbeidsgiverne og styringsretten.

Her er noe av det Høyre vil gjøre:

• Gjennomgå arbeidsmiljøloven for å forenkle og oppdatere loven til behovene i dagens arbeidsliv.  

• Fjerne vetoretten i arbeidsmiljøloven for store fagforeninger.  

• Øke adgangen til å inngå avtaler om alternative turnusordninger slik at man kan velge mellom flere arbeidstidsordninger.  

• Fjerne retten til å stå i stilling ved oppsigelse og krav til å ha verneombud for virksomheter med få ansatte for å gjøre det lettere for små bedrifter.  

– Mer fleksibilitet er et stikkord. Og da kan vi jo for eksempel vise til forslaget om å fjerne vetoretten for store fagforeninger, sier hun.

Forslaget om å fjerne vetoretten til det som i arbeidsmiljøloven heter fagforeninger med innsigelsesrett, har til hensikt å flytte makt fra foreningene sentralt til klubbene lokalt.

Det er på den enkelte arbeidsplass de vet hvordan deres egne behov best kan dekkes, mener hun.

Høyres Anna Molberg aviser at partiets forslag vil svekke arbeidstakernes vern og rettigheter.

Kasper Holgersen

Løsning på arbeidsplassen

– Dette er gjennomgående i arbeidsmiljøloven. Det er en del rettigheter, som arbeidstidsordninger og adgang til innleie av arbeidskraft, som krever godkjenning av fagforening sentralt. I praksis er dette i de fleste tilfeller LO, sier Molberg.

– Det må være mye bedre at man løser dette på den enkelte arbeidsplass istedenfor for at store fagforeninger griper inn i de lokale forhandlingene. 

Og muligheten til å velge friere blant flere ulike arbeidstidsordninger, handler om å tilpasse mulighetene arbeidstakerne og arbeidsgiverne har til å jobbe slik et passer best for dem, ifølge Høyres arbeidslivspolitiske talsperson.

– Arbeidsgiverne ber om en mer innholdsrik verktøykasse som gir bedre muligheter til å få kabalen til å gå opp, framholder hun.

– Noen arbeidstakere er i en fase av livet hvor det kanskje passer godt å jobbe i lengre strekk for så å ha lengre friperioder, mens andre sliter med tidsklemma, sier Molberg.

Hun sier at Høyre får tilbakemeldinger fra næringslivet og helsevesenet. De opplever at arbeidstidsreguleringene og arbeidsmiljøloven generelt er ganske rigid og ikke tilpasset det moderne arbeidslivet med de behovene vi har i dag, ifølge Molberg.

Hun mener ikke at Høyres forslag om store endringer i arbeidsmiljøloven handler om et frislipp eller tar bort innflytelse fra arbeidsplassene.

Sykelønnsreform

Høyre har en ny politikk for å redusere sykefraværet. Dette vil partiet:

• Gjøre gradert sykemelding til hovedregelen, med unntak for de som åpenbart ikke kan jobbe

• Evaluere og ta initiativ til en reform av sykelønnsordningen i samarbeid med partene i arbeidslivet

• Gjennomgå alle diagnosekategorier for sykmelding og skjerpe adgangen til å sykmelde på flere områder

• Fastleger må gjøre en arbeidsevnevurdering i hver enkelt sykemelding

• Gjennomgå takstsystemet for fastlegene for å sikre bedre oppfølging av langtidssykmeldte og hyppigere bruk av alternativer til sykemelding

Fjerne fagforeningsfradraget

Høyres politikk er å redusere fagforeningsfradraget fra regjeringens 8700 kroner til 3850 kroner.

Beløpet er det fradraget var på i 2021 da Erna Solberg (H) fikk avløsning som statsminister.

Anna Molberg ønsker i en dissens å støtte opp under trepartssamarbeidet, men fjerne fradraget for kontingent til fagforening og arbeidsgiverorganisasjon og omprioritere midlene til å gi skattelette til alle som er i arbeid.

Et fagforeningsfradrag senker skatten og gjør det billigere å være organisert. Valgløftet til regjeringen er å jekke opp fradraget til minst 10.000 kroner innen 2029.

Kutt i byråkrati

Høyre ønsker å forbedre måten Norge styres på.

Et av tiltakene er en kraftig reduksjon av regelbyrden i byråkratiet og dermed størrelsen på direktorater, statlige foretak og offentlige etater.

Høyres ambisjon er minst fem prosent færre administrative årsverk i offentlig sektor.

Høyre vil også flytte flere statlige arbeidsplasser ut av Oslo til andre byer der det er grunnlag for å bygge sterke fagmiljøer og levere tjenester til en lavere kostnad.

Andre forslag er reformere exit-skatten for å lokke investorer tilbake til Norge og få flere i arbeid ved å gi flyktninger lov til å jobbe, selv om søknad om opphold ikke er avklart.