Linn varslet om ulovlig tvang og ble sagt opp

Cathrine Kahrs

cathrine@lomedia.no

Martin G. Slørdal (foto)

Før hun starter i den nye jobben, gleder Linn Catalina Brevikaas Ertsås seg til å kunne ta med beboerne i bofellesskapet ut på tur og ulike aktiviteter.

Som helsefagarbeider har hun i flere tidligere jobber måttet «shoppe» vakter for å spe på deltidsstillinger.

Nå føler Ertsås at hun har skutt gullfuglen med en 100 prosent fast stilling ved den tilrettelagte boligen for psykisk utviklingshemmede i Inderøy kommune i Trøndelag.

Men når første arbeidsdag kommer 1. august i fjor, merker hun fort at ikke alt er som hun har sett for seg på den nye arbeidsplassen.

Stolt av yrket sitt

Et par år tidligere har Ertsås flyttet til Trøndelag fra Drammen. Helsefagarbeideren har mange års erfaring fra helsevesenet, både fra Østlandet og Steinkjer.

– Jeg elsket jobben min og hadde så yrkesstolthet da jeg flyttet hit. Helsefagarbeid var liksom en del av min identitet, sier Ertsås, som er medlem av Fagforbundet.

Hun har alltid vært opptatt av faglighet, av at ting skal gjøres etter boka.

På tidligere arbeidsplasser var det en tydelig forventning om at de ansatte skulle melde avvik, hvis noe ikke var som det skulle.

– Den hadde jeg på en måte fått intravenøst i kroppen, forteller hun.

Begynner å stille spørsmål

Blant annet vet hun fra da hun jobbet med psykiatri, at det er strenge regler for å bruke tvang mot pasienter eller beboere.

Dette har hun i bakhodet når hun oppdager hvordan ulike ting gjøres på hennes nye arbeidsplass.

For eksempel låses mat, brus og bankkort til forskjellige beboere inn, sånn at de ikke har fri tilgang til eiendelene sine.

– Så tenker jeg «er det lov»? sier Ertsås.

Skal ha vedtak om tvang

Ifølge helse- og omsorgstjenesteloven kan ikke ansatte bruke tvang og makt overfor psykisk utviklingshemmede personer uten et vedtak.

Vedtaket skal være godt begrunnet, og kan bare gjelde for inntil tolv måneder om gangen.

Et tiltak kan defineres som tvang eller makt selv om brukeren ikke gjør motstand mot det.

Dette gjelder dersom det er så inngripende at en person normalt ville ha motsatt seg det.

Det skriver Helsedirektoratet i et rundskriv om bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemming.

«Å låse inn mat, drikke, godteri, tobakk, datamaskin mv., eller på annen måte oppbevare slike ting utenfor personens rekkevidde i kortere eller lengre perioder, må dermed regnes som tvang eller makt uavhengig motstand», står det i rundskrivet.

Linn Catalina Brevikaas Ertsås er kjent med disse reglene.

Hun begynner etter hvert å stille spørsmål ved praksisen med å låse inn beboernes ting, og etterlyser vedtak om tvangen hun mener foregår.

Hun reagerer også på andre tiltak overfor beboere som hun mener er uforsvarlige, og det hun mener er brudd på taushetsplikt og personvern.

Blir ikke hørt

Ertsås forteller at hun først forsøker å ta opp bekymringene sine direkte med kollegaer og i møter på arbeidsplassen. Men hun opplever at hun ikke blir hørt.

Isteden sier Ertsås at hun får beskjed om at det er sånn de alltid har gjort det på arbeidsplassen.

Forskjellige omstendigheter gjør at Ertsås må forholde seg til flere ulike ledere i løpet av tiden hun er ansatt ved bofellesskapet.

– Det var på en måte ikke noen fungerende leder der, sier Ertsås.

Inderøy kommune har fått tilbud om å svare på påstandene som kommer fram i denne artikkelen. De har ikke ønsket å kommentere innholdet.

Skriftlige varsler

Derfor begynner hun å melde avvik i det digitale avvikssystemet på jobb når det ikke skjer noen endring i det hun reagerer på, forteller Ertsås.

Hun sender også e-poster til blant andre kommunalsjefen. 

LO-Aktuelt har sett flere av avvikene Ertsås meldte, men ikke alle. Noen er isteden referert til i e-postutvekslinger som vi har sett.

Vi har også sett flere varsler til Statsforvalteren fra høsten og vinteren 2024 om bofellesskapet, både anonyme og i Ertsås sitt navn.

Det første avviket som er nevnt i e-postene vi har sett, skal Ertsås ha sendt omtrent tre uker etter at hun startet i jobben.

Blir sykmeldt

Dette blir starten på et mange måneder langt mareritt for Ertsås, der hun ender med å bli sagt opp fra jobben ved bofellesskapet.

Avviksmeldingene hun sender, gjør at hun raskt merker at hun blir upopulær på arbeidsplassen, sier Ertsås.

Etter bare tre og en halv uke i jobben, blir hun sykmeldt første gang.

– Hvis noen hadde fortalt meg at jeg kom til å få alvorlige søvnvansker, dårlig matlyst, angst og være livredd for å gå ut og møte folk, så tror jeg faktisk aldri jeg hadde vurdert å varsle, sier hun i dag.

«Svært stor forverring av arbeidsmiljøet»

Inderøy kommune bekrefter at varslene skapte mye uro på arbeidsplassen.

I sin skriftlige begrunnelse for at Ertsås senere blir sagt opp, stiller kommunen spørsmål ved fremgangsmåten hennes.

Flere kollegaer er uenige i noen av opplysningene som kommer fram i noen av avviksmeldingene.

«Dette har medført en svært stor forverring av arbeidsmiljøet», skriver kommunalsjef for helse og omsorg, Elin Vinje, i begrunnelsen. 

Siv-Laila varsler om fryktkultur: – Jeg kunne ikke sitte med det jeg vet

Trodde hun skulle få ros

Når Ertsås i dag sitter ved kjøkkenbordet sitt med alle papirene fra varslingssaken, tenker hun at hun gjorde det rette ved å si ifra.

Selv om det ble mange avviksmeldinger.

– Jeg kunne sikkert ha sendt noen mindre. Men det var ikke en leder der. Jeg var desperat. Jeg måtte stoppe dette, for jeg klarte ikke å gå på jobb der, sier Ertsås.

– Tenker du at det var alvorlige varsler?

– Jeg tenker det var alvorlige varsel der det bare kunne endres litt på noen tiltak, så var det greit. Jeg trodde jeg skulle få ros for det, sier hun.

Ertsås sa ifra på flere måter, blant annet gjennom avviksmeldinger og på e-post.

Martin Guttormsen Slørdal

Gir seg ikke

Selv om hun fortsetter å være delvis sykmeldt utover høsten 2024, gir ikke Ertsås seg. Hun sender flere avviksmeldinger og e-poster om det hun mener er uforsvarlig.

Blant annet tar hun på ny kontakt med kommunalsjefen for helse og omsorg. Der tar hun igjen opp det hun mener er ulovlig bruk av tvang mot beboerne.

Hun nevner at hun har snakket med Statsforvalteren, og ber om hjelp.

Bofellesskapet «trenger hjelp for å bli bedre. Men jeg kan ikke føle å stå alene der», skriver Ertsås i e-posten.

Til svar får Ertsås at hun ikke har tatt til etterretning at hun skulle ta opp faglige diskusjoner i personalgruppen og på personalmøter.

Ertsås skriver så at hun har tatt opp problemstillingene med dem det gjelder.

«Men når man ikke kommer noe videre vei, hvem skal det tas med videre da?» skriver hun tilbake.

Sjokket i innboksen

Dette skjer den 7. oktober 2024.

Nøyaktig én uke senere står Linn Catalina Brevikaas Ertsås klar til crossfit-time på sitt faste treningssenter hjemme i Steinkjer.

På mobilen tikker det inn en melding fra Digipost om et brev fra Inderøy kommune.

«Innkalling til drøftingsmøte etter arbeidsmiljøloven §15-1». «Vi vurderer å avslutte ditt arbeidsforhold ved oppsigelse», leser hun fra skjermen.

«Hva er det jeg har gjort?», lurer hun.

Ertsås gjennomfører treningstimen, men føler seg svimmel og kvalm og klarer ikke å gjøre øvelsene riktig.

Etterpå sender hun melding til en venninne, som ber henne kontakte hovedtillitsvalgt i Fagforbundet umiddelbart.

Meldingen om at arbeidsgiver vurderte å si henne opp tikket inn på mobilen i fjor høst.

Martin Guttormsen Slørdal

Oppsigelsen

Ertsås ber en tidligere kollega som hun er trygg på, bli med på drøftingsmøtet 18. oktober.

Hun har også med seg hovedtillitsvalgt for Fagforbundet Inderøy.

Arbeidsgiver stiller med advokat.

Under møtet får Ertsås blant annet beskjed om at hun er vanskelig å samarbeide med, forteller hun.

Noen uker senere får hun oppsigelsen i posten.

Mistenker gjengjeldelse

Etter at hun har blitt sagt opp, begynner ballen å rulle i Fagforbundets maskineri.

Kari Stensås ved forbundets kompetansesenter i Midt-Norge får saken til Ertsås på sitt bord.

– Jeg tenkte at her har vi et medlem som virkelig står opp for brukeren. Jeg reagerte på det hun sa om tvang og makt og tenkte at sånn skal det ikke være, forteller seniorrådgiver Stensås.

Når hun setter seg inn i saken, dukker det opp ett ord i tankene hennes: gjengjeldelse.

– Linn varslet om kritikkverdige forhold. Det gjorde hun allerede i prøvetid. Hun fikk en negativ reaksjon på varselet. Enhver negativ reaksjon på et varsel kan være gjengjeldelse, forklarer Stensås.

Gjengjeldelse etter varsling på arbeidsplassen er ulovlig, ifølge arbeidsmiljøloven.

Eksempler på gjengjeldelse kan blant annet være endrede arbeidsoppgaver, redusert ansvar, utfrysing, mobbing eller oppsigelse.

Når Ertsås før høre hva Stensås mistenker, begynner hun å google.

Når hun leser om gjengjeldelse, opplever hun det som å lese om seg selv. 

– Jeg kjente at jeg måtte kaste opp da jeg leste om det, forteller hun.

Ny ordning: Varslere skal få bedre beskyttelse mot gjengjeldelse

Kommer ingen vei

Ertsås krever forhandlinger med arbeidsgiver og en begrunnelse for oppsigelsen.

Der står det blant annet at «du synes å ha tatt en rolle som ikke er gitt deg. Det er videre gitt beskrivelser om at du oppleves som arrogant, lite samarbeidsvillig og skaper både en uro som nevnt både blant andre ansatte og brukere».

I begrunnelsen kommer det også fram at flere ansatte skal ha meldt avvik mot Ertsås.

I slutten av november 2024 er Kari Stensås fra Fagforbundets kompetansesenter med på et forhandlingsmøte med kommunen.

Men Ertsås og forbundet kommer ingen vei.

Mørke tanker

Etter forhandlingsmøtet med arbeidsgiveren er Linn Catalina Brevikaas Ertsås langt nede.

Opplevelsen av å ikke være ønsket på arbeidsplassen, gjør at hun begynner å tvile på om hun er egnet til å jobbe i helsevesenet.

– Yrkesstoltheten min bare ramla fullstendig. Jeg var helt knust.

Hun begynner å mistro alle gode tilbakemeldinger hun har fått tidligere på jobben hun har gjort som helsefagarbeider.

Hun forteller at hun i ettertid har fått behandling for panikkangst og symptomer på PTSD. Hun har meldt dette som yrkesskade hos Nav.

Ved hjelp av familien, venner og støtte fra andre varslere hun kommer i kontakt med, klarer Ertsås likevel å holde seg oppe. Hun tvinger seg på crossfit-trening og går turer langs fjorden i Steinkjer.

I desember 2024 får hun seg en ny deltidsjobb som helsefagarbeider ved et privat sykehjem i Steinkjer.

Å gå turer var noe av det som hjalp Ertsås i en vanskelig periode etter at hun ble sagt opp. 

Martin Guttormsen Slørdal

Helomvending

I januar i år sender LOs advokat Karl Inge Rotmo inn søksmål mot Inderøy kommune på vegne av Ertsås.

Hun saksøker sin tidligere arbeidsgiver for ugyldig oppsigelse.

Saken skal etter planen opp i retten i juli.

Men saken når aldri rettssalen. I slutten av juni får Ertsås en telefon fra advokaten sin. Inderøy kommune ønsker å inngå et forlik.

I forliket trekker kommunen tilbake oppsigelsen fra året før. Partene er likevel enige om at arbeidsforholdet er slutt.

Inderøy betaler Ertsås tolv måneders lønn som helsefagarbeider, 100.000 kroner i oppreisningserstatning og dekker hennes saksomkostninger.

Kommunen erkjenner at oppsigelsen kom som følge av svakheter i saksbehandlingen, og at hennes rettigheter som prøvetidsansatt ikke ble godt nok ivaretatt.

Men viktigst av alt for Ertsås: Inderøy kommune anerkjenner henne som en varsler.

I forliket står det svart på hvitt at hun har «pekt på flere negative forhold som kommunen har tatt lærdom av og iverksatt tiltak for å rette opp».

I en e-post til LO-Aktuelt viser kommunalsjef Elin Vinje i Inderøy kommune til rettsforliket med Ertsås.

«Ut over det behandler kommunen dette som en personalsak, og kan derfor ikke kommentere saken ytterligere», skriver Vinje.

Statsforvalterens konklusjon: tvang uten hjemmel

Loggen for flere av avviksmeldingene som LO-Aktuelt har sett, bekrefter at kommunen i løpet av høsten 2024 tar tak i flere av avvikene som Ertsås melder.

De ansatte får etter hvert også beskjed om at de ikke kan nekte beboerne adgang til eiendeler uten tvangsvedtak og må slutte å låse inn mat og drikke, ifølge en melding LO-Aktuelt har sett.

I et notat konkluderer også Statsforvalteren med at flere av tiltakene overfor beboere ved bofellesskapet i Inderøy er tvang uten hjemmel, som Ertsås har påpekt.

Ifølge notatet gir Statsforvalteren beskjed om at bofellesskapet må avslutte tiltak eller fatte vedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven.

Mener det må bli tryggere å varsle

– Takket være Fagforbundet kom jeg seirende ut av saken, sier Ertsås i dag.

Hun forteller at flere har tatt kontakt med henne og sier de har opplevd lignende situasjoner som henne etter å ha varslet på jobb.

Men at de ikke får dekket advokatkostnader i like stor grad som Fagforbundet og LO dekker.

Ifølge Ertsås gjør det at de ikke tar saken videre.

Hun ønsker at det hun har vært igjennom, skal føre til noe positivt. Hun mener det trengs bedre opplæring om varsling.

Derfor håper hun å kunne holde foredrag til tillitsvalgte og andre som kan måtte håndtere sånne saker.

– Jeg tenker at noen har gitt meg en sjanse til å kunne forandre måten vi ser på varslere i norsk arbeidsliv. For jeg ønsker at ingen andre skal få oppleve den smerten jeg har kjent på, sier hun.

Ertsås mener det trengs et eget varslingsombud for helse- og omsorgssektoren, for å gjøre det tryggere å varsle. I fjor ble en slik ordning opprettet for politiet.

Ombudet skal gjøre egne undersøkelser av noen typer varslingssaker for å sikre at de blir behandlet på en uavhengig og upartisk måte.

Politivarsler: – Å varsle er det mest ensomme jeg har gjort i hele livet

Vegrer seg for å varsle på nytt

I dag kjenner hun seg sterk og trives i sin nye jobb på sykehjemmet i Steinkjer.

Men fortsatt kan hun kjenne på en frykt for å oppdage ting på arbeidsplassen som hun må melde avvik om.

– Jeg har alltid hatt en psykologisk trygghet på jobb. Men den har forsvunnet litt. Jeg har fått litt lederskrekk når jeg har sett hvor mye makt de har, sier Ertsås.