Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Erlend Tro Klette

ekt@lomedia.no

Det er nå sju år siden første gang Alexander Karlsen varslet ledelsen om noe som ikke fungerte på arbeidsplassen. I mai 2017, handlet det om innføringen av en ny turnus.

Siden har han fulgt opp med en rekke andre varsler, blant annet om ufin lederoppførsel mot kvinnelige ansatte, brudd på arbeidstidsbestemmelsene og brudd på personvernet.

Ledelsen har møtt ham med det han oppfatter som gjengjeldelse for varslingen.

Karlsen tapte saken da den var oppe i Oslo tingrett i november 2022. Dommen konkluderte med at han ikke kunne betraktes som varsler etter loven. Dermed falt også påstanden om at ledelsen hadde utsatt ham for gjengjeldelse.

Dette faller på sin egen urimelighet, mener både Karlsen og advokaten hans, Lars Christian Fjeldstad som jobber for LO-advokatene.

LO-advokat Lars Christian Fjeldstad bistår Alexander Karlsen, som er medlem av Norsk Tjenestemannslag (NTL) i søksmålet mot staten.

André Kjernsli

– Før jeg varslet første gangen, sjekket jeg med Arbeidstilsynet. De bekreftet at det jeg ville melde fra om til ledelsen, var et varsel, sier Karlsen til FriFagbevegelse.

Tilsynet har selv definert et varsel slik: «Når en arbeidstaker sier fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, til noen som kan gjøre noe med det»

Sykemeldt etter stor påkjenning

Alexander Karlsen ser fram til å bli ferdig med en ny runde i retten, nå i Borgarting lagmannsrett. Tiden før og etter forrige rettsrunde var blytung.

To dager før julaften 2021, og kort tid etter at han hadde stevnet staten for ulovlig gjengjeldelse etter varsling, gir arbeidsgiveren ham valget mellom fri med lønn eller suspensjon av sikkerhetsklarering. Begge deler betyr at han ikke får jobbe.

– Den mørkeste jula på 20 år, har han omtalt dette som i et tidligere intervju.

Han forteller ingenting til familie og venner. Både julaften og nyttårsaften blir han sittende alene hjemme.

I løpet av den neste måneden får han så tilbud om sluttpakke, mot at han sier opp jobben. Den takker han nei til.

– Målet mitt er fortsatt å komme tilbake til en jobb i politiet, sier Karlsen noen dager før ankesaken starter.

I mellomtiden har han vært sykemeldt ett år, og deretter blitt plassert på AAP-ytelse fra Nav. Påkjenningen fra mange års kamp mot egen arbeidsgiver – og mot politidirektoratet og justisdepartementet har blitt mer enn han kunne tåle.

Nektes fri til utdanning

Det hele startet altså våren 2017, da Politiets IT-enhet (PIT) skulle innføre en ny turnus med døgnkontinuerlig bemanning. Karlsen mente blant annet at deler av turnusplanen var i strid med arbeidsmiljøloven.

Den ferske rådgiveren ble kalt inn på teppet av sjefen, som ga uttrykk for at det å sitere lover og paragrafer bare skaper «unødvendig støy».

Karlsen blir etter hvert tillitsvalgt i Norsk Tjenestemannslag (NTL) og sørger i 2018 for at politiansatte fikk etterbetalt opptil 15.000 kroner i overtid.

Men når han søker ledelsen om fri til videre IT-studier studier, får han avslag. Sjefen som tidligere har ment at han skaper «unødig støy», mener studiet ikke er relevant for jobben. Karlsen mener selv at emnene i studiet er kjerneoppgaver i driften i PIT.

Det samme skjer når han søker på et deltidsstudium ved Politihøgskolen. En kollega i samme avdeling og med samme rolle som Karlsen, får derimot «ja» til å starte på denne utdanningen.

Å varsle er det mest ensomme jeg har gjort hele livet, forteller Alexander Karlsen. (Arkivfoto)

Alf Ragnar Olsen

Etterforsket av arbeidsgiver

Årene går med flere varsler. Stadig høyere opp i systemet. Gjennom fagforeningen får Karlsen hjelp til å stevne arbeidsgiver. De sender inn et søksmål mot staten for ulovlig gjengjeldelse etter varsling.

En måned senere oppdager Karlsen at oppførselen hans på arbeidsplassen blir overvåket og at aktiviteten hans i politinettverket loggføres. Altså kontrolltiltak rettet mot ham personlig.

Arbeidsgiver innrømmer i et møte at han er blitt etterforsket. Når Karlsen viser at han har dokumentert kontrolltiltaket, bruker ledelsen dette som et bevis på at han utgjør et sikkerhetsproblem, forteller han.

Kort tid etter tilbyr Politidirektoratet ham en sluttpakke han takker nei til. Så blir sikkerhetsklareringen fjernet. Av den samme sjefen han nylig har varslet mot.

Staten ved regjeringsadvokaten sørget for at dette siste punktet ikke ble tatt opp til behandling i tingretten. I lagmannsretten derimot, skal det inn som en del av sakskomplekset.

– Livet har vært tungt de siste årene

Etter ett års sykemelding, gikk Alexander Karlsen over på arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav. Så hvordan er livet nå?

– Det er tungt. Å varsle er det mest ensomme jeg har opplevd hele livet. Du kan snakke med kolleger, men du står likevel alene. For du er alene om det du blir utsatt for. Det er vanskelig å forklare til andre hvordan belastningen er. Du ønsket opprinnelig å få en slutt på kritikkverdige forhold på jobben. Etter hvert opplever du at du selv er blitt «problemet».

Karlsen forteller at det tyngste slaget var å miste sikkerhetsklareringen og dermed bli utestengt fra arbeidsplassen.

Noe som derimot har gjort ham godt, var å få kontakt med en rekke andre varslere. For de er det en god del av i politiet. I februar i år startet de organisasjonen PAVO – Politiansattes varslingsombud. 

– Bare det å kunne dele felles opplevelser, har vært veldig bra for meg. Det blir lettere å leve med dette når man kan dele med andre og oppleve at man får forståelse for hva man har vært gjennom.

Formålet til PAVO er at andre skal kunne ta kontakt med dem, både for å få den samme forståelsen og for å motta praktiske tips om hvordan de skal gå fram når de vil varsle og i ettertid.

Tiltak fra staten for å støtte varslere

Så langt tilbake som i 2016 frarådet Politiets Fellesforbund, den største fagforeningen i politiet, medlemmene å varsle om kritikkverdige forhold i etaten.

De mente belastningen ville bli for stor fordi varslingssystemet ikke var godt nok.

Etter flere års arbeid, har regjeringen annonsert at et eget varslerombud for politisaker skal opprettes under justisdepartementet.

– Ansatte i politiet må kunne varsle uten å frykte konsekvenser, sa justisminister Emilie Enger Mehl sist høst.

Alexander Karlsen sier at PAVO støtter alle endringer og bedringer, men synes ikke personlig at det som er annonsert er bra nok.

– Som varsler selv, ser jeg ikke hvordan dette skulle løst min sak. Den gikk via direktoratet til departementet. Likevel måtte jeg gå til sak fordi de ikke var enig i at jeg var en varsler.

PAVO jobber fortsatt opp mot stortingspolitikerne i justiskomiteen og andre med makt.

– Vi håper at noen tar enda bedre tak i dette. Så langt er det ingen politikere som har maktet å få til trygge forhold i etaten, sier Karlsen.

Selv om han har noen tunge år bak seg nå, holder han fast ved at det var riktig å takke nei til tilbudet om sluttpakke.

– Hvis jeg skal slutte, vil jeg ta den rette veien ut. Ikke den lette.