Trond Elstad

trond@lomedia.no

Danmarks sosialdemokratiske statsminister, Mette Frederiksen, gjorde seg mektig upopulær da hun i 2023 fjernet helligdagen Store bededag.

Det skjedde til store folkelige protester.

Store bededag var en offentlig dansk helligdag fjerde fredag etter påske. Å fjerne helligdagen var et tiltak for å øke skatteinntektene for å kunne finansiere opptrapping av forsvarsbudsjettet.

Også fra fagbevegelsen fikk regjeringen refs. Dansk LO kalte fjerningen av helligdagen et angrep på den danske avtalemodellen.

Men nå kan Store bededag være på vei tilbake igjen.

Vil gjeninnføre helligdagen

24. mars er det valg i Danmark.

Åtte politiske partier ønsker å gjeninnføre bededagen etter valget, skriver TV2 Danmark.

Det er Enhedslisten, Socialistisk Folkeparti, Borgernes parti, Liberal Alliance, Danmarksdemokratene, Alternativet, Dansk Folkeparti og Det Konservative Folkeparti.

– Måten man fjernet den helligdagen på – som ingen hadde gått til valg på, og som kom som en tyv om natten … det mener jeg er en urimelighet man må rette opp i, sier Alex Vanopslagh i Liberal Alliance til TV 2 Danmark.

Statsminister Mette Frederiksen vil ikke utelukke at helligdagen gjeninnføres.

Av Socialdemokratiets politikere i det danske Folketinger er seks av ti positive til å gjeninnføre dagen, skriver DR.

Dyr snuoperasjon

Gitte Redder, kommentator hos danske A4 Aktuelt, skriver at avskaffelsen av store bededag er et skoleeksempel på hvor dyrt og komplisert det er når politikerne saboterer den danske modellen.

Ved tariff-forhandlingene i 2024 og 2025 tok det hundrevis med timer med svære tekniske beregninger å fjerne helligdagen fra overenskomstene.