Dansk fridag ble fjernet til tross for store protester fra fagbevegelsen
Dansk fagbevegelse protesterte, men til ingen nytte. «Store bededag» er fjernet som helligdag etter en hissig debatt i Folketinget i Danmark.
Nesten 500.000 underskrifter har dansk fagbevegelse samlet inn i sin streben etter å beholde fridagen.
Emil Helms/Ritzau Scanpix/NTB
helge@lomedia.no
HELSINGFORS: Statsminister Mette Frederiksen (S) måtte stå over det sosialdemokratiske toppmøte i Helsingfors tirsdag, fordi det danske folketinget – til enorme folkelige protester – ble samlet for å inndra en helligdag fra det danske folket.
«Store bededag», som er stridens kjerne, er en offisiell dansk helligdag fjerde fredag etter påske – en fridag som er 300 år gammel.
500.000 underskrifter
Den danske regjeringen kaller det solidarisk fordi de sparer penger.
Men velgerne har ikke forståelse for dette argumentet. Nesten 500.000 underskrifter har dansk fagbevegelse samlet inn i sin streben etter å beholde fridagen.
Leder i Fagbevægelsens Hovedorganisation (FH), Lizette Risgaard, som representerer dansk LO på toppmøtet hevder lønnsmottakerne er overkjørt i spørsmålet.
I potten ligger tre milliarder danske kroner – årlig.
– Ikke bare bryter regjeringen med den danske modellen, men de tar også frihet og penger fra helt alminnelige lønnsmottakere, sier Lizette Risgaard.
– Dette er et lavmål for den demokratiske samtalen, og bryter med den danske avtalemodellen, hevder hun.
FH ba regjeringen heller innkalle arbeidslivets parter til trepartsforhandlinger slik at man sammen kan løse samfunnsutfordringene man står overfor.
De unge reagere
Oppsiktsvekkende nok er engasjementet størst blant de yngste velgerne.
FH har gjort et regnestykke: En 25-årig kvinne, som kommer inn i arbeidslivet, vil med dette måtte jobbe ni uker ekstra i et arbeidsliv hvor pensjonsalderen bare vil øke fram til hun er ferdig i arbeidslivet.
Leder i Danmarks Socialdemokratiske Ungdom, Katrine Evelyn Jensen, mener det er tre grunner til å beholde «Store bededag» som helligdag.
– Det er et inngrep i den danske og nordiske modellen. Man fjerner en kollektiv avtale og fjerner samtidig kompensasjonen som fagorganisasjonene har kjempet for, sier hun til FriFagbevegelse.
– Det skaper ulikheter i form av tapte lønninger. Til sist er det et uttrykk for en borgerlig økonomisk tankegang. Hvis vi bare presser folk til å arbeide mer og skaper enda større ulikhet i samfunnet, skal vi få økonomisk vekst. Det er dårlig politikk, sier Jensen.
– Sosialdemokratiet skal ikke lage ulikhetsskapende politikk, poengterer hun.
– Våre unge velgere vil ha en politikk som gjør hverdagen bedre for de unge, sier hun.
AUF-støtte
Hun får full støtte fra sin kollega i AUF, Astrid Hoem.
– Hadde det samme skjedd i Norge, hadde vi vært helt uenige og helt på linje i DSU, sier hun til FriFagbevegelse.
– Folk jobber hardt hver eneste dag og fortjener de fridagene de har. Det skal man ikke tukle med, mener AUF-leder Astrid Hoem.
Mens de «voksne» i det nordiske sosialdemokratiet og fagbevegelsen i Norden var samlet i Helsingfors til årsmøte tirsdag, samlet ungdommen seg gjennom en tilsvarende organisasjon – Nordens sosialdemokratiske Ungdom.
Leder i Danmarks Socialdemokratiske Ungdom, Katrine Evelyn Jensen (t.h.), får full støtte fra AUF-leder Astrid Hoem.
Helge Rønning Birkelund