Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

– Hensynet til ytringsfriheten må balanseres opp mot at publikum og ansatte skal føle seg velkomne og trygge, mener Toril Høimyr, leder for Deichman-klubben i Fagforbundet.

Hvor går grensen for hvem som skal få leie folkebibliotekene til å holde møter? Toril Høimyr viser til Oslo kommunes bibliotekplan for 2019-2022, som sier at biblioteket skal være en motvekt mot polarisering og legge til rette for lokaldemokrati, engasjement, inkludering og frivillig deltakelse i lokalsamfunnet.

– Ytringsfriheten er svært viktig for bibliotekene, men den friheten må også balanseres opp mot hensynet til dem som hatefulle ytringer er rettet mot, sier Toril Høimyr.

Hun mener det er en forskjell på å ytre seg ute i samfunnet og å ytre seg i biblioteket. Høimyr og styret i Deichman-klubben sa tydelig «nei» da organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) ville holde årsmøtet sitt på Deichman Majorstuen i mars i fjor.

Biblioteket mottok flere klager da de ga klarsignal for organisasjonens årsmøte, og byens biblioteksjef Knut Skansen valgte til slutt å avlyse, med hensynet til lånernes trygghet og sikkerhet som begrunnelse.

Kort tid etter stengte bibliotekene ned, og det har siden vært lite møteaktivitet, i alle fall i hovedstadsområdet.

Fikk du med deg denne? Dette er det nye ytre høyre: Høyt utdannet, godt voksen og med god inntekt

Trussel mot ansatte

– I tillegg til publikums sikkerhet, ser vi på en sånn type møtevirksomhet som en trussel mot ansatte. Vi har både muslimske ansatte og andre som synes dette er problematisk, sier Toril Høimyr.

Hun forteller at situasjonen var tøff for de ansatte ved biblioteket på Majorstuen, og at de følte at de måtte «forsvare» arrangementet, selv om de kanskje var imot det.

Høimyr viser også til arbeidsmiljøloven, som sier at ansatte skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.

Hun understreker at hun snakker som leder for Deichman-klubben i Fagforbundet og sier at det kan være ulike meninger om saken blant ansatte ved bibliotekene.

Netthets mot AUF-ere: Jannike får høre at hun skulle vært drept på Utøya

Avlyste etter uro

Under tittelen «Demokratiets vonde gråsoner» i et innlegg i Bok og Bibliotek, fastslår Knut Skansen, etatssjef for bibliotekene i Oslo, at dette var en vond sak for Deichmans ansatte og for mange brukere. Han viser til at Kristiansand folkebibliotek i 2014 avslo en forespørsel fra Sian om å holde debattmøte.

Saken gikk til Sivilombudsmannen, som konkluderte med at et bibliotek ikke kan si nei til en organisasjon om utleie av lokaler fordi organisasjonens formål strider mot kommunens eller bibliotekets verdier. Alle lovlige ytringer må slippe til, også de som oppleves krenkende av andre.

Skansen skiller mellom to typer arrangement på bibliotekene: Den åpne og programmerte, der biblioteksjefen kvalitetssikrer innholdet. Den andre typen er utleie av møterom, der bibliotekene ikke kan velge hvem de leier ut til.

Det avlyste Sian-arrangementet på Majorstuen tilhørte siste kategori.

Skansen skriver at han gjorde en totalvurdering da han valgte å avlyse, fordi det «brygget opp til demonstrasjoner og uro i et omfang som vi ikke ville rekke å forberede oss på, og min vurdering var at lokalene da ikke egnet seg til å håndtere en slik situasjon. Jeg måtte derfor veie det planlagte møtet opp mot sikkerheten til øvrige brukere av biblioteket».

Han skriver at han ville bestemt det samme om det hadde dreid seg om en hvilken som helst annen leietager.

Ti år etter terroren: Hvorfor er hatet mot Arbeiderpartiet så sterkt? Se forskerens forklaring

SA NEI: – Vi ønsker ikke at SIAN skal bruke biblioteket som talerstol, sier leder for Deichman-klubben, Toril Høimyr.

Jan-Erik Østlie

– Ingen støtte i lovverket

Sian-leder Lars Thorsen har sagt til avisa Vårt Oslo at han vil fortsette å søke om å arrangere møter på Deichman.

Til det at Deichman-klubben og Fagforbundet i Oslo sier at Sian er rasistisk, svarer Thorsen i samme artikkel blant annet at påstanden er en avsporing og «jævla barnslig».

Han mener avlysningen er hinsides, og at det ikke er noe støtte i lovverket for å opptre på denne måten.

Høsten 2019 ble Sian-lederen dømt i Oslo tingrett for hatefulle ytringer mot muslimer. Han hadde ifølge NRK uttalt at muslimer er «en trussel mot rikets sikkerhet», og at de «må deporteres eller interneres på livstid».

I Sians vedtekter står det at de er en ikke-voldelig organisasjon og at ingen nazister eller rasister kan oppnå medlemskap.

– De kan selvsagt leie et kommersielt lokale, men vi ønsker ikke at de skal bruke biblioteket som talerstol, sier Toril Høimyr.

Hun har selv jobbet i bransjen i mer enn 40 år og forteller at arrangement av ulik art har blitt en stadig større del av aktiviteten. Diskusjonen om hvorvidt høyreekstreme skal få slippe til, har så vidt Høimyr kjenner til, kommet opp først de siste ti årene.

Ti år etter terroren: LO mistet mange unge tillitsvalgte 22. juli: – Det har preget oss mer enn vi har klart å erkjenne

Inn i redaktørrollen

I en endring i loven om folkebibliotek fra 2014, ble det fastslått at bibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.

Vidar Lund, leder av interesseorganisasjonen Norsk Bibliotekforening, kaller dette for folkebibliotekenes redaktørplakat. Biblioteksjefen har fått en formalisert redaktørrolle og dermed ansvar for hva som sies fra talerstolen. Dette gir bibliotekene både større frihet og ansvar, mener Lund, som har permisjon fra stillingen som biblioteksjef i Levanger i Trøndelag.

– Før lånte vi bort nøkkelen, for eksempel til det lokale historielaget, og gikk hjem før møtene startet. Nå er vi nok litt mer forsiktige med det, sier han til LO-Aktuelt.

Lund skriver i et innlegg i Bok og Bibliotek om dilemmaet med på den ene siden å være en uavhengig møteplass, samtidig som det er større forventninger til et bibliotek enn ei avis om å slippe folk til, fordi bibliotekene er fullt ut offentlig finansierte.

– Vi kan ikke på forhånd si om en person skal framføre en hatefull ytring. Vi må være tilstede, registrere om det blir gjort og så melde til politiet, skriver Lund i innlegget.