JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

10 år etter terroren i Norge

Dette er det nye ytre høyre: Høyt utdannet, godt voksen og med god inntekt

Norske høyreekstreme er ikke lenger bare unge, sinte menn med hakekorsflagg. Se hva forskeren og PST sier om bildet av ytre høyre i dag.
PROVOKASJON: SIAN-aktivist Fanny Bråten rev ut sider fra Koranen da SIAN hadde markering foran Stortinget i august i fjor. SIAN har de siste årene fått en tydeligere høyreekstrem profil, mener forsker Anders Ravik Jupskås.

PROVOKASJON: SIAN-aktivist Fanny Bråten rev ut sider fra Koranen da SIAN hadde markering foran Stortinget i august i fjor. SIAN har de siste årene fått en tydeligere høyreekstrem profil, mener forsker Anders Ravik Jupskås.

NTB Scanpix

ragnhild@lomedia.no

– Den Nordiske Motstandsbevegelsen er den mest åpenbare høyreekstreme gruppen i Norge i dag, sier Anders Ravik Jupskås. Han er statsviter, forsker og nestleder ved C-Rex Senter for ekstremismeforskning.

Høyreekstreme grupper har kommet og gått i Norge siden 1970-tallet. Grupperinger som Norwegian Defence Leage, Odins soldater og Pegida har i løpet av de siste ti årene poppet opp, for så å fisle ut igjen noen år senere. Det betyr imidlertid ikke at alle medlemmene har sluttet å være aktive høyreekstremister.

– Noen forskere har kalt disse for «buffetekstremister» fordi de hopper mellom ulike organisasjoner etter hvert som de kommer til eller oppløses, forteller Jupskås.

Høyreekstreme ungdommer

På 1990-tallet og litt ut på 2000-tallet var den norske høyreekstremismen langt på vei et ungdomsproblem. Skinheadbevegelsen, med sin karakteristiske klesstil og musikkultur, rekrutterte ofte gutter i tenårene og kunne tilby en sosial tilhørighet for sårbare ungdommer.

I dag er ungdommene nesten fraværende i de høyreekstreme miljøene. Den Nordiske Motstandsbevegelsen (DNM) har riktignok røtter tilbake til Boot Boys-miljøet på 1990-tallet. Men de høyreekstreme og høyreradikale organisasjonene består i all hovedsak av voksne mennesker fra 20-årene og oppover.

Den Nordiske Motstandsbevegelsen har i dag aktive grupperinger i Norge, Sverige og Finland, og er en klassisk nynazistisk organisasjon som bygger på Hitlers nasjonalsosialisme og antisemittisme. Deres overordnede mål er å stoppe «masseinnvandringen» og å beskytte den nordiske rase mot raseblanding, forklarer Jupskås.

Se også: Slik tolket kunstnere terroren 22. juli

MARKERING: Den nordiske motstandsbevegelsen er en nynazistisk organisasjon. Her fra et torgmøte i Fredrikstad i 2018.

MARKERING: Den nordiske motstandsbevegelsen er en nynazistisk organisasjon. Her fra et torgmøte i Fredrikstad i 2018.

NTB Scanpix

SIAN mer ekstreme

Den Nordiske Motstandsbevegelsen passer ganske godt inn i den stereotypiske framstillingen av en høyreekstrem gruppe. Hovedtyngden av aktivistene er menn, de har en militant framtoning, en hierarkisk struktur, mange er tidligere straffedømte og har lite utdanning.

Men norske høyreekstremister er en langt mer sammensatt gruppe. I tillegg til de «klassiske» nynazistene, som uttrykker sitt hat mot jøder og sin beundring for Adolf Hitler, har det de siste 10-15 årene vokst fram et landskap av sterkt islamfiendtlige og islamofobe miljøer, påpeker Jupskås. Den mest fremtredende organisasjonen blant disse i dag er Stopp islamiseringen av Norge (SIAN).

God inntekt og høy utdanning

SIAN bryter med det stereotypiske bildet av et høyreekstremistisk miljø på mer enn én måte, påpeker forskeren.

I fjor gjennomførte han og Hans Peter Tranøy ved Universitetet i Oslo en undersøkelse blant SIANs medlemmer. Det de fant, var at SIAN-medlemmene var en langt mer ressurssterk gruppe en mange kanskje skulle tro.

Mens høyreekstremistene på 1990-tallet var marginaliserte gutter og unge menn, er SIANs folk godt voksne. Tre firedeler er over 50 år, og de har et utdannings- og inntektsnivå over gjennomsnittet av befolkningen. Undersøkelsen viste også at 17 prosent var medlem i en fagforening.

I fagmiljøet for forskning på høyreekstremisme har man diskutert hvorvidt SIAN kan regnes som en høyreekstrem organisasjon, forteller Jupskås. De senere årene har SIAN blitt mer radikalisert, og dermed fått en en tydeligere høyreekstrem profil, forteller han. Dette kommer ikke først og fremst til uttrykk i vedtekter og offisielle brosjyrer, men i uttalelser og kommentarer for eksempel i sosiale medier.

Jupskås trekker for eksempel fram noe SIAN-nestleder Fanny Bråten skrev på Facebook for noen år tilbake: «Kanskje vi på sikt må slippe ham (Anders Behring Breivik, red.anm.) ut, så vi får ryddet opp i elendigheten», skrev hun og fortsatte lenger ned i kommentartråden: «Er mange gullkorn i manifestet hans».

– SIAN har en mindre militant framtoning, men den voldsforherligende retorikken er helt på linje med tradisjonelle høyreekstreme grupper, sier Jupskås.

FIENDEBILDER: «Satan er personifisert ved alle de som fremmer politisk islam, enten de er muslimer eller ikkemuslimer», skriver SIAN på sine hjemmesider. Her illustrert med bilder av Erna Solberg og den jødiske finansmannen George Soros. Soros er et av de fremste hatobjektene til høyreradikale aktører internasjonalt.

FIENDEBILDER: «Satan er personifisert ved alle de som fremmer politisk islam, enten de er muslimer eller ikkemuslimer», skriver SIAN på sine hjemmesider. Her illustrert med bilder av Erna Solberg og den jødiske finansmannen George Soros. Soros er et av de fremste hatobjektene til høyreradikale aktører internasjonalt.

Skjermdump

Et voksende fenomen

Ifølge Anders Ravik Jupskås er det liten tvil om at høyreekstremismen er et voksende fenomen i Norge. Det er ikke det samme som å si at vi står overfor en stor økning i høyreekstrem vold eller terror, understreker han.

I Europa har det vært en nedgang i dødelig høyreekstrem vold og terror over flere år, og Norge har heller ikke mye høyreekstrem vold sammenlignet med for eksempel Sverige. Siden 1990 har vi registrert fem angrep med dødelig utfall i Norge. Til sammenligning har Sverige hatt 18 angrep med dødelig utfall i samme periode. Jupskås mener likevel det er riktig å si at høyreekstremismen har fått større betydning i Norge de senere årene.

– Det handler om mer gateaktivisme, mer aktivitet på sosiale medier og fremveksten av alternative medier som ikke i seg selv er høyreekstreme, men som promoterer et verdensbilde som i varierende grad overlapper med det høyreekstreme, sier han.

Vil ha handling: Hele arbeiderbevegelsen må ta et politisk oppgjør med høyreekstremismen, mener AUF-lederen

Mer synlig på gata

Fram til rundt 2011 var det lite aktivisme fra ytre høyre i det norske gatebildet. Det siste tiåret har aktiviteten imidlertid økt igjen. Særlig etter flyktningestrømmen til Europa i 2015, skjedde det et markant hopp i hvor synlige høyreekstreme miljøer var i det offentlige rom. Antallet markeringer og demonstrasjoner økte fra rundt 10 i 2014 til 30 i 2015. I 2016 økte antallet til 40, og tallet har holdt seg høyt siden.

Samtidig har tankegodset fra ytre høye fått et større nedslagsfelt i befolkningen, takket være sosiale medier og nye alternative medier med Document.no, Resett og Rights.no i spissen. En god del av det som skrives i kommentarfeltene hos de alternative mediene, kan åpenbart plasseres i boksen for høyreekstremistiske ytringer, påpeker Jupskås.

– Dette gir grunn til å si at ytre høyre er sterkere i dag enn for 10-15 år siden, sier han.

FORSKER PÅ HØYREEKSTREMISME: Anders Ravik Jupskås.

FORSKER PÅ HØYREEKSTREMISME: Anders Ravik Jupskås.

Universitetet i Oslo

Radikaliseres på nett

Også Politiets sikkerhetstjeneste (PST) slår i sin årlige trusselvurdering fast at kampsakene som frontes av ytre høyre har større appell enn tidligere.

I tillegg til de organiserte høyreekstreme miljøene, som DNM og SIAN, finnes det nemlig en underskog av enkeltpersoner som ikke er tilknyttet noen bestemt gruppe, men som bruker internett til å spre høyreradikalt tankegods og kommunisere med andre som deler de samme ideene.

I sin trusselvurdering skriver PST at de forventer at flere vil radikaliseres til høyreekstremisme i 2021. «Høyreradikale- og høyreekstreme vil fortsatt bruke nettet som den viktigste arenaen til å fronte sine ideer. Digitale plattformer har de siste årene lagt til rette for økt nettverksbygging, og denne utviklingen vil fortsette i 2021», kommenterer PST.

Ifølge PST er det flere forhold som øker risikoen for radikalisering. Ikke bare ligger høyreekstreme ytringer og propaganda lett tilgjengelig på internett. Den pågående pandemien har også bidratt til større økonomisk usikkerhet, mer arbeidsledighet og sosial isolasjon. Dermed er det mange som har brukt mye tid på nettet det siste året.

For flere kan høyreradikale nettsider og digitale fora fungere som en inngangsport til høyreekstremisme, påpeker PST. Skulle det skje høyreekstreme terrorangrep i Norge, vil angrepet mest sannsynlig komme fra enkeltpersoner som har blitt radikalisert på nettet, mener sikkerhetstjenesten.

Les også: AUF, Ap og LO jobber sammen mot høyreekstremisme og rasisme gjennom hele 2021

10 prosent islamfiendtlige

Anders Ravik Jupskås advarer likevel mot å overdrive hvor sterkt ytre høyre står i Norge. Hittil er det ingen partier til høyre for Fremskrittspartiet som har fått nasjonalt fotfeste i Norge. Og Fremskrittspartiet er et mer moderat parti sammenlignet med for eksempel Sverigedemokraterna i Sverige og Alternative für Deutschland i Tyskland, som begge ble tredje største parti ved siste nasjonale valg.

I Norge er Kristiansand den eneste kommunen hvor et skikkelig høyreradikalt parti har klart å etablere seg. Demokratene fikk i kommunevalget i 2019 en oppslutning på 13 prosent i byen, og ble med det tredje største parti i bystyret.

Selv kaller Demokratene seg et «nasjonalkonservativt folkeparti». Ifølge Anders Ravik Jupskås er det imidlertid liten tvil om at det finnes høyreekstreme strømninger i partiet og at partiet kan defineres som høyreradikalt.

Flere av partiets sentrale politikere har vært eller er aktive i SIAN. Blant annet er partiets fylkesleder i Viken, Stig Andersen, tidligere SIAN-leder, og sentralstyremedlem Christen Krogvig er tidligere sekretær i SIANs styre.

I en foreløpig upublisert undersøkelse fra C-Rex Senter for ekstremismeforskning, kommer det fram at om lag 10 prosent av den norske befolkningen er helt enig i påstanden «Muslimer ønsker å ta over Europa», forteller han.

Anders Ravik Jupskås mener en skal være forsiktig med å gi høyreekstreme og høyreradikale organisasjoner altfor mye oppmerksomhet, og at motdemonstrasjoner som ender i vold, virker mot sin hensikt. Når SIAN har markeringer i innvandrertette bydeler i Oslo, er det nettopp oppmerksomhet de er ute etter.

MENER ISLAM ER ONDSKAP: SIAN-leder Lars Thorsen ble i 2019 dømt for hatefulle ytringer, blant annet for utsagn om at alle muslimer er «en trussel mot rikets sikkerhet og må deporteres eller interneres på livstid». Skjermdump fra SIANs egne nettsider.

MENER ISLAM ER ONDSKAP: SIAN-leder Lars Thorsen ble i 2019 dømt for hatefulle ytringer, blant annet for utsagn om at alle muslimer er «en trussel mot rikets sikkerhet og må deporteres eller interneres på livstid». Skjermdump fra SIANs egne nettsider.

Skjermdump

En høylytt minoritet

Siden høyreradikale og høyreekstreme ideer har et annet nedslagsfelt i befolkningen enn tidligere, er man også nødt til å møte utfordringen på nye måter, mener han.

Forebyggende tiltak rettet mot ungdom har mindre effekt når vi vet at de høyreekstreme miljøene hovedsakelig består av voksne. Forskningen fra C-Rex viser at det er også er mange med høy utdanning og god inntekt som omfavner høyreradikalt tankegods.

– Høyreradikalisme kan derfor ikke bare bekjempes gjennom sosiale tiltak rettet mot marginaliserte grupper, understreker han.

Det er behov for å konfrontere selve budskapet, mener Jupskås. Ikke ved å gå etter enkeltpersoner, men ved å formidle alle de andre historiene om innvandring og integrering i Norge, som ikke er basert på frykt, men på fakta.

For mens kommentarfeltene i sosiale medier kan syde av aggresjon og konspiratoriske fortellinger, viser undersøkelser at nordmenns holdninger til innvandrere og innvandring blir stadig mer positive.

– De som uttrykker sterkt islamfiendtlige holdninger er ikke en stille majoritet, men en veldig høylytt minoritet, sier Jupskås.

Drap utført av høyreekstreme

Siden 2000 er det registrert fire angrep med dødelig utfall i Norge.

26.01 2001: Benjamin Hermansen drept av nynazister på Holmlia i Oslo.

23.08 2008: Mahmed Jamal Shirwac drept på Heimdal i Trondheim.

22. juli 2011: Anders Behring Breivik tok 77 menneskeliv i regjeringskvartalet og på Utøya.

10.08 2019: Philip Manshaus drepte sin søster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen og løsnet skudd i moskeen Al-Noor Islamic Centre i Bærum kommune. Ingen mistet livet i moskeen.

Ytre høyre:

I forskningen trekker man et skille mellom høyreekstreme og høyreradikale, som med en sekkebetegnelse kalles ytre høyre. Hovedskillet mellom det ekstreme høyre og det radikale høyre handler om synet på demokratiet og delvis også på bruken av vold.

Høyreekstremister avviser demokratiets prinsipper og universelle menneskerettigheter, og er mer tilbøyelige til å ta i bruk vold eller se på vold som et legitimt virkemiddel.

Høyreradikale er ikke imot demokratiet i seg selv, men mener at de styrende elitene er korrupte og må erstattes. I praksis er det imidlertid en glidende overgang mellom høyreradikale og høyreekstreme.

Hele spekteret av ytre høyre kjennetegnes av en radikal form for nasjonalisme, altså en idé om at nasjonen utelukkende skal bestå av «vår kultur» og «vårt folk», og at «de andre» – enten det er jøder, muslimer eller folk fra andre kulturer – utgjør en trussel som må håndteres. Grupper som Den nordiske motstandsbevegelsen knytter dette til rase, altså at den hvite rase er andre raser overlegen. På ytre høyre fløy i Norge finner vi også «kulturnasjonalister», som typisk argumenterer for at vestlig kultur er overlegen og at andre kulturer, og særlig muslimer, ikke bør få slippe inn i landet. De som allerede lever i landet, må enten assimileres eller utvises.

Kilder: Store norske leksikon, C-Rex Senter for ekstremismeforskning

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Drap utført av høyreekstreme

Siden 2000 er det registrert fire angrep med dødelig utfall i Norge.

26.01 2001: Benjamin Hermansen drept av nynazister på Holmlia i Oslo.

23.08 2008: Mahmed Jamal Shirwac drept på Heimdal i Trondheim.

22. juli 2011: Anders Behring Breivik tok 77 menneskeliv i regjeringskvartalet og på Utøya.

10.08 2019: Philip Manshaus drepte sin søster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen og løsnet skudd i moskeen Al-Noor Islamic Centre i Bærum kommune. Ingen mistet livet i moskeen.

Ytre høyre:

I forskningen trekker man et skille mellom høyreekstreme og høyreradikale, som med en sekkebetegnelse kalles ytre høyre. Hovedskillet mellom det ekstreme høyre og det radikale høyre handler om synet på demokratiet og delvis også på bruken av vold.

Høyreekstremister avviser demokratiets prinsipper og universelle menneskerettigheter, og er mer tilbøyelige til å ta i bruk vold eller se på vold som et legitimt virkemiddel.

Høyreradikale er ikke imot demokratiet i seg selv, men mener at de styrende elitene er korrupte og må erstattes. I praksis er det imidlertid en glidende overgang mellom høyreradikale og høyreekstreme.

Hele spekteret av ytre høyre kjennetegnes av en radikal form for nasjonalisme, altså en idé om at nasjonen utelukkende skal bestå av «vår kultur» og «vårt folk», og at «de andre» – enten det er jøder, muslimer eller folk fra andre kulturer – utgjør en trussel som må håndteres. Grupper som Den nordiske motstandsbevegelsen knytter dette til rase, altså at den hvite rase er andre raser overlegen. På ytre høyre fløy i Norge finner vi også «kulturnasjonalister», som typisk argumenterer for at vestlig kultur er overlegen og at andre kulturer, og særlig muslimer, ikke bør få slippe inn i landet. De som allerede lever i landet, må enten assimileres eller utvises.

Kilder: Store norske leksikon, C-Rex Senter for ekstremismeforskning