Martin G. Slørdal

martin@lomedia.no

Det er snart ti år siden Jannike Arnesen overlevde terrorangrepet på Utøya, og til høsten er det ti år siden hun for alvor kom inn i lokalpolitikken i Kristiansand.

Arnesen sitter i bystyret for Arbeiderpartiet i hjembyen, og hun jobber i organisasjonsavdelingen på partikontoret i hovedstaden.

I forkant av kommunevalget i 2019 merket Arnesen at tonen i lokalpolitikken i hjembyen hardnet til. Mye av dette sto facebook-siden Sørlandsnyhetene bak, forteller hun. Der ble det ifølge Arnesen publisert anonyme innlegg, falske nyheter og stygge kommentarer, også direkte rettet mot henne.

På den nevnte facebook-siden har hun blitt anklaget for å være en del av en «korrupsjonsmenighet», at hun ikke er engasjert i politikk, men kun ønsker å mele sin egen kake, og at hun har millionlønning som folkevalgt, for å nevne noe.

– De som prøvde å korrigere de falske løgnene og påstandene som ble spredd, ble blokkert og utestengt. Jeg vil ikke kalle dette for en politisk debatt. Det er en politisk skitkastemaskin, sier hun.

Les også: Hvorfor er hatet mot Arbeiderpartiet så sterkt? Se forskerens forklaring

TREKKES I TVIL: Jannike Arnesen kom seg om bord i båten «MS Torbjørn» og overlevde Utøya. Det er ikke lenge siden hun ble kalt en «massiv sperreballong for de virkelige ofrene» på den kontroversielle Facebook-siden Sørlandsnyhetene.

Martin Guttormsen Slørdal

Blir redd

Jannike Arnesen blir redd av noe av det hun leser i sosiale medier.

– Noe av det som ikke var lov å skrive på sosiale medier tidligere, skrives i dag ofte under fullt navn, sier hun.

Det likes, deles og spres.

Arbeiderpartipolitikeren sier hun vet hvor galt det kan gå når en person leser nok på forum om hvor «selvsentrerte, egoistiske, korrupte, landssvikere og jævlige» hun og hennes partifeller er.

– Det er jo ikke slik at alle de som er aktive på disse forumene går til angrep på folk på gata. Men det trigger min underbevissthet. Jeg går ikke med Ap-t-skjorte på tur alene om kvelden, sier hun.

Ute blant folk i den virkelige verden er det annerledes. Når Arnesen står på stand for Arbeiderpartiet, blir hun oftere enn tidligere kontaktet av den vanlige mannen og kvinnen i gata. De uttrykker at de er glade for at hun orker å fortsette med politikk.

– Vennene og kollegene mine som ble drept 22. juli, gjør at jeg tenker at noen må fortsette det politiske engasjement for alle dem som ikke fikk muligheten. Jeg har ikke noe valg, sier hun.

Fikk du med deg denne? Dette er det nye ytre høyre: Høyt utdannet, godt voksen og med god inntekt

Et oppgjør tar tid

Til sommeren er det ti år siden terrorhandlingene i regjeringskvartalet og mot AUFs sommerleir på Utøya. Hvordan disse forferdelige handlingene kunne skje, er det mange som har forsøkt å svare på.

Både Ap og AUF har etterlyst et oppgjør med tankegodset som førte til 22. juli-angrepene. AUF vil ha en ny 22. juli-kommisjon som kan kartlegge tankegodset som førte til massedrapene på Utøya.

Jannike Arnesen sier at tiårsmarkeringen er en vei inn til en ny runde og nytt oppgjør med 22. juli og hva som førte til handlingene. Hun mener at markeringene, debatter og bøker om 22. juli som gis ut av både Ap og AUF, er en del av dette oppgjøret.

– Det er ikke slik at et «oppgjør» er noe som skjer med et smell, og så er vi ferdige med det. Folk vil ikke slutte å skrive rasistiske kommentarer i sosiale medier, eller å komme med falske påstander over natta. Vi må imøtekomme påstandene og konfrontere dem. Jeg mener at alle har et ansvar her. Vi kan ikke bare overse det som skjer i kommentarfeltene og håpe at det går over, sier hun.

Vil ha oppgjør: Hele arbeiderbevegelsen må ta et politisk oppgjør med høyreekstremismen, mener AUF-lederen

Det såreste punktet

Jannike Arnesen har tidligere sagt at hun lever med en skyldfølelse for at hun overlevde massakren på Utøya. Hun overlevde fordi hun kom seg om bord i båten «MS Torbjørn», sammen med blant annet daværende AUF-leder Eskild Pedersen.

Kritikken mot Eskild Pedersen raste i tiden etterpå. Han ble anklaget for å stikke av fra ansvaret.

Den samme kritikken fikk Jannike Arnesen. Hun var da leder for Kristiansand AUF og fikk kommentarer i sosiale medier om at hun skulle vært drept på Utøya.

– Det at noen setter spørsmålstegn ved om jeg er en som overlevde Utøya, det er helt jævlig å høre, sier hun.

For Jannike Arnesen er opplevelsene og minnene fra Utøya sommeren 2011 de såreste hun har i livet. På facebook-siden Sørlandsnyhetene har hun blitt anklaget for å være «en massiv sperreballong for de virkelige ofrene». Jannike Arnesen sier at motivene hennes for hvorfor hun snakker om 22. juli og om hvordan hun kom seg bort fra Utøya blir trukket i tvil.

– Jeg kan ikke legge meg ned i fosterstilling hver gang det kommer dritt om 22. juli min vei. Det kan jeg ikke tillate meg. Og jeg vet at den kloakken ikke er majoritetens syn. Det er en bitte liten stemme, sier hun.

SOSIALE MEDIER: Vi kan ikke bare overse det som skjer i kommentarfeltene og håpe at det går over. Vi har alle et ansvar, mener Jannike Arnesen.

Martin Guttormsen Slørdal

Høy oppslutning for Demokratene

Partiet Demokratene, med Vidar Kleppe i spissen, har fått høy oppslutning i Kristiansand. Partiet har større fotfeste der enn i andre byer i Norge. I en meningsmåling gjennomført av Respons fikk partiet 12 prosent i mars i år.

Jannike Arnesen tror ikke alle som gir partiet sin stemme, har lest prinsipprogrammet deres. Der står det blant annet at de: «er det eneste partiet som går mot den liberalistiske globaliseringen som ødelegger vår norske kultur, våre verdier, vår frihet og demokrati.»

Arnesens analyse er at partiet vokser på lokale saker, ikke på at de er et parti med et nasjonalistisk partiprogram.

– Det er en protestbevegelse som setter folk opp mot hverandre. En grumsete ideologi kan du fint fordekke med retorikk, sier Arnesen.

Hun mener at det skjedde noe med anstendigheten i den politiske debatten i Kristiansand ved forrige kommunevalg.

– I en politisk debatt må du ha respekt og anstendighet. Hvis du visker ut det politisk korrekte, skjer det noe med debatten. Jeg tror at sider som Sørlandsnyhetene er på retur. Folk ser at det er for vilt, allmennheten ser at dette ikke er til å stole på, sier hun.

Tok gatene tilbake

I 2017 marsjerte nynazistene fra Den nordiske motstandsbevegelsen gjennom Kristiansands gater. De delte ut løpesedler der det blant annet sto «Knus homolobbyen». En måned senere gikk Pride av stabelen i byen. Jannike Arnesen har deltatt på Pride i Kristiansand i en årrekke. Første året var det 50 personer i toget, og deltagelsen har vært stigende siden oppstarten.

– I 2017 var oppmøtet massivt, og langt større enn tidligere år. Jeg blir helt rørt når jeg tenker på det. Vi tok gatene tilbake igjen, sier hun.

Arbeiderpartipolitikeren er utdannet sykepleier og medlem av Fagforbundet. Fram til januar i år jobbet hun på koronasentret i Kristiansand før hun fikk seg ny jobb på partikontoret i Oslo.

Hun gleder seg til å drive valgkamp for Arbeiderpartiet til høsten, og til fortsettelsen i lokalpolitikken i hjembyen. Og hun ser fram til det som skal skje i forbindelse med markeringene av 22. juli.

– Et slikt oppgjør må ikke ende opp med en seminarrekke i Oslo-bobla, det tror jeg ikke er svaret på å komme videre. Det må skje noe inne i hver og en av oss. Vi må si ifra når vi oppdager grumsete tankegods. Jeg kan ikke gi opp politikken, det er det ingen gode grunner til, sier Arnesen.