JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
KONSPIRATORISK: Forestillingene om at Arbeiderpartiet er landsforrædere som vil la muslimene overta landet, går igjen i mange ulike konspirasjonsteorier på nettet, ifølge Terje Emberland.

KONSPIRATORISK: Forestillingene om at Arbeiderpartiet er landsforrædere som vil la muslimene overta landet, går igjen i mange ulike konspirasjonsteorier på nettet, ifølge Terje Emberland.

Skjermdump/Colourbox/Katrine Nordbø

10 år etter terroren i Norge:

Hvorfor er hatet mot Arbeiderpartiet så sterkt? Se forskerens forklaring

Skal vi få bukt med konspirasjonsteoriene, må vi ta tak i den helt reelle opplevelsen av avmakt, mener forsker Terje Emberland.



30.04.2021
10:09
30.04.2021 10:21

ragnhild@lomedia.no

Forestillingen om at Arbeiderpartiet er landsforrædere som vil ødelegge norsk kultur, gjennomsyrer en mengde konspirasjonsteorier som florerer på nettet, forteller Terje Emberland, religionshistoriker og seniorforsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter.

– Det er nesten allestedsnærværende i disse konspirasjonsteoriene. Enten vi snakker om motstandere av barnevernet, av vaksiner, av muslimer eller Nav – hatet mot Arbeiderpartiet er nesten gjennomgående, sier han.

Emberland var ett av ekspertvitnene i rettssaken mot Anders Behring Breivik, og har sammen med Asbjørn Dyrendal skrevet boken Hva er konspirasjonsteorier og flere artikler om konspirasjonsteoretisk arbeiderpartihat.

Fikk du med deg denne? Dette er det nye ytre høyre: Høyt utdannet, godt voksen og med god inntekt

Den indre fienden

I Anders Behring Breiviks manifest sto konspirasjonsteorien om Eurabia sentralt. Eurabia-teorien er en forestilling om at europeiske politikere og samfunnselite samarbeider med arabiske land for å islamisere Europa. Selv om hatet mot muslimene er sterkt, er det ett hat som overgår dette, og det er hatet mot «den indre fienden» – quislingene som samarbeider med muslimene om å ødelegge vår kultur og islamisere kontinentet, mener Emberland.

I Norge er det spesielt arbeiderbevegelsen og Arbeiderpartiet som er utpekt som selve hovedfienden, forklarer seniorforskeren. Denne tankegangen forklarer hvorfor det var Arbeiderpartiet og AUF som var Breiviks utpekte mål.

– Det kan se ut som vi har glemt at terrorangrepene 22. juli var et angrep fra en konspirasjonsteoretisk fascist rettet mot Arbeiderpartiet og arbeiderbevegelsen. Når vi i år skal minnes terrorhendelsen for 10 år siden, kan det ikke bli gjentatt ofte nok, sier Emberland.

ANSES SOM FORRÆDERE: Eurabia-teorien er en forestilling om at europeiske politikere og samfunnselite samarbeider med arabiske land for å islamisere Europa.

ANSES SOM FORRÆDERE: Eurabia-teorien er en forestilling om at europeiske politikere og samfunnselite samarbeider med arabiske land for å islamisere Europa.

Skjermdump

Konspirasjonsteoriene henger sammen

Ulike konspirasjonsteorier er svært utbredt på nettsteder og i nettfora som er tilknyttet ytre høyre fløy i Norge. Konspirasjonsteoriene er ofte innfløkte og komplekse, med lange kjeder av sammenhenger og «beviser». Men som regel blir de ikke formidlet i sin helhet, men i form av løse brokker og antydninger i det Emberland kaller «konspirasjonssnakk».

Personer som gir uttrykk for én konspirasjonsteori, tror ofte på mange konspirasjonsteorier som er kjedet sammen, påpeker Emberland.

Mange av de sentrale vaksinemotstanderne i Norge er for eksempel også tilhengere av konspirasjonsteorier om norsk barnevern. Og på barnevernskritiske nettsider kan man finne teorier om at barnevernet er et politisk verktøy for Arbeiderpartiet i et forsøk på å «avnasjonalisere» Norge og indoktrinere barna til å bli gode sosialister.

Selv om det stadig oppstår nye konspirasjonsteorier, er det vanlig at de knytter an til gamle forestillinger, påpeker Emberland. Det konspiratoriske Arbeiderparti-hatet har røtter helt tilbake til mellomkrigstiden da det fantes en forestilling på høyresiden om at Arbeiderpartiet i hemmelighet samarbeidet med «jødebolsjevikene» i Moskva.

GAMMELT HAT: Konspirasjonsteoriene om Arbeiderpartiet har røtter tilbake til mellomkrigstiden da partiet ble beskyldt for å samarbeide med «jødebolsjevikene» i Moskva. Denne NS-plakaten fra 1930-tallet  viser Ap-politikerne Martin Tranmæl og Oscar Torp sammen med Lev Trotskij.

GAMMELT HAT: Konspirasjonsteoriene om Arbeiderpartiet har røtter tilbake til mellomkrigstiden da partiet ble beskyldt for å samarbeide med «jødebolsjevikene» i Moskva. Denne NS-plakaten fra 1930-tallet viser Ap-politikerne Martin Tranmæl og Oscar Torp sammen med Lev Trotskij.

Plakat fra Nasjonal Samling

Antisemittismen er ifølge Emberland «alle konspirasjonsteoriers store mor», og lever i beste velgående i mye konspiratorisk tankegods. Høyreekstreme og nynazistiske grupper mener for eksempel at det er jødene som står bak «invasjonen» av muslimer til europeiske land som et ledd i en plan om å ødelegge Europa.

– Selv blant flat jord-tilhengerne, som tror at jorda er flat og ikke rund, dukker forestillingen om «den jødiske sammensvergelsen» opp. For hvem er det som har lurt oss til å tro at jorda er rund? Jo, det er selvsagt jødene, forklarer Emberland.

Bunner i mistillit

Konspirasjonsteorier virker ofte appellerende på oss mennesker, og mange liker å leke seg med dem. Enkelte konspirasjonsteorier kan virke harmløse. Men vi vet også at noen mennesker er mer tilbøyelige til å dykke ned i konspirasjonenes verden enn andre. Da kan den ene konspirasjonen lett ta den andre, og til slutt kan man sitte med en virkelighetsforståelse der alt man synes er negativt ved samfunnet, settes i sammenheng med bevisste handlinger fra onde aktører, påpeker Emberland .

Felles for alle konspirasjonsteorier er at de uttrykker en sterk mistro til autoriserte sannheter og allment aksepterte forklaringer. Det er ikke det at konspirasjonsteoriene i seg selv er så overbevisende, som gjør at mennesker begynner å tro på dem, mener Emberland. Men når du ikke har noen som helst tillit til politikere, myndigheter, akademia eller media, da blir hvilken som helst annen teori enn den offisielle forklaringen mer troverdig, påpeker han.

Dette gjør det samtidig veldig vanskelig å overbevise en konspirasjonsteoretiker om at han aller hun tar feil.

– Alt blir tolket som en bekreftelse på at konspirasjonsteorien er sann. At det ikke finnes bevis, blir i seg selv et bevis på hvor mektige aktørene er som klarer å skjule alle spor, sier seniorforskeren.

SENIORFORSKER: Terje Emberland ved HL-senteret mener fagbevegelsen kan bidra til å motvirke det demokratiske underskuddet som gir grobunn for konspirasjonsteorier.

SENIORFORSKER: Terje Emberland ved HL-senteret mener fagbevegelsen kan bidra til å motvirke det demokratiske underskuddet som gir grobunn for konspirasjonsteorier.

Privat

Konspirasjonsteoriene gir en følelse av kontroll

Å konfrontere en som er overbevist om en konspirasjonteori, kan ofte virke mot sin hensikt, mener Emberland.

– Vi kan selvsagt lære ungdom om nettvett og kritisk tenkning og slike ting. Men å stoppe spredningen av konspirasjonsteorier handler ikke dypest sett om å øke utdannelsesnivået i befolkningen, eller å lære folk å tenke og argumentere logisk, påpeker han.

Skal vi virkelig ta tak i problemet, må vi forstå hva som gir konspirasjonsteoriene en grobunn. Ifølge Emberland handler det i stor grad om en grunnleggende opplevelse av avmakt og maktesløshet, blant annet som følge av en økende avstand til politikerne og myndighetene. Denne avmaktsfølelsen resulterer i mistillit både mot politikere og vanlige informasjonskanaler og leder til en jakt på syndebukker.

– Konspirasjonsteoriene gir en følelse av kontroll i en truende verden. De gir folk en følelse av å ha skjønt noe som ikke alle andre har skjønt.

Er det er noe som virker mot konspirasjonsteorier, så er det medbestemmelse og transparens, altså gjennomsiktighet, understreker Emberland.

– Hvis folk føler seg inkludert i beslutningsprosessene, og det er tydelig hva som ligger til grunn for en avgjørelse, enten det er på arbeidsplassen eller i politikken, så skaper det mindre mistillit og mindre grobunn for konspirasjonstenkning.

For å bekjempe konspirasjonsteorier må vi derfor ta tak i den helt reelle opplevelsen av avmakt og utrygghet og bekjempe demokratiske underskudd i samfunnet, mener seniorforskeren.

Les også: AUF tar til orde for ny 22. juli-kommisjon

Systemkritikk på avveie

Mennesker som lar seg forlede av konspirasjonsteorier, har også en vilje til systemkritikk, selv om den er blitt ført på avveier, mener Emberland. Denne viljen må man ta tak i, og her har fagbevegelsen en viktig rolle å spille, hevder han.

– I dag er de politiske partiene mer lukket og profesjonalisert enn de var tidligere. De har langt på vei klippet av forbindelsen til det sivile samfunn. Fagbevegelsen kan bidra til å bygge bro mellom politikken og det sivile samfunn, og gi folk makt og medbestemmelse, sier Emberland.

Her kan arbeiderbevegelsen hente fram det beste fra sin egen historie, påpeker han.

– Fagbevegelsen kan inkludere og engasjere medlemmene, og bidra til å skape sterke fellesskap på arbeidsplassen. Vi må rett og slett lære folk til å gi sin mistillit en riktig form, basert på gode samfunnsanalyser og logiske resonnementer. Den må omformes til konstruktiv og samfunnsforandrende politikk, avslutter Emberland.

Konspirasjonsteoriene gir en følelse av kontroll i en truende verden.

Terje Emberland, seniorforsker

30.04.2021
10:09
30.04.2021 10:21



Mest lest

Butikken utlyste fire stillinger på 20 prosent. Da slo Grethe alarm

Solfrid Alstad opplevde ikke at ledelsen var interessert i det hun hadde å si.

Solfrid Alstad opplevde ikke at ledelsen var interessert i det hun hadde å si.

Hanna Skotheim

Etter 40 år i barnevernet gikk Solfrid til lokalavisa og slo alarm. Så sa hun opp jobben

UTSLITTE: – Arbeidspresset har bare økt og økt, og pakkene er blitt flere og tyngre. Men det er folk som har det verre enn meg. Noen kommer hjem helt utslitt, og klarer ingenting, sier Vigdis Pedersen. Nå ser hun frem til å gå av med pensjon til sommeren.

UTSLITTE: – Arbeidspresset har bare økt og økt, og pakkene er blitt flere og tyngre. Men det er folk som har det verre enn meg. Noen kommer hjem helt utslitt, og klarer ingenting, sier Vigdis Pedersen. Nå ser hun frem til å gå av med pensjon til sommeren.

Alf Ragnar Olsen

Vigdis har jobba i Posten siden 1981. Nå blir hun sett på som en byrde

LEI AV Å BLI LURT: Sylwester Niznik sier han må sjekke alt, og kjempe for seg selv.  Han skulle gjerne byttet ut jobben i bemanningsbyrå med fast jobb hos en stor entreprenør.  

LEI AV Å BLI LURT: Sylwester Niznik sier han må sjekke alt, og kjempe for seg selv. Han skulle gjerne byttet ut jobben i bemanningsbyrå med fast jobb hos en stor entreprenør.  

Håvard Sæbø

Sylwester (34) vet bare når han har ferie, ikke om han skal jobbe i morgen eller neste uke

SKANDINAVISK FENGSEL: Arnett og Eddie bor på den nye avdelingen i fengselet i Pennsylvania i over to år, og førstnevnte sier det har vært en drastisk endring av livet bak murene.

SKANDINAVISK FENGSEL: Arnett og Eddie bor på den nye avdelingen i fengselet i Pennsylvania i over to år, og førstnevnte sier det har vært en drastisk endring av livet bak murene.

Nina Hanssen

Arnett og Eddie soner i «norsk» fengsel i USA. De mener livet har forandret seg helt

– Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger, råder Gunnar.

– Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger, råder Gunnar.

Werner Juvik

Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp

KLUBBLEDER. Kim Olav Johansen er klubbleder for EL og IT Forbundet ved el- og automasjonsavdelinga ved Norske Skogs fabrikk i Skogn.

KLUBBLEDER. Kim Olav Johansen er klubbleder for EL og IT Forbundet ved el- og automasjonsavdelinga ved Norske Skogs fabrikk i Skogn.

Knut Viggen

Nestleder i elektriker-fagforening risikerer å få sparken i Norske Skog

NY LØNN: Økt kjøpekraft var et hovedkrav da forhandlingene startet for over 3 200 industriarbeidere. Bildet er tatt hos Trelleborg Offshore.

NY LØNN: Økt kjøpekraft var et hovedkrav da forhandlingene startet for over 3 200 industriarbeidere. Bildet er tatt hos Trelleborg Offshore.

Arkivfoto: Tonje Paulsen Solem

Her er den nye lønna til industriarbeiderne

Rentenivået vil påvirke alle som har boliglån. Her er et knippe boliger på Grefsen i Oslo

Rentenivået vil påvirke alle som har boliglån. Her er et knippe boliger på Grefsen i Oslo

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Revidert nasjonalbudsjett: Slik påvirker det lommeboken

Krister Sørbø, VG/NTB

Ut mot lønninger i næringslivet: – Grådigheten nærmer seg et nivå vi ikke har sett før

VENTET IKKE FORGJEVES: Fem år tok det før klubbleder Christian Ekstrøm og resten av de ansatte fikk den tariffavtalen de krevde. Det gir opptil 100.000 kroner i lønnsøkning for de ansatte.

VENTET IKKE FORGJEVES: Fem år tok det før klubbleder Christian Ekstrøm og resten av de ansatte fikk den tariffavtalen de krevde. Det gir opptil 100.000 kroner i lønnsøkning for de ansatte.

Håvard Sæbø

Christian jubler etter fem års kamp: Nå får lageransatte i apoteket opptil 100.000 mer i lønn

OLJESERVICE: Forhandlingene for oljeserviceansatte starter i dag. Blant dem er de ansatte ved Aker Solutions i Ågotnes. Bildet er fra Aker Solutions i Egersund, og er kun en illustrasjon.

OLJESERVICE: Forhandlingene for oljeserviceansatte starter i dag. Blant dem er de ansatte ved Aker Solutions i Ågotnes. Bildet er fra Aker Solutions i Egersund, og er kun en illustrasjon.

Arkivfoto: Erlend Angelo

Brudd i forhandlingene for flere tusen oljearbeidere

FORNØYD HUND: Puddelen Busia får besøk av Mattilsynets veterinær Inna Vinningland på hundepensjonatet. Selv om det bare ett døgn siden han måtte forlate eieren sin, virker han rolig og fornøyd i armene på pensjonateier Terje Bjelland.

FORNØYD HUND: Puddelen Busia får besøk av Mattilsynets veterinær Inna Vinningland på hundepensjonatet. Selv om det bare ett døgn siden han måtte forlate eieren sin, virker han rolig og fornøyd i armene på pensjonateier Terje Bjelland.

Ole Palmstrøm

Kjæledyr og eiere på flukt fra krigen får trøst på ukrainsk av Inna i Sandnes

FORHANDLINGER. Forhandlingsdelegasjonen til EL og IT Forbundet/Heismontørenes Fagforening, før forhandlingsstart mandag 9. mai. Fra venstre Kristoffer Syversen, Markus Hansen, David Coron-Andersen, Trond Polden, Alexander Jordnes, Kim Andre Arnesen, Thomas Skoglund, Bård Naverud, Stian Andersson.

FORHANDLINGER. Forhandlingsdelegasjonen til EL og IT Forbundet/Heismontørenes Fagforening, før forhandlingsstart mandag 9. mai. Fra venstre Kristoffer Syversen, Markus Hansen, David Coron-Andersen, Trond Polden, Alexander Jordnes, Kim Andre Arnesen, Thomas Skoglund, Bård Naverud, Stian Andersson.

Knut Viggen

Nå får heismontørene et særlig vern mot arbeid med helsefarlig støv

STREIKEKLARE: Klubbledere i Elektroarbeidernes Fagforening Vestland utenfor hotell Terminus onsdag 11. mai. De forbereder seg på mulig elektriker-streik. Leder Atle Rasmussen i Elektroarbeidernes Fagforening Vestland. Påmeldte deltakere på klubbledersamlingen i Bergen var Kjartan Sletten, Bjørn Fidjeland, Magnus Tveit Hamre, Stian Risøy, Lewinsen Ignesias, Kristoffer Ask, Remi Unnvik, Øyvind Landsvik, Åge Blummenfelt, Ann Olene Boge, Christer Erstad, Raymond Svardal, Rune Nilsen Kvalheim, Raymond Straume, Krister Thomassen, Thomas Stien, Roger Nese, Knut Tore Veivg, Oddbjørn Halvorsen Kaland, Lars Inge Horvei, Vipakaran Kanthasamy, Nirokanth Lothe, Erik Breistrand, Daniel Helle, Øyvind Myklebust Huus, Øyvind Bessesen, Camilla Høgøy, John Arne Handeland, Ole-Johnny Hopsdal, Hans Eldevik, Martin Bøyum, Roger Johansen, Tom K. Turøy, Tom Erik Iversen, Henriette Thorsen, Rune Myntevik, Magnus Rødseth, Vidar Straume, Thomas Engen, Karsten Eriksen.

STREIKEKLARE: Klubbledere i Elektroarbeidernes Fagforening Vestland utenfor hotell Terminus onsdag 11. mai. De forbereder seg på mulig elektriker-streik. Leder Atle Rasmussen i Elektroarbeidernes Fagforening Vestland. Påmeldte deltakere på klubbledersamlingen i Bergen var Kjartan Sletten, Bjørn Fidjeland, Magnus Tveit Hamre, Stian Risøy, Lewinsen Ignesias, Kristoffer Ask, Remi Unnvik, Øyvind Landsvik, Åge Blummenfelt, Ann Olene Boge, Christer Erstad, Raymond Svardal, Rune Nilsen Kvalheim, Raymond Straume, Krister Thomassen, Thomas Stien, Roger Nese, Knut Tore Veivg, Oddbjørn Halvorsen Kaland, Lars Inge Horvei, Vipakaran Kanthasamy, Nirokanth Lothe, Erik Breistrand, Daniel Helle, Øyvind Myklebust Huus, Øyvind Bessesen, Camilla Høgøy, John Arne Handeland, Ole-Johnny Hopsdal, Hans Eldevik, Martin Bøyum, Roger Johansen, Tom K. Turøy, Tom Erik Iversen, Henriette Thorsen, Rune Myntevik, Magnus Rødseth, Vidar Straume, Thomas Engen, Karsten Eriksen.

Paul S. Amundsen

I 1974 var det kaos. Nå er elektrikerne forberedt på streik

TAR IKKE BØLGEN: Kari Elisabeth Kaski (SV) varsler tøffe tak i Stortinget om revidert budsjett.

TAR IKKE BØLGEN: Kari Elisabeth Kaski (SV) varsler tøffe tak i Stortinget om revidert budsjett.

Jan-Erik Østlie

SV og Rødt varsler tøffe tak i Stortinget om revidert budsjett: – Det fører ikke til mindre forskjeller, tvert imot

Kronikk

Mens lønnsøkningen er på 3,7 prosent, er sosialhjelpssatsene bare justert opp med 1,4 prosent fra i fjor til i år, skriver Mimmi Kvisvik i denne kronikken. 

Mens lønnsøkningen er på 3,7 prosent, er sosialhjelpssatsene bare justert opp med 1,4 prosent fra i fjor til i år, skriver Mimmi Kvisvik i denne kronikken. 

Colourbox

«Velferdsstatens fallitt: Offentlige ytelser løfter ikke folk ut av fattigdom»

Debatt

Unio er misfornøyd med lønnsutviklingen til sine medlemmer. Vi stusser over at LO får ansvaret, skriver Elisabeth Steen.

Unio er misfornøyd med lønnsutviklingen til sine medlemmer. Vi stusser over at LO får ansvaret, skriver Elisabeth Steen.

Ole Palmstrøm

«Svar til Unio om lønn i staten»

Nav fikk i oppdrag fra Staten i å sette i gang med tillitsreformen som en av de første i landet.

Nav fikk i oppdrag fra Staten i å sette i gang med tillitsreformen som en av de første i landet.

Hanna Skotheim

Fagforeningen skal jobbe for at Nav-ansatte ikke blir utbrent på jobben

Sissel M. Rasmussen

Høye matpriser samler Stortinget. Vil begrense matvarekjedenes makt


Flere saker