Sylo Taraku i Tankesmien Agenda har skrevet notatet «Fagforeninger som integreringsarena i polariseringens tid».
Jan-Erik Østlie
Fagforeninger:
Tankesmie foreslår lavere medlemskontingent for nyankomne innvandrere
Gratis norskkurs og billigere medlemskontingent. Det er blant tiltakene Tankesmien Agenda anbefaler for å få flere nyankomne innvandrere til å fagorganisere seg.
ragnhild@lomedia.no
– Fagforeningskontingenten er høy. For mange er det mye penger hver måned. Jeg vil utfordre fagbevegelsen til å tenke på dette med pris, sier Sylo Taraku, rådgiver i Tankesmien Agenda.
I notatet «Fagforeninger som integreringsarena i polariseringens tid» kommer tankesmien med flere anbefalinger til hvordan man kan få flere innvandrere til å organisere seg.
Dårligere organisert
For innvandrerbefolkningen i Norge er fortsatt dårligere organisert enn nordmenn for øvrig. Mens 49 prosent av befolkningen som helhet er medlem i en fagforening, gjelder dette bare 36 prosent av innvandrerne. Dårligst organisert er arbeidstakere fra de nye EU-landene i Øst- og Sentral-Europa. I denne gruppa er bare hver fjerde fagorganisert, ifølge forskning fra Fafo og Institutt for samfunssforskning.
1,9 millioner nordmenn er fagorganisert. Her er syv nye funn fra Unios sjeføkonom
Motvekt til polarisering
Den lave organisasjonsgraden blant innvandre bør bekymre fagbevegelsen, og ikke bare fordi fagorganisasjonene går glipp av potensielle medlemmer og medlemsinntekter, mener Sylo Taraku. I en tid der populisme og polarisering er på frammarsj i Vesten, kan fagforeningene og det organiserte arbeidslivet være en motvekt mot økende segregering og polarisering i vårt eget land, påpeker han.
Skal den norske arbeidslivsmodellen overleve, er fagbevegelsen dessuten avhengig av en viss tynge. Innvandrere utgjør en stadig større andel av arbeidsstyrken. Dersom andelen organiserte faller ytterligere, mister fagorganisasjonene legitimitet og forhandlingsmakt, understreker Taraku.
FÅ INNVANDRERE: Fagorganisering må ikke bli «en norsk greie», advarer Sylo Taraku i tankesmien Agenda. Han etterlyser flere tillitsvalgte og ansatte med innvandrerbakgrunn i fagbevegelsen.
Jan-Erik Østlie
Lav organisasjonsgrad har mange årsaker
Det finnes ikke én forklaring for hvorfor innvandrere er lavere organisert enn befolkningen som helhet, skriver Sylo Taraku i Agenda-notatet. I stedet viser han til flere mulige forklaringer på at andelen organiserte er lavere blant innvandrere. Innvandrere jobber oftere i bransjer som har lav organisasjonsgrad i utgangspunktet, og de opplever det ofte som dyrt å organisere seg. Mange innvandrere er dessuten midlertidig ansatt og har en løsere tilknytning til arbeidslivet.
Lavere kontingent
En av anbefalingene fra Taraku er å vurdere differensiering av medlemskontingenten, for eksempel ved å gjøre det billigere for nyankomne innvandrere å organisere seg.
– Man kan se på det som en slags inngangspris, sier Taraku og trekker parallellen til blant annet elev- og studentmedlemskap.
Flere av de tillitsvalgte Taraku har intervjuet, trekker frem nettopp prisen for medlemskap som det største hinderet i rekrutteringsarbeidet. Innvandrere jobber ofte i lavlønte yrker og må gjøre hardere økonomiske prioriteringer. Skal flere innvandrere organisere seg, kan det være behov for å senke prisen, mener Agenda-rådgiveren. Også fagforeningsfradraget bør økes, råder han.
En annen anbefaling fra Agenda er at fagorganisasjonene tilbyr arbeidsinnvandrere gratis norskkurs som en del av medlemskapet. Dette vil bidra til økt rekruttering, men også fungere som et integreringstiltak, mener Taraku. Derfor kan man også se for seg at staten kan ta deler av regningen for kurstilbudet i et spleiselag med fagorganisasjonene, påpeker han.
– Flyktninger og innvandrere må orientere seg mot arbeidslivet så tidlig som mulig. Det er der integreringen skjer, sier Taraku.
Se LO-sekretær Terje O. Olssons svar på forslagene nederst i saken.
AVGJØRENDE Å ORGANISERE OGSÅ INNVANDRERE: – Den norske modellen er avhengig av høy organisasjonsgrad. Hvis organisasjonsgraden faller, og vi får økt segregering i arbeidslivet, kan det undergrave den norske modellen, påpeker Sylo Taraku.
Jan-Erik Østlie
Mangler rollemodeller
Det finnes mange gode eksempler på godt rekrutteringsarbeid blant innvandrere. Likevel, mener Taraku, har fagorganisasjonene ikke jobbet så systematisk med dette som de burde. Fortsatt er det altfor få innvandrere med tillitsverv og i styrende organer, mener Agenda-rådgiveren. Det samme gjelder ansatte i fagbevegelsen.
– I det svære LO-bygget på Youngstorget er det knapt noen med innvandrerbakgrunn, påpeker han.
Dermed mangler det rollemodeller i fagbevegelsen, som innvandrere ute på arbeidsplassen kan identifisere seg med. Her har de politiske partiene vært langt flinkere til å løfte fram personer med ulik bakgrunn, mener han.
Noe fagforeningene kan bli langt bedre på, mener Taraku, er å skolere ikke bare tillitsvalgte, men medlemmer som kan bli framtidige tillitsvalgte. Dette kan bidra til å øke både rekrutteringen av innvandrere og andelen tillitsvalgte med innvandrerbakgrunn, fordi språkkunnskaper og manglende kunnskap om systemet ofte står i veien for at innvandrere tar verv, påpeker han.
Få innvandrere blir topptillitsvalgte
Sette mål og lage strategier
Overordnet bør fagbevegelsen jobbe mye mer systematisk, det vil si utarbeide strategier og sette seg konkrete mål for å rekruttere flere innvandrere, konkluderer Agenda-rådgiveren. Dette har LO lyktes godt med for eksempel i forsøket på å nå flere studenter.
– Man trenger ikke å nødvendigvis å rette rekrutteringskampanjene mot innvandrere i seg selv. Kampanjene kan rettes mot utsatte bransjer der organisasjonsgraden er lav og andelen innvandrere høy, sier Taraku.
Tillitsvalgt i Telenor: – Personer med minoritetsbakgrunn må pushes litt mer
Dette er tiltakene Tankesmien Agenda anbefaler:
• Gi rekrutteringsarbeidet høyere status i fagforeningene.
• Iverksette rekrutteringskampanjer rettet mot utsatte bransjer.
• Tilby gratis norskkurs for arbeidsinnvandrere.
• Øke fagforeningsfradraget.
• Rekruttere flere innvandrere inn i fagforeningens valgte strukturer og sekretariat.
• Investere i skolering av potensielle tillitsvalgte med innvandrerbakgrunn.
• Informere om fagforeninger så tidlig som mulig, for eksempel i introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere.
• Innlemme kunnskap om den norske modellen i HMS-opplæringen.
• Ikke bare informasjon, men også inspirasjon
Kilde: Rapporten «Fagforeninger som integreringsarena i polariseringens tid»
LO avviser billigere kontingent
– Nei, lavere medlemskontingent har jeg ingen tro på.
Det er det kontante svaret fra LO-sekretær Terje O. Olsson. Han viser til at medlemskontingenten beregnes som en andel av lønna, for eksempel 1,5 prosent av brutto lønn. Det betyr at lavtlønte allerede betaler mindre enn dem med høyere lønn.
LO-sekretæren hilser likevel debatten om hvordan fagbevegelsen kan organisere flere innvandrere velkommen.
– Det er ingen tvil om at det er vanskeligere å rekruttere innvandrere, spesielt de som kommer fra land hvor det er farlig eller ulovlig å organisere seg. Her må vi jobbe med å få fram budskapet om hva fagbevegelsen gjør, og at det ikke er farlig å organisere seg i Norge.
I noen bransjer gjøres det allerede et godt arbeid med å organisere innvandrere, påpeker Olsson og trekker spesielt fram Fellesforbundets arbeid i bygg- og anleggsbransjen.
– Der er vi veldig på, og vi har mange erfaringer å bygge på, sier LO-sekretæren.
Mulig å søke stipend
Når det gjelder norskkurs for innvandrere, påpeker Olsson at det allerede eksisterer et tilbud gjennom LOs utdanningsfond. Her kan fagorganiserte som har vært medlem i minst tre år, søke om kursstipend på inntil 4000 kroner.
– Er dette tilbudet godt kjent blant medlemmene?
– Hvor godt kjent det er, er vanskelig å svare på. Men vi vet at det brukes i vervesammenheng. Det har blant annet vært mange polske arbeidstakere som har benyttet seg av stipendmulighten, sier han.
Dette er tiltakene Tankesmien Agenda anbefaler:
• Gi rekrutteringsarbeidet høyere status i fagforeningene.
• Iverksette rekrutteringskampanjer rettet mot utsatte bransjer.
• Tilby gratis norskkurs for arbeidsinnvandrere.
• Øke fagforeningsfradraget.
• Rekruttere flere innvandrere inn i fagforeningens valgte strukturer og sekretariat.
• Investere i skolering av potensielle tillitsvalgte med innvandrerbakgrunn.
• Informere om fagforeninger så tidlig som mulig, for eksempel i introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere.
• Innlemme kunnskap om den norske modellen i HMS-opplæringen.
• Ikke bare informasjon, men også inspirasjon
Kilde: Rapporten «Fagforeninger som integreringsarena i polariseringens tid»
Mest lest
Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.
Hanna Skotheim
Lydopptak fra barnevernet rystet Heidi: – Måten de snakker på gir meg frysninger
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.
Hanna Skotheim
Nav: Snart kommer ekstrautbetalingen
Michael Ulriksen
Ramona sov med ulv i soveposen. Nå betaler turister over en årslønn for å overnatte her
Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.
Colourbox
Hvilke grupper merker egentlig renta mest? Her er tallene
Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.
Helge Rønning Birkelund
Nå blir det politisk streik mot høye strømpriser: – Vi må gjøre et eller annet for å bli hørt
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka.
Martin Næss Kristiansen/Dagsavisen
Lilly (74) tvinges til å handle mindre: – Tar ikke en liten sjokolade engang
Herman Bjørnson Hagen
«Sara» varsla om at skipperen seksuelt trakasserte henne: – Jeg vurderte å hoppe på sjøen
– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.
Jan-Erik Østlie
Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.
Pressefoto
Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.
Leif Martin Kirknes
Rødt vil legge ned Bane Nor: – Det er åpenbart at noe ikke fungerer som det skal
Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.
Erlend Angelo
Hver tredje butikk vurderer eller planlegger å nedbemanne
Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.
Tormod Ytrehus
Streik kan stenge populær restaurant: – Forsøkte å presse tilsette ut av fagforeining
Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.
Morten Hansen
Konduktørene har hatt en måned med kjeft, stappfulle tog og frustrerte passasjerer
Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.
Norge kan mangle enorme mengder strøm i 2030: – Vi er skikkelig på hælene
Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.
Anders Tøsse
Lærere vurderer å bytte jobb grunnet strålefrykt
Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.
Hanna Skotheim