Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

«LO forbeholdt hvite» skrev Dagbladet i 2007. Avisens gjennomgang viste at det dette året kun var én person med ikke-europeisk bakgrunn blant de 288 forbundsstyremedlemmene i LOs forbund.

I 2015 gjorde forskningsstiftelsen Fafo en ny gjennomgang. De fant én ikke-europeer blant 273 forbundsstyremedlemmer.

Fem år senere har situasjonen knapt endret seg.

Kun én med ikke-vestlig bakgrunn

I den norske befolkningen er nesten 980.000 personer som enten selv har innvandret til Norge, eller som er født i Norge med to innvandrerforeldre. Det viser tall fra SSB.

Cirka 580.000 har bakgrunn fra land utenfor EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. Det betyr at rundt 10 prosent av befolkningen i Norge har innvandret fra land i Asia, Afrika, Latin-Amerika eller Øst-Europa (utenfor EU) – eller har foreldre som har det.

Dersom toppledelsen i LOs forbund hadde gjenspeilet befolkningsmassen, skulle i underkant av 30 personer hatt innvandrerbakgrunn fra disse landene. I stedet finner LO-Aktuelts gjennomgang bare én eneste person med ikke-vestlig bakgrunn, nemlig Lorina Farman i Norsk Kabinforening.

HEL-HVITT: Forbundsstyrene i LOs forbund består nesten utelukkende av etnisk norske tillitsvalgte. Her er det forbundsstyremedlemmer i Creo som er avbildet.

Marte Bjerke

Beckham fra USA

LO-Aktuelt har benyttet samme metode som Fafo-forskerne Inger Marie Hagen og Ragnhild Steen Jensen gjorde i 2015. Vi har rett og slett telt norsk-klingende navn, og supplert med vår kunnskap om forbundstoppenes bakgrunn*. Det er selvfølgelig mulig å ha et norsk navn og være født i Norge av to innvandrerforeldre. Men selv med forbehold om at noen kan ha blitt oversett, tegner vår gjennomgang et tydelig bilde av en LO-familie der personer med ikke-europeisk bakgrunn er kraftig underrepresentert i forbundenes toppledelse. Heller ikke i LO-ledelsen finner vi en eneste person med minoritetsbakgrunn.

For ordens skyld kan vi her legge til at forbundsleder Christopher Beckham i Handel og Kontor er født i USA og har amerikansk statsborgerskap. Og at forbundsleder Monica Boracco i Dramatikerforbundet har somalisk far.

FÅ I TOPPEN: Christopher Beckham er den eneste i LOs sekretariat med innvandrerbakgrunn. Han er født i USA. Norsk Kabinforening er det eneste forbundet som har en innvandrer med ikke-vestlig bakgrunn i ledelsen.

Martin Guttormsen Slørdal

Færre organiserte

– Jeg tror at hvis du spør forbundslederne i LO, så vil alle være enige i at dette er litt flaut. Men i det daglige er det lite oppmerksomhet rundt det, sier Fafo-forsker Inger Marie Hagen.

I en artikkel i forskningsmagasinet Transfer påpeker hun og Fafo-kollega Ragnhild Steen Jensen at det er en tydelig ubalanse mellom andelen medlemmer med minoritetsbakgrunn og andelen tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn.

At dette skyldes mangel på interesse for fagforeningsarbeid, finnes det lite belegg for i Fafos forskning, påpeker Hagen. Hun mener årsakene til at det er slik er sammensatte. Én forklaring er at innvandrere sett under ett er sjeldnere organisert enn norske arbeidstakere. Særlig gjelder det arbeidstakere fra Øst-Europa og de nye EU-landene.

– Når det ikke er mange i bunn, blir det heller ikke så mange i toppen, kommenterer Hagen.

Jo lengre botid innvandrerne har i Norge, dess mer ligner imidlertid organisasjonsandelen den blant norske arbeidstakere.

Les også: Fawsi Adem vil inn ledelsen i stort LO-forbund: – Medlemmer med minoritetsbakgrunn har ingen å se opp til

Blir ikke spurt

En Fafo-undersøkelse fra 2015 tyder snarere på at det er mangel på oppfordring og mas som ligger til grunn for at tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn fortsatt er underrepresentert. Medlemmer med innvandrerbakgrunn må ganske enkelt bli spurt.

– Kanskje har vi fortsatt et bilde av at innvandrere bare er opptatt av å fremme innvandrerinteresser, slik man før tenkte at kvinner først og fremst ville være opptatt av kvinnespørsmål, sier forskeren.

Inger Marie Hagen mener mangfold er noe fagbevegelsen fortsatt snakker om i festtaler, men at det i praksis er for lite bevissthet rundt det i det daglige rekrutteringsarbeidet.

– Jeg tror alle som er i en mindretallsposisjon kan trenge et ekstra puff. Sånn har det nok vært for mange kvinner i mannsdominerte forbund, og sånn tror jeg det er for mange innvandrere.

* Fellesorganisasjonen og Norsk Flygerforbund er ikke organisert med forbundsstyrer. Her har vi sett på medlemmene i arbeidsutvalgene.

Fagforbundet vil bevisstgjøre valgkomiteene

Fagforbundet har siden 2010 hatt en landsomfattende nettverk for tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn. Likevel gjenspeiles ikke dette arbeidet i toppen.

I forbundsstyret, med 23 medlemmer, er det ikke én eneste person med innvandrerbakgrunn. Også i landsstyret er det bare norskklingende navn blant de faste medlemmene.

– Her har vi ikke lyktes godt nok, sier Svend Morten Voldsrud som har det politiske ansvaret for mangfoldsarbeidet i forbundet.

Han påpeker at Fagforbundet består av mer enn 400 små og store fagforeninger.

– Ting tar tid i en så stor organisasjon. Jeg opplever at vi ser flere tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn i fagforeningene lokalt, men vi har fortsatt en del å hente når det gjelder tillitsvalgte med mer fremtredende verv lokalt, som fagforeningsledere og hovedtillitsvalgte.

IKKE HELT FORNØYD: Svend Morten Voldsrud sitter i arbeidsutvalget i Fagforbundet.

Birgit Dannenberg

Bevisstgjøring i alle ledd

Fagforbundet har hatt tradisjon for at de som velges til sentrale verv, har hatt verv i regionstyrer eller i forbundets yrkesseksjoner tidligere. Det trengs dermed økt bevisstgjøring på alle nivåer, fra det lokale til det nasjonale, påpeker Voldsrud. Mangfold og inkludering har vært tema på representantskapsmøter, tillitsvalgtsamlinger og i eget temakurs. I tillegg har forbundet utarbeidet en felles opplæring av valgkomiteene, både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, hvor bevisstgjøring rundt flerkulturelt mangfold er en del av opplæringen.

– Før vi fikk den felles skoleringen, var det nok litt tilfeldig hvorvidt foreningene var bevisst på etnisk mangfold eller ikke. Skal vi lykkes med å øke andelen tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn, må vi jobbe langsiktig og kontinuerlig for å endre organisasjonskultur og holdninger, uttaler Voldsrud.

Fagforbundet har lenge hatt nedfelt i sine vedtekter at det til styrer og utvalg skal velges minst 40 prosent av hvert kjønn. Og i 2013 fikk forbundet inn et tillegg om at det skal «tilstrebes» å få valgt representanter med minoritetsbakgrunn. Mens det første er godt innarbeidet i organisasjonen, sitter bevisstheten om etnisk mangfold ikke like godt i ryggmargen, mener Voldsrud. Han påpeker at arbeidet med skoleringen av valgkomiteene startet opp i fjor, og at det sånn sett er litt for tidlig å si hvilken effekt det vil ha.

– Jeg håper at vi vil se resultater, men vi kan ikke lene oss tilbake med dette, sier han.

Fagforbundet gjennomførte i 2018 en spørreundersøkelse for å kartlegge i hvilken grad innvandrere er representert i fagforeningsstyrer og utvalg. Av totalt 210 fagforeninger svarte én tredel at de hadde førstegenerasjons innvandrere i styret. Flertallet av disse hadde bakgrunn fra EU-/EØS-land og Asia. Ytterligere 38 fagforeninger – 18 prosent – hadde andregenerasjons innvandrere i styret.

Les også: Som ny i Norge fikk Helena Bozicevic beskjed om at hun var oppsagt: – Jeg vil passe på at ingen innvandrere blir behandlet like dårlig som meg