Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

I dag er Qayyum divisjonstillitsvalgt i Telenor Technology og IT og hovedtillitsvalgt i Telenor Infra, Telenor Satelite og Telenor Digital. I tillegg er hun kasserer i bedriftsklubben og vara for konserntillitsvalgt i Telenor-styret. At Qayyum skulle engasjere seg i fagforeningsarbeid var imidlertid ikke gitt.

– Jeg var egentlig ikke interessert. Jeg tenkte at jeg heller ville bruke energien min på noe annet, forteller hun til LO-Aktuelt.

Det var Telenor-kollega Espen Smistad som til slutt klarte å overtale Qayyum til å prøve seg i klubben. Da hadde han brukt nesten ett år på å gi Qayyum vennlige dytt, oppmuntre, motivere og invitere henne med på møter.

Da Qayyum endelig sa ja til et verv som divisjonstillitsvalgt, oppdaget hun ganske raskt at fagforeningsarbeid var både gøy og utfordrende. Nå er hun opptatt av at flere med innvandrerbakgrunn skal ta verv i forbundet.

– Arbeidsmassen kommer til å bli mer og mer mangfoldig i Norge. Vi som forbund skal representere alle arbeidstakere. For å få flere medlemmer må vi også ha tillitsvalgte med ulik bakgrunn.

Under EL og IT Forbundets landsmøte i 2019 gikk hun på talerstolen og reiste spørsmålet hvorfor forbundet ikke har klart å engasjere flere med innvandrerbakgrunn.

– Jeg var den eneste som snakket om mangfold fra talerstolen. I El og IT Forbundet er det ikke mange med minoritetsbakgrunn. Og jeg opplever ikke at det jobbes så mye med det heller. I hvert fall ikke på den måten jeg skulle ønske, sier hun til LO-Aktuelt.

Fawsi vil inn i ledelsen i stort LO-forbund: – Medlemmer med minoritetsbakgrunn har ingen å se opp til

– Må tenke annerledes

Sabah Qayyum tror hennes egen vei inn i forbundet er ganske illustrerende for hvordan forbundet må tenke for å få flere med innvandrerbakgrunn inn i styrer og stell.

– Jeg tror personer med minoritetsbakgrunn må pushes litt mer. Mange forstår ikke hva fagforeningsarbeid innebærer.

I Qayyums tilfelle var det først da hun selv trengte hjelp fra fagforeningen at hun begynte å skjønne hva fagforeningsarbeidet handlet om.

– Mine norske kollegaer har gjerne foreldre som har vært organisert. Flere har en far eller mor som har hatt et verv en gang. Kollegaer med innvandrerbakgrunn har ikke nødvendigvis den forståelsen med seg hjemmefra. Det gjør at vi kanskje må tenke litt annerledes, sier hun.

I Telenor opplever hun også at mange innvandrere som ikke har vært så lenge i landet, er engstelige for å organisere seg.

– De er redde for at det å melde seg inn, vil bli oppfattet som at de går imot arbeidsgiver.

Få innvandrere blir topptillitsvalgte: Lorina er eneste forbundsstyremedlem med ikke-vestlig bakgrunn i LOs forbund

En å identifisere seg med

Etter hvert som en får flere tillitsvalgte med ikke-norsk bakgrunn, vil også medlemsmassen bli mer mangfoldig, mener Qayyum.

– Jeg ser at når mine etnisk norske kollegaer har prøvd å rekruttere ansatte med minoritetsbakgrunn, så har det ikke vært så greit. Når jeg gjør det, er det enklere, fordi de kan relatere seg til meg. Jeg tror det er sånn vi mennesker er – vi vil være med de vi kan relatere oss til.

Men det nytter ikke å skyve alt ansvaret over på forbundet heller. Arbeidstakere med innvandrerbakgrunn må selv melde seg inn og skape oppmerksomhet rundt minoriteters deltakelse i fagbevegelsen, mener Qayyum.

– Har du noen gang opplevd rasisme eller negative holdninger i fagbevegelsen?

– Nei, jeg har utelukkende møtt positive holdninger og støttende tilbakemeldinger, enten det har vært på landsmøter, konferanser eller samlinger.

Som ny i Norge fikk Helena beskjed om at hun var oppsagt: – Jeg vil passe på at ingen innvandrere blir behandlet like dårlig som meg