Håvard Sæbø

has@lomedia.no

Hun er ikke den eneste som er lei av dårlige arbeidsforhold i bransjen. Under pandemien ble mange permittert, og har derfor måttet søke andre jobber. Etter en masseflukt av arbeidere, skriker arbeidsgiverne etter arbeidskraft nå som samfunnet åpner opp igjen.

I løpet av de fem årene hun jobbet ved hotellet, var det mye som forandret seg.

Færre folk skulle gjøre samme jobben. Først var det to i oppvasken, så én, så måtte servitørene ta oppvasken selv.

Yrkene med lavest lønn: Kim Tomas har en av Norges dårligst betalte jobber

Ble syk av jobben

Arbeidstidene gjorde at hun hele tiden følte seg smådårlig. I flere år hadde hun ni nattevakter på rad, så seks dager fri. Det er ikke lov å jobbe så mye i løpet av en uke, men arbeidsgiverne sniker seg unna med at vaktperiodene starter midt i en uke for så å gå over i neste. Da blir det ikke over 54 timer i løpet av en uke.

Etter at hun begynte å studere organisasjonspsykologi, HR og ledelse på BI, har hun fått et bedre liv og bedre helse.

– Det er tungt å jobbe ni netter i strekk fra 23:00 til 07:00. Det går ut over helsa og det sosiale livet, sier hun.

Hotelltilsette: – Vi har aldri tent så dårleg i forhold til resten av samfunnet

Yrkesstoltheten forsvant

Da hun begynte på hotellet som 20-åring, møtte hun stolte kolleger som likte jobben. De jobbet i team, sammen med ledelsen. Nå er den organiseringen nesten helt borte. I løpet av bare fem år forsvant mye av yrkesstoltheten, og de gode fikk seg andre jobber, fordi de ikke følte seg verdsatt, sier hun.

Hva er lønna i ditt yrke? Dette er snittlønna i over 350 yrker

– Det er ikke så rart når de ansatte ikke blir ivaretatt og får den respekten de skal ha fra ledelsen. Det ble krevd at vi skulle være fleksible, men fikk ikke noe igjen for det, sier hun og legger mye av skylden på et bonussystem som lederne har. De har et press på seg fra toppen til å levere gode overskudd, samtidig som sparte lønnskostnader gir bonus til dem selv.

Magasinet for fagorganiserte har bedt hotelldirektør Nina Askvik ved Scandic Ørnen om kommentarer til uttalelsene fra Elise Sofie. Se hennes svar nederst i saken.

Servitøryrket: Andreas er redd for å bli bitter og angre på yrkesvalget

Ingen framtid i resepsjonen

Elise Sofie begynte i bransjen fordi hun er glad i å jobbe med mennesker. Det håper hun at hun kan fortsette med i en ny jobb, men da kanskje som leder. Hun sluttet fordi det var på tide å gjøre noe nytt. Det er ingen framtid å jobbe som resepsjonist, fant hun ut.

– Jeg vil råde alle som planlegger en karriere innen denne bransjen at de tenker seg godt om. Det kan være en fin jobb ved siden av studiene, men i lengden er det ikke noe å satse på. For at det skal bli levelige forhold for ansatte, må staten eller noen andre rydde opp, mener hun.

Hvis man har tenkt å etablere seg med egen bolig, er heller ikke dette veien å gå. Elise Sofie leier bolig. Hun klarte å spare litt, men ikke nok til å møte kravene om egenkapital og inntekt fra banken. Med en så dårlig betalt jobb, må man ha hjelp fra foreldre eller partner for å kunne kjøpe seg bolig. Begynnerlønna for en faglært kokk er under 200 kroner timen. Vanlig årslønn i bransjen ligger på rundt 350.000 kroner.

Hva er en vanlig lønn i Norge? Dette sier statistikken

Tøft å være klubbleder

Som klubbleder møtte hun mange ansatte som var frustrerte og lei seg. Vervet som klubbleder gikk ofte over i å prøve å bli en venn og personlig rådgiver. Mange av de utenlandske enslige mødrene slet, særlig de som ble permittert under pandemien. Med en lav stillingsprosent i kontrakten, ble det ikke mulig å overleve på dagpengene. I løpet av pandemien kuttet også Scandic-kjeden tusen årsverk, slik at mange mistet jobben mens de var permitterte.

Lønn i hotellbransjen: Hotell-toppane tener nesten ti gongar så mykje som ein tilsett

I starten var det vanskelig å organisere de utenlandske. To-tre renholdere ble organisert tidlig etter at hotellet åpnet i 2014, men de ønsket ikke å samarbeide med klubben. De fryktet at lederen kunne komme til å lage styr for dem hvis de klaget på noe. Elise Sofie klarte etter iherdig innsats å få en polsk housekeeping-jente til først å melde seg inn i klubben, før hun så klarte å overtale flere av sine landsmenn til å gjøre det samme.

– For at bransjen skal bli bedre, er det viktig at organisasjonsgraden øker. Det må bli slutt på utstrakt bruk av deltidsstillinger og ledelsen må respektere de ansatte på en bedre måte, mener Elise Sofie.

SATS NORSK: Djevat Hisenaij mener at bransjen må satse på å rekruttere mange av de som er arbeidsledige, istedenfor å basere bemanningen på importert arbeidskraft.

Tormod Ytrehus

Skjønner at folk slutter

Leder i Hotell- og restaurantarbeiderforeningen på Vestlandet, Djevat Hisenaj, sier at det er trist at flinke folk som Elise Sofie forlater bransjen. Men han skjønner dem godt, og ramser opp faktorer som gjør at folk forlater bransjen.

• Dårlig arbeidsmiljø med utstrakt bruk av deltidsstillinger.

• Dårlig lønn. Den må opp 20–30 prosent. Bransjen henger mer og mer etter industriarbeiderne. Det har blitt slik ved å satse på billig importert arbeidskraft.

• Dårlig organisering og liten respekt for tillitsvalgte.

Djevat mener at Arbeidstilsynet må styrkes for å avdekke brudd på loven. Inspektørene må også snakke med de ansatte, ikke bare ledelsen når de er på tilsyn.

Resepsjonist i korona-krisa: Permitterte Omaima vurderer å selje kleda sine for å betale rekningane

– Ingen liker å bli herset med av sjefer, og derfor bytter mange jobb når de ser hvordan denne bransjen fungerer. Da pandemien traff, skjønte folk enda bedre hvor lite de har i lønn. Dagpenger på en lav stillingsprosent var ikke nok til å leve av, så derfor fant mange seg jobb andre steder.

Arbeidsgiverne fortviler over at de ikke får tak i ansatte, men Djevat mener at mange har seg selv å takke, fordi de sa opp ansatte under pandemien.

– I går ringte en hotelldirektør til meg og takket meg for at jeg rådet han til å ikke si opp de permitterte under pandemien.

– Takk for rådet, nå har jeg virkelig bruk for dem, sa han.

Vil ha godt samarbeid

Hotelldirektør ved Scandic Ørnen siden 1. mai 2019, Nina Askvik, skriver i en mail at hun ikke kjenner seg igjen i uttalelsene fra Elise Sofie.

– Vi følger reglene i tariffavtalen mellom NHO Reiseliv og Fellesforbundet, og det er viktig for oss å ha et godt samarbeidsklima med klubben. Derfor har vi de siste årene hatt månedlige samarbeidsmøter mellom ledelse og tillitsvalgte. Jeg kjenner meg ikke igjen i påstandene den tidligere tillitsvalgte kommer med.

Askvik opplever at arbeidsmiljøet på hotellet har vært svært tilfredsstillende over flere år.

– Det bekreftes av vår årlige arbeidsmiljøundersøkelse. Til og med i den utfordrende tiden vi har vært i under pandemien, viser resultatene fra undersøkelsen at våre ansatte føler seg godt ivaretatt.

Hun avviser påstanden om manglende respekt fra ledelsen og at det skal være er fryktkultur blant utenlandske ansatte.

– Dette er påstander jeg ikke kjenner meg igjen i. Det er viktig for meg at alle ansatte kjenner sine rettigheter når de jobber på Scandic Ørnen, og en av disse rettighetene er retten til å organisere seg. Det er noe flesteparten av våre utenlandske medarbeidere har gjort, og som vi selvsagt respekterer fullt ut.