Petter Pettersen

petter@lomedia.no

Alle i produksjonen til plastbedriften Protans avdeling i Lier ble mandag morgen tatt ut i streik. 68 fra Industri Energi og to fra FLT.

Tirsdag ettermiddag tok maskinfører Chrisander Dahl på seg den gule vesten for sin første streikevakt noensinne:

– Det er rart. Men den måtte komme. Det sier seg selv når du ser prisene og lønningene som ikke stiger etter.

Sammen på vakta hadde han med seg to andre førstegangsstreikende kollegaer; Romar Tobias Enerud Alvsarstein og Daniel Rafaelsen.

Hva handler streiken om? Hør forklaringen på podkast

Sentralt vs. lokalt

LO brøyt forhandlingene om årets lønnstillegg med NHO søndag. Mandag gikk 25.000 arbeidere ut i streik.

Det kan se ut som konflikten handler hvor mye av lønnstillegget som skal være sentralt, og hvor mye som skal tas ut gjennom lokale forhandlinger.

For ansatte i mindre bedrifter, kan det bli vanskeligere å få ut store lønnstillegg i et lokalt oppgjør. Derfor kjemper LO for at det aller meste skal komme sentralt.

– Det er veldig bra. For hvis du har en svak fagforening, som er dårlige til å forhandle, så er det mye vanskeligere å få bedre lokale forhandlinger, sier Rafaelsen om LOs krav, og får støtte av de to andre.

Klubbleder Dag Arntsen mente det var 75 prosent sjans for streik i forkant av meklinga. Han fikk rett og har måtte iføre seg streikevest for andre gang i løpet av sine 46 år ved bedriften.

Petter Pettersen

Leder Dag Arntsen i Industri Energi-klubben forklarer at det nok ville vært mulig å hente ut en god del lokalt hos dem. Men at streiken handler om å hjelpe de som ligger lavere i lønn:

– Det er for de ansatte som ikke har mulighet til å ut store økninger lokalt.

Hvis det ikke blir enighet innen fredag, går enda flere ut i streik. Totalt vil YS og LO da ha tatt ut 40.357 medlemmer.

Nederst i saken kan du se hvilke bedrifter LO nå har tatt ut medlemmer i streik, og hvilke som blir tatt ut i neste streikeuttak.

NHO-sjefen vil ha mer lokal lønnsdannelse: – Et kjerneprinsipp i den norske modellen

Reagerer på stadig økende lederlønninger

Ifølge VG skal LO ha takka nei til en ramme på 5,2 prosent lønnsøkning.

Arntsen understreker at det er viktig å skille mellom totalramma og det man skal ta lokalt.

– Det hjelper ikke om ramma er 100 %, du får ikke handla smør og melk med bare papirer og ord, som Jørn Eggum sa det så godt. Om vi hadde fått 5,2 % sentralt, så hadde det ikke vært streik.

For streikevaktene er det ikke lett å vite hva en slik ramme inneholder, men er sikre på at LO har en god grunn til å gå til streik.

De streikende ved Protan står vakt i skift på 8 timer «på rampa» rett innenfor porten. Det betyr at hvert medlem har én vakt hver i uka.

Petter Pettersen

De reagerer samtidig på hvilke utvikling lederlønninger i privat sektor har hatt, sammenligna med det de nå streiker for å få:

– Det er rart at lederlønninga har steget så mye mer enn den vanlige lønna. De har mye høyere lønn enn oss i utgangspunktet, så fem prosent av deres lønn vil være mer enn av vår lønn, sier Daniel Rafaelsen.

– De merker ikke den prisøkningen på mat og bensin på den måten som vi andre gjør. De ligger foran, mens vi har i flere år hengt etter. Så det merkes jo godt plutselig, legger maskinfører Chrisander Dahl til.

Fabrikkarbeidere ved sementfabrikken ber LO stå på krava: – Har ikke råd til at de ikke gjør det

Mener streiken kunne vært unngått

Protan er et norsk konsern med over 900 ansatte, som i fjor hadde en omsetning på 2,6 milliarder kroner. De har produsert membran i over 80 år, til blant annet taktekking.

Konsernsjef Erik Øyno tok tirsdag turen innom streikevaktene. Han opplever ikke at de er i konflikt med sine medarbeidere, men at det handler om de sentrale partene LO og NHO.

Øyno mener streiken kunne vært unngått, blant annet med politiske grep for å stoppe høy kostnads- og prisvekst:

– Vi er i en situasjon hvor det er en kostnadsvekst som er unødvendig høy gjennom offentlige avgifter, økte renter og en importert prisstigning gjennom en svekket krone. Og det kunne man unngått på det politiske plan. 

Han vil ikke spekulere noe i hvor lenge streiken vil vare, men forteller at de har produkter på lager for tre til fire uker før det er helt slutt.

– Hvis det er en langvarig streik, så går den utover industrien og byggebransjen som helhet. Og det får dramatiske økonomiske konsekvenser, og det er den norske konsumenten som ender med regningen til slutt, sier konsernsjefen.

Protans konsernsjef Erik Øyno besøkte streikevaktene «på rampa». Han mener streiken kunne vært unngått med tidligere politiske grep mot økte kostnader.

Petter Pettersen

Tror på minst to uker streik

Streikevaktene er satt opp med to skift om dagen, slik at hvert medlem kun har én vakt i uka.

Da de tre ferske streikevaktene tok fatt på sitt skift, takket de av de som var ferdige med sitt skift med «God helg!» .

Det er tydelig at streikeviljen er stor, og at de ikke tror den er over med det første.

– Det ser jo ut som at det vil pågå litt. Vi får bare streike til vi får det vi har lyst til å oppnå, mener trioen.

Klubbleder Arntsen har vært i en ni dagers streik tidligere. Denne gangen tror han det blir minst to uker.

– Det kommer an på hvem som tas ut. Det er når de begynner ta de kritiske områdene at det begynner brenne litt fortere. Det hjelper liksom ikke å stenge bryggeriene.

Hydro-smelteverkene på Karmøy og Årdal er allerede tatt ut, og nedstenging av smelteovnene der har så vidt startet.

Fra fredag tas også blant annet nikkelverket Glencore i Kristiansand, to Elkem-smelteverk og Washington Mills i Lillesand ut. Dette er bedrifter som går veldig godt.

Nedkjøling og produksjonstopp her vil for alvor svi i lommebøkene til arbeidsgiverne.