Petter Pettersen

petter@lomedia.no

– De to siste årene har vært en mental berg-og-dal-bane. De har vært full av permitteringer og forsinka lønninger, forklarer operatør Sandra Roksøy.

Hun er nestleder for Industri Energi-klubben ved solcellefabrikken Norwegian Crystals.

– I sommer var det hele tiden frykten for om det kom til å være et selskap i neste måned. Enkelte av våre kollegaer valgte å finne seg en tryggere arbeidsplass, supplerer hovedtillitsvalgt Anders Tindvik.

• Mye lest: Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte

I en allerede presset situasjon gjorde ikke koronapandemien det noe lettere for bedriften. Da feriepengene var betalt i juni, måtte de 55 ansatte vente til slutten av august før det på nytt tikket inn lønn på kontoen.

– Det har vært et rart år. Men de fleste ansatte er veldig innstilt på at vi må prøve og få dette til å gå, og at det her er den rette industrien for Norge, forteller Tindvik.

Det var NRK som omtalte denne saken først.

SOLCELLEPANELER: Krystallene de produserer ved Glomfjord-bedriften blir til slutt til små skiver i solcellepaneler.

Mads Tindvik

Reddet av nye investorer

Solcellefabrikken startet produksjonen i 2013. Allerede da var prisjaget i bransjen stort, men da kineserne meldte seg på for to år siden ble det enda hardere konkurranse. Selv om det har betydd permitteringer, forsinkede lønninger og stor usikkerhet, har de klart å beholde bedriften i industribygda i Nordland.

– Det var jo perioder hvor man flere ganger om dagen vurderte om man måtte gå til oppbud. Det har vært helt nedpå knærne. Men noen av oss er veldig sta, vi hadde ikke lyst til å gi oss, forteller konsernsjef Gøran Bye.

• Les også: Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende

Etter en storstilt restrukturering av driften i Glomfjord og opprettelsen av et nytt selskap, fikk de i september i fjor inn nye investorer og 51 millioner i frisk kapital til å delvis starte opp produksjonen.

– Vi har som hensikt å øke opp til halv kapasitet ganske fort og komme oss opp på full kapasitet når vi har fått på plass en ny sag, sier Bye.

Men monteringen av den nye saga har også ført til hodebry. De må hente inn noen fra utlandet, og med den ekstra utgiften for karantenehotell, blir det vanskelig for den relativt lille bedriften.

– Det vet vi ikke riktig hvordan vi skal løse ennå, men det får vi se på etter hvordan situasjonen utvikler seg de neste månedene, forklarer konsernsjefen.

OVN: Sandra Roksøy og Anders Tindvik foran én av de 66 ovnene de har i fabrikken. I ovnene er det flytende silisium som holder 1500 grader.

Privat

Nesten som en familie

Både konsernsjefen og de tillitsvalgte er skjønt enige om at de står skulder mot skulder for å møte utfordringene.

– Det er hvert fall én ting jeg har følt på, og det er at vi har kommet mye nærmere hverandre. Fra toppen av ledelsen og til alle «på gølvet» har kommet nærmere hverandre, sier Tindvik.

• Les også: Oljeansatte om miljøforkjemperne i fagbevegelsen: – Som en kniv i ryggen

Han beskriver arbeidsmiljøet som veldig bra, og at de fleste ansatte som har sagt opp har sagt de kommer tilbake når det er trygt igjen.

– Det er et ekstremt godt miljø oss imellom her, det er nesten som en familie.

Når noen sier opp, så er det skikkelig tungt for oss som er igjen. Det er noe helt spesielt med denne plassen.

Fabrikklokalet i Glomfjord fylles av 66 ovner med flytende silisium på 1500 grader. Her krystalliseres silisiumet til monokrystaller og får rett ledningsevne, før det selges videre og kuttes opp til mindre skiver. Disse skivene er de man kan se på en solcellepanel.

Med sin plassering har fabrikken tilgang på ren vannkraft og kjølevann, og konsernsjefen tror dette vil være viktig og en fordel i framtida.

Også operatørene Tindvik og Roksøy er overbevist at de jobber med en framtidsbedrift, selv om det er en tøff konkurranse.

– Alt ser lyst ut, men samtidig så er det et tidspress på å få dette opp og til å få det lønnsomt. Men vi er jo evige optimister, sier Roksøy.

– Ja, vi har vurdert å lenke oss fast i ovnene hvis de slår av lyset, legger Tindvik til med et smil.