Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

– Dette er først og fremst veldig trist for de som opplever å bli permittert. En fagarbeider taper 14.000 kroner i måneden, så det får store konsekvenser for den enkelte.

Det sier Bjarne Kristiansen, som er konserntillitsvalgt fra Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) i Lerøy.

Lerøy sendte tirsdag ut melding om at 339 ansatte blir permittert fra 1. januar neste år.

Lerøy, som er verdens tredje største lakseoppdrettsselskap, sier direkte at det kommer av den foreslåtte grunnrenteskatten for havbruksnæringa.

Les mer om den foreslåtte skatten her: Ansatte frykter for arbeidsplassene på grunn av «lakseskatten»

Den foreslåtte skatten, populært kalt lakseskatten, gjør at Lerøy ikke får inngått langsiktige kontrakter med eksisterende kunder.

De kaller permitteringen en «uunngåelig konsekvens av den kaotiske situasjonen regjeringen har påført industrien, Lerøy og alle våre ansatte» i en pressemelding tirsdag.

– Jeg er sikker på at dette ikke er regjeringens intensjon, men det er i aller høyeste grad konsekvensene av forslaget deres. Verken vi eller våre kunder kan ta risikoen det er å måtte betale skatt på en inntekt vi muligens ikke har, påpeker konserndirektør Henning Beltestad i pressemeldinga.

Reaksjon: Skjæran vil ikke svare på om det er aktuelt å utsette lakseskatten

Skatt på feil pris

Det Beltestad referer til er måten den nye grunnrenteskatten er foreslått: Skatten skal nemlig beregnes ut fra en normpris, i praksis en pris laksen omsettes for på børs.

Problemet med det er ifølge en samlet næring at mye av fisken selges til en lavere pris. Mye av fisken selges på langtidskontrakter, der prisen er lavere enn på børs.

Med andre ord risikerer man å skatte for en inntekt man ikke har. Konserntillitsvalgt Kristiansen mener regjeringen må snu. Fort.

Regjeringen må utsette lakseskatten, mener konserntillitsvalgt i Lerøy, Bjarne Kristiansen.

Erlend Angelo

– Skatten må utsettes til 1.1.2024. Og den må endres før den tid. Eierne kan helt sikkert betale mer i skatt, men måten skatten er innrettet på er feil, oppsummerer Kristiansen.

– Ikke maktspill!

Det har vært arrangert store fakkeltog flere steder langs kysten. I Fiskeribladet endte det i kommentaren «I fakkeltog for de rikeste». Det føyer seg inn i flere medieoppslag som tyder på at de ansatte bare løper eiernes ærend.

Det er en retorikk Kristiansen vil ha seg frabedt.

– Vi går ikke i fakkeltog for de rike. Vi går i fakkeltog for våre egne arbeidsplasser og for distriktssamfunnene, sier Kristiansen med ettertrykk.

I etterkant av lakseskatten har investeringer verdt flere milliarder blitt satt på vent av oppdrettsselskapene. Maktspill fra den mektige lakselobbyen, har det blitt antydet av flere. Kristiansen mener mange uttaler seg uvitende til hvordan næringa fungerer.

– Det er ikke maktspill når man permitterer 339 ansatte. Man risikerer å tape markedsmakt. Det gjør man ikke frivillig, understreker Kristiansen.

Store lokale ringvirkninger

Permitteringene fordeler seg slik:

• Lerøy Aurora AS, Skjervøy, 158 ansatte permitteres

• Lerøy Midt AS, to anlegg på Hitra, 125 ansatte permitteres

• Lerøy Fossen AS, Osterøy, 56 ansatte permitteres

For lille Skjervøy, med rundt 2.800 innbyggere, er permitteringen av 158 ansatte dramatisk. Om en regner et folketall i Oslo på 700.000, tilsvarer det 39.500 permitterte i hovedstaden.

– Vi trenger ikke å permittere i havbruksnæringa, vi har laks i merdene og moderne bedrifter som tjener penger. Men når har regjeringen lagd en skatt som gjør at vi mister kundene. Det er det som er problemet, sier Kristiansen.

Minister: – Vanskelig situasjon

NNN-arbeideren har vært i kontakt med Nærings- og fiskeridepartementet, og spurt om hva de synes om utviklinga i havbruksnæringa etter at lakseskatten ble lansert.

Dette svarer fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran på epost:

«Det er selvsagt en vanskelig situasjon for de det angår, og jeg har forståelse for at det skaper reaksjoner. Vi er i tett dialog med aktørene i næringen og er opptatt av å finne ei god løsning.

Samtidig står de viktigste prinsippene seg. En større andel av overskuddet skal tilfalle fellesskapet, vertskommuner og kommunesektoren skal komme bedre ut, og en stor andel av selskapene skal være unntatt grunnrenteskatten. Vi ønsker en løsning og en modell som fortsatt vil gi arbeidsplasser og aktivitet langs kysten, samtidig som felleskapet sitter igjen med litt mer av overskuddet fra en svært lønnsom næring. Høringsprosessen er reell, og vi skal lytte til de innspillene som kommer.»

Mye lest: Da Lina kom til Norge og fikk jobb, ville ingen snakke med henne