Merete Holtan

merete.holtan@lomedia.no

«Lina» var 15 år da krigen i Syria tvang familien hennes til å flykte. Lina er ikke hennes egentlige navn – den syriske jenta jobber i dag som vekter for Avarn Security og vil helst ikke at folk skal kunne søke opp navnet hennes på nett.

Moren og faren var rike og de levde godt i Syria, men nå var det ikke lenger trygt i hjemlandet. Lina og moren pakket en sekk og tok beina fatt – for å komme over grensen til Tyrkia måtte de gå over et fjell. Ferden varte i 20 timer, uten stopp for å sove. Den var så tøff at faren, som hadde dårlig helse, ikke kunne bli med.

Han ble igjen i Syria, mens broren flyktet til Tyskland.

Lina og moren kom seg over grensen, men måtte passe seg for tyrkisk politi. Ble de oppdaget, kunne de bli drept. Sånn var det også på deres neste stoppested, i Hellas. Jentene fikk tilsendt penger fra faren og broren og kunne bo på hotell, deretter leie en bolig, men turte knapt forlate hjemmet.

Etter to år kom de seg til Oslo og bodde i asylmottak før de etablerte seg i Trondheim. Linas mor var syk og de var helt alene. Lina måtte få seg arbeid for å tjene penger, men også for å komme i kontakt med andre.

Hun jobbet i matbutikk og i restaurant, ble leksehjelper for Frelsesarmeen og etter hvert vekter. Det var i den siste bransjen hun ble nedkjørt.

Lina opplevde at jobben, som skulle bli redningen for henne og moren, ble det stikk motsatte.

– Snakk til dem. Smil til dem

Det var på en ungdomskonferanse i Norsk Arbeidsmandsforbund på Hell utenfor Trondheim at den nå 21 år gamle syriske jenta fortalte sin historie.

På konferansen holdt somaliske Amal Aden, som har skrevet flere bøker om å være innvandrer i Norge, et langt foredrag for de unge. Samfunnsdebattanten fortalte om hvordan hun vokste opp i Somalia som foreldreløst gatebarn og så fryktelige ting. Hvordan hun kom til rike og ressurssterke Norge, men igjen havnet på gata.

Skolen var ikke for henne. Hun var aggressiv og ble møtt med frykt. Helt til en bibliotekar på det lokale biblioteket en dag smilte til henne og ga henne en klem. Den somaliske jenta var 15 år og opplevde for første gang at noen så henne.

– Det smilet reddet meg. Den klemmen reddet meg. Jeg fortsatte å gå tilbake til det biblioteket og den tryggheten, fortalte Amal Aden til ungdommene i Arbeidsmandsforbundet.

Hun oppfordret dem til å se og ta vare på folk på arbeidsplassen, spesielt dem med utenlandsk bakgrunn som er nye og alene.

– Snakk til dem. Ta kontakt, selv om den andre ikke kan språket. Vær den som gir den klemmen. Husk at du kan gjøre en forskjell for et annet menneske – uansett hvilken jobb du har. Vis menneskelighet. Det krever ingen tiltaksplan – å vise menneskelighet er noe av det billigste vi har her i landet.

Turte ikke forstyrre

Etter å ha hørt Amal Aden snakke, rakk Lina opp hånda. Hun fortalte om den vonde tiden hos en arbeidsgiver hun vil anonymisere.

Hun jobbet i hele åtte måneder på denne arbeidsplassen.

– Ingen ville sitte sammen med meg i pausene. Ingen ville prate med meg. Jeg var lei meg, men turte ikke å gå bort til folk – tenk om jeg forstyrret?

Ble påkjørt, måtte jobbe

Lina opplevde at språket hennes ikke var godt nok, og hun opplevde at den nærmeste lederen motarbeidet henne. Det fortalte hun til Arbeidsmanden etter Amal Adens innledning.

Lederen kunne sende henne ut på lange vakter utendørs selv om Lina fortalte at hun har en helse som ikke tåler kulde. Da hun ble påkjørt av en bil og skadet beinet på jobb, presset lederen henne til å stille på arbeid dagen etter.

– Og han svarte aldri på telefonen hvis jeg trengte hjelp, forteller Lina.

– Jeg ble deprimert etter det som skjedde, og ble redd for å søke på nye jobber. Tenk om det samme skjedde igjen? Tenk om jeg ble behandlet på samme måte? Jeg var så redd. Jeg følte meg helt utenfor samfunnet.

– Du er sterk

Heldigvis hadde Lina en kollega som så hvordan hun hadde det på jobb.

Stina Knudsen ble etter hvert en trofast støtte for den syriske jenta, og sammen med Ingrid Tollefsen, den lokale ungdomslederen i Arbeidsmandsforbundet, fikk hun Lina til å organisere seg.

Både Stine Knudsen og Ingrid Tollefsen var til stede på ungdomskonferansen på Hell. Amal Aden berømmet de to for å ha tatt tak.

– Vi trenger folk som støtter, vi trenger ildsjelene. Og vi trenger arbeidsfolk som engasjerer seg, sa Aden fra scenen.

Til Lina sa hun dette:

– Jeg har sjelden møtt noen som bare har bodd fire år i Norge og snakker så bra norsk. Og du viser hvor sterk du er. Det er ikke lett å være den ene på arbeidsplassen som ingen snakker med. Du ble deprimert, men du gikk videre. Mange som opplever noe sånt, vil heller trekke seg tilbake fra samfunnet og blir sykmeldt. Det er et problem vi må ta tak i.

Samfunnsdebattant Amal Aden var imponert over syriske Lina som turte fortelle om sine opplevelser i norsk arbeidsliv. De to møttes på en ungdomskonferanse i Norsk Arbeidsmandsforbund, der Aden holdt foredrag.

Merete Holtan

Nå får hun hjelp

Da Lina fortalte om sitt møte med norsk arbeidsliv foran ungdommene på konferansen, viste hun mye følelser. Den vanskelige tida sitter i henne, og ble forsterket av at faren døde av kreft hjemme i Syria.

Det skjedde like før Lina og moren trodde familien skulle gjenforenes i Norge.

– Og jeg som ikke hadde sett pappa siden jeg var 15 år, sier hun.

21-åringen klarte likevel å kjempe seg ut av depresjonen, og hun klarte å komme seg ut i jobb igjen. I dag er Lina vekter i Avarn Security, en arbeidsgiver hun skryter av.

Om Lina skulle si et norsk ord feil på jobb, er det ingen som ler av henne. Isteden sier kollegaene: «Fortsett å snakke norsk, det er sånn du lærer!». Lederen hennes tar alltid telefonen om hun står fast i noe – enten det er en vaktliste eller noe vanskelig på jobb.

– Han tar meg alltid seriøst. Han hjelper meg alltid, forteller Lina.

Hun kom fra Syria til Norge, og jobber nå som vekter for Avarn Security i Trondheim. Der har Lina det bra.

Merete Holtan

Nytt nettverk i Arbeidsmandsforbundet

Mens 21-åringen prater med Arbeidsmanden, spør Stine Knudsen om Lina trenger en kaffe – vekterkollegaen sier hun kan ta med en ekstra når hun likevel skal ut til automaten.

– Stine tar alltid vare på meg, sier Lina med et smil.

Hun vil også takke for støtten hun har fått fra en annen kollega i bransjen, Merethe Bua Kallevik. Og hun er takknemlig for å være med på ungdomskonferansen på Hell.

I Arbeidsmandsforbundet er Lina blitt kjent med nye mennesker og blitt en del av et større fellesskap.

– Jeg føler meg heldig som er der jeg er nå, sier hun.