NTB

kenneth.kandolf.haug@ntb.no

Det varsler FN-organet Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), som advarer om at flere kan havne i fattigdom etter hvert som levekostnadskrisen tiltar. Samtidig kan arbeidsledigheten øke verden over.

Mangelen på gode arbeidsplasser har, sammen med flere andre kriser, ført til at man kan oppleve stagflasjon: høy inflasjon samtidig som man har lav vekst.

Peter ødela ryggen på jobb. Hver uke får LO-medlemmer som ham 2,7 millioner kroner i erstatning

Dette var også problemet som preget verden på 1970-tallet, og som siden har vært fraværende, heter det i organisasjonens årlige rapport om sosiale trender og det globale arbeidsmarkedet. Koronapandemien og følgene av den, klimakrisen og Russlands invasjon av Ukraina har bidratt til problemene.

Jobbgap

Antallet i jobb på verdensbasis vokste med 2,3 prosent i fjor, men ventes å vokse med bare 1 prosent i 2023. Mot slutten av året anslår man at 3,4 milliarder mennesker vil være i arbeid. Det er mindre vekst enn året før, mens den globale arbeidsledigheten ventes å øke til 5,8 prosent.

– Oppbremsingen betyr at man ikke venter at tapet av arbeidsplasser under koronapandemien vil kunne hentes inn før 2025, sier forskningssjef Richard Samans i ILO.

Det såkalte jobbgapet endte på 473 millioner i 2022. Dette tallet utgjør antallet arbeidsledige, pluss antallet som ønsker seg arbeid, men ikke aktivt søker det – enten fordi de ikke tror de kan finne arbeid, eller fordi de er omsorgspersoner eller har andre forpliktelser.

Derfor flagger naboene når Eirik og Terje river: – Flere har invitert oss inn på middag

Frykter mer uformelt arbeid

Særlig mennesker i alderen 15 til 24 vil få problemer med å finne, og beholde, gode jobber. Oppbremsingen betyr at mange vil måtte akseptere dårligere arbeidsforhold, ofte med dårlig betalt, og noen ganger med for få arbeidstimer i forhold til det de ønsker.

ILO oppfordrer verdens land til å investere mer i utdanning, særlig fagutdanning. Noe annet vil føre til at mange unge havner i den uformelle arbeidsstyrken, mener de.

Rundt to milliarder arbeidstakere verden over hadde uformelle jobber i 2022. Uformelle arbeidsforhold betyr ofte dårligere betalt og mindre sikkerhet.

Kommentar: «Hva er egentlig arbeidslinja og hva er alternativet?»