Steinar Schjetne

steinar.schjetne@ntb.no

– Vi kommer til å kreve tariffesting av at arbeidsgiveren betaler ut full sykelønn fra første dag. Og at det er de som får ansvaret for å søke refusjon fra Nav, sier nestleder Steinar Krogstad i LO.

Det begynner å dra seg til i forhandlingene om en ny avtale for et inkluderende arbeidsliv – bedre kjent som IA-avtalen.

Partene tar nå fatt på sluttspurten i arbeidet med å få utmeislet en avtale som kan bidra til å få ned sykefraværet i norsk arbeidsliv.

Men ansatte i offentlig sektor og en god del yrkesgrupper med høyt lønnede ansatte i privat sektor har full lønn ved sykdom nedfelt i sine tariffavtaler. De vil med andre ord ikke bli berørt av et eventuelt kutt i sykelønna.

De fleste øvrige tariffavtalene i LO-systemet har derimot ikke en slik bestemmelse.

Kommentar: NHO har hisset på seg fagbevegelsen. En storstreik kan bli resultatet

Lavtlønnede rammes

Men det kan det bli en snarlig endring på hvis ytelsen i dagen sykelønnsordning skulle bli redusert i et forsøk på å få ned et særnorsk høyt sykefravær, ifølge LO-nestlederen.

Redusert sykelønn vil ramme dem med lavest lønn og ansatte i tradisjonelle sliteryrker hardest og kommer til å føre til større sosiale forskjeller, anfører han.

Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO poengterer dessuten overfor NTB at det er store, lavtlønnede grupper i norsk arbeidsliv som ikke har tariffavtaler. Kutt i sykelønna vil derfor forsterke de sosiale forskjellene ytterligere.

– Vi ønsker derfor at tariffavtalene skal bli normgivende for hele arbeidslivet, sier han.

Det er imidlertid ikke noen stor politisk bevegelse bak et ønske om å kutte i sykelønna, og Krogstad «har lave skuldre» slik situasjonen er nå.

Riktignok markerte NHO seg ved inngangen til IA-forhandlingene ved fastslå at ingen virkemidler kunne tas av forhandlingsbordet når hensikten er å få ned sykefraværet. Men på Stortinget er Venstre tilsynelatende alene om å kreve redusert sykelønn.

Inkludering og sykefravær: Vi skal ikke få ned sykefraværet for enhver pris, mener LOs sjeføkonom

Rekordhøyt sykefravær

Bakteppet er tall fra Statistisk sentralbyrå som viser at sykefraværet i norsk arbeidsliv hadde steget til det høyeste nivået på 15 år i andre kvartal.

Et sykefravær på 7,1 prosent utgjorde 10,6 millioner tapte dagsverk. Cirka 1,7 millioner av disse skyldtes egenmeldt sykefravær, mens om lag 9 millioner skyldtes det legemeldte sykefraværet.

IA-avtalen skulle bidra til en reduksjon i sykefraværet med 10 prosent fra nivået i 2018. Det har den ikke lyktes med. Snarere tvert imot.

Fra 2018 til 2023 har sykefraværet økt med 17,5 prosent.

Utgiftene til sykepenger og arbeidsavklaringspenger øker neste år med rundt 14 milliarder kroner, ifølge regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år som ble lagt fram mandag.

Mye delt: Det koster lokfører Rickard over 1700 kroner å være syk én dag

Venstre vil kutte

Det Venstre foreslår i sitt alternative statsbudsjett, er at man skal ha full sykelønn de første seks månedene som arbeidstaker, men etter dette bør en gå ned til 80 prosent med mindre man går over til gradert sykemelding.

Selv om arbeidsminister Tonje Brenna overfor NTB har vært klar på at partene i IA-avtalen må være villig til å diskutere andre mekanismer for å få ned sykefraværet enn de man selv bringer til bordet, er Aps partiprogram like tydelig på at sykelønnsordningen ikke skal kuttes.

Høyre-leder Erna Solberg tror på sin side ikke at hele økningen i sykefraværet skyldes sykdom og etterlyser en holdningsendring. Men heller ikke Høyre har tatt til orde for redusert sykelønn.

– NHO er fullstendig klar over hva som kommer hvis det blir kuttet, og Høyre er fullstendig klar over det. De ønsker ikke et tariffoppgjør hvor dette blir en hovedsak, sier Krogstad.

Nye Nav-tall: Flere arbeidsgivere nekter å godkjenne sykmeldinger

NHO vil snakke om alt

NHO fastholder overfor NTB sin posisjon om at man bør kunne diskutere alt for å snu utviklingen i sykefraværet – også alle sider ved sykelønnsordningen.

Et av temaene organisasjonen har reist i forkant av IA-forhandlingene er muligheten for innføring av karensfradrag.

I Sverige har man hatt karensdag i sykelønnssystemet siden 1993. Arbeidstakerne må selv dekke inntektstapet første sykedag, deretter (fra dag 2 – 14) utbetales sykepenger fra arbeidsgiver tilsvarende 80 prosent av lønna – uansett hvor mye du tjener.

NHO-leder Ole Erik Almlid svarte nei da han i sommer ble spurt om vi bør innføre karensfradrag også i Norge.

– Det rekordhøye norske sykefraværet er et alvorlig samfunnsproblem vi løser i fellesskap med dialog og nye ideer, gamle tabuer bør legges bort, sier arbeidslivsdirektør Nina Melsom i NHO nå.

I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det at saken var skrevet av Anna Nesje. Det er feil. Journalist er Steinar Schjetne. Feilen ble rettet 27.11 klokka 22:39.