Sykefravær
Det koster lokfører Rickard over 1700 kroner å være syk én dag
Noen dager borte fra jobb på grunn av sykdom, koster arbeiderne dyrt i Sverige.
– Dere må ikke få det slik i Norge som i Sverige. Har man først gitt fra seg rettigheter, får man dem ikke tilbake, advarer Rickard.
Kasper Holgersen
yngvil@lomedia.no
kasper.holgersen@lomedia.no
– Oj, det var mye. For en smell jeg gikk på, sier lokomotivfører Rickard Wingård.
FriFagbevegelse møter ham på togstasjonen i Karlstad i Sverige.
På perrongen står tre av hans kolleger i Vy klare til å ta de reisende med videre.
Klokka er bare 10 om formiddagen, men Wingård er ferdig med arbeidsdagen.
Han sto opp midt i svarte natta, og tok elsparkesykkel hjemmefra rundt klokka 3.30 for å rekke fram til stasjonen i tide. Så satt han seg inn i førerkabinen og suste av sted med toget.
For to år siden var hverdagen helt annerledes.
Rickard fikk smertefulle komplikasjoner etter en øyeoperasjon. Derfor ble han sykemeldt. Lenge. Han kunne ikke jobbe på to måneder.
Sykefraværet kostet ham dyrt
Rickard tapte minst 14.000 kroner i inntekt i perioden han var sykmeldt i forbindelse med øyeoperasjonen sin.
Det er ifølge utregninger vi har gjort på grunnlag av lønnsslipper og utbetalingene fra svensk «Nav», Försäkringskassan.
Inntektstapet var i realiteten enda større. Det er fordi vi ikke har regnet med de uregelmessige tilleggene han gikk glipp av mens han var sykemeldt.
Det ble såpass at han ikke klarte det økonomisk.
Med null kroner på bufferkontoen
Rickard hadde ingen buffer den gangen. Han måtte låne.
Han hadde flaks fordi han fikk låne 10.000 kroner av sin tante.
– Det var flaks at hun hadde de pengene akkurat da, og at jeg kunne jobbe ekstra skift for å tjene dem inn igjen, sier Rickard.
Han måtte tenke nøye over hva han brukte pengene på.
– Mange må alltid tenke over dette, reflekterer Rickard Wingård i ettertid.
Lokføreren er også leder for Vy-klubben i Värmland til fagforbundet Seko i Sverige
Wingård sier togansatte har generelt bra vilkår, og regnes for å ha en bra lønn i Sverige. De kan klare en redusert inntekt noen måneder, og hente seg inn igjen.
Men langt fra alle har det sånn, bemerker han. Særlig har prisstigningen de siste par årene rammet hardt.
Dette har man krav på
Den første dagen Rickard var borte fra jobben, fikk han ikke sykelønn. I stedet måtte han betale én gjennomsnittlig dagslønn i såkalt karensavdrag til arbeidsgiveren. Bare det kostet ham over 1700 kroner.
De første to ukene han var sykemeldt, betalte arbeidsgiveren sykelønn. Da fikk han rundt 80 prosent av lønna si.
Etter det fikk han 80 prosent i sykepenger fra svenske «Nav» – Försäkringskassan.
Hva er karensavdrag?
• Karensavdraget er en regel i sykelønnsordningen i Sverige.
• Når man blir syk og ikke kan jobbe, trekker arbeidsgiver en gjennomsnittlig dagslønn fra lønna.
• Målet med ordningen er å dele kostnaden for sykefraværet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Etter trekket for den første sykedagen, får man sykepenger.
Kilde: FriFagbevegelse
Fordi han jobber i en bedrift med tariffavtale, fikk han også et beskjedent tillegg til sykepengene fra arbeidsgiveren.
I Rickards tilfelle var det 126 kroner dagen.
– Det er noe dritt
I lunsjrommet i Vys lokaler treffer vi Elin Skye som jobber på toget blant annet med å kontrollere billetter, hun står i kiosken og sjekker at ingen passasjerer sitter fastklemt i dørene når toget skal kjøre.
Hun fikk nylig omgangssyke. Da hadde hun ikke noe valg. Hun måtte bli hjemme. Selv om det ble dyrt.
– Jeg kunne ikke gå rundt på toget og spy, sier hun.
– Hvorfor er det lavere sykefravær i Sverige, tror du?
– Fordi det koster penger å være syk, svarer hun kontant.
De få dagene hjemme med magesjau kostet henne 2600 kroner, forteller Skye. Hun er hovedverneombud på arbeidsplassen.
– Det er noe dritt, mener hun.
Elin Skye var hjemme noen dager med omgangssyke. Det fikk hun merke på lønnsslippen.
Kasper Holgersen
Flere er sykmeldt i Norge
Ansatte ved Vy sin avdeling i Sverige har 2 prosent lavere sykefravær enn ved Vy i Norge, kom fram i en NRK-sak tidligere i år.
Vy i Sverige hadde 6,6 prosent sykefravær og Vy i Norge hadde 8,6 prosent.
Det var forskjeller mellom bedriftene i de to landene både for det lange og det korte sykefraværet, opplyste Vy til NRK.
En diett av Paracet og Strepsil
Når det koster arbeidstakere med en relativt lav lønn rundt 1000 kroner å ha én sykedag hvis de blir forkjølet, så tvinger det folk ut på jobb, mener svensk LO. De forsøker å bli kvitt denne ordningen.
Seks av ti medlemmer i svensk LO har gått på jobben når de har vært syke, på grunn av karensavdraget.
– Det er stolthet i at man går på jobben så lenge man kan. Men samtidig er det slik at folk ikke har råd til å bli hjemme, og går på jobb på en herlig diett av Paracet og Strepsil, sier Rickard Wingård.
Jobbe i kiosken fra sofaen?
Luftveisinfeksjonene er mange i høst og snart starter influensasesongen.
Mange av oss kan jobbe småsyke under et ullteppe med PC-en på fanget, hjemme i stua.
Veldig mange i arbeiderklassen kan ikke det.
Ingen av arbeiderne på togstasjonen i Karlstad kan ta et par dager på hjemmekontoret.
De som jobber i kiosken, anleggs- og bygningsarbeiderne som bygger om stasjonsområdet, lokførerne, konduktørene og billettørene har alle jobber som krever at de møter opp fysisk på arbeidsplassen.
– Da smitter vi hverandre
Susanne Larsson jobber på kontoret til Vy som gruppesjef for ombordpersonalet, men også ute på toget.
Når det gjelder forskjellen på det korte sykefraværet ved for eksempel forkjølelser, sier Larsson:
– Jeg tror det er karensdagen som er den store forklaringen.
Alle blir trukket sin gjennomsnittlige dagslønn den første dagen de er syke.
– Jeg tror vi har lettere for å komme til jobben her fordi det koster så mye å bli hjemme. Det er ikke bra å komme når man er syk, for da smitter vi hverandre, legger Susanne Larsson til.
Susanne Larsson mener karensdagen i Sverige gjør at mange syke tvinger seg på jobb.
Kasper Holgersen
– Försäkringskassan er streng
Kan noe av forklaringen på det lavere lange sykefraværet i Sverige være at reglene for sykepenger er strengere og at det svenske «Nav» tolker reglene strengere enn i Norge?
I Sverige betaler arbeidsgiveren sykelønn inntil dag 14 når ansatte er syke.
Etter det vurderer Försäkringskassan søknader om sykepenger.
– Försäkringskassan er streng, mener Susanne Larsson i Vy i Sverige.
Svensk LO mener sykepengeordningen i Sverige tvinger syke mennesker tilbake i arbeid.
I 2008 strammet den borgerlige regjeringen i Sverige inn reglene for sykepenger.
Louise Olsson, nestleder i svensk LO, beskriver det som «steinharde krav».
Regelendringene førte til at flere mennesker får avslag på søknad om sykepenger.
Hold fast på sykelønna
I Norge forhandles det nå om sykelønna vår.
Regjeringen sitter sammen med arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner for å lage en ny avtale for inkluderende arbeidsliv. Målet er å få ned sykefraværet.
Også karensdag og lavere sykelønn må på bordet, har direktørene i den største arbeidsgiverorganisasjonen i Norge sagt.
– Dere må ikke få det slik i Norge som i Sverige, sier den svenske Vy-klubblederen Rickard Wingård.
Han minner kameratene i den norske fagbevegelsen om dette:
– Har man først gitt fra seg rettigheter, får man dem ikke tilbake.
Vil du lese mer om dette?
Svensk LO mener syke mennesker tvinges tilbake i arbeid
