Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

Det kommer fram i et svar arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna har gitt til Stortinget.

LO-Aktuelt og FriFagbevegelse har gjennom flere saker den siste tiden satt søkelys på arbeidsgivere som ikke vil godkjenne sykmeldinger.

Franske Joséphine Morel ble ikke trodd av sin arbeidsgiver i Oslo. Og fordi de ikke ville utbetale sykepenger, stoppet også Nav sin utbetaling. Dermed sto hun uten inntekt til å betale husleie, studielån og mat.

Morel hadde ikke noe annet valg enn å låne penger av kjæresten, venner og familie.

Slike historier fikk stortingsrepresentant fra Rødt, Mímir Kristjánsson, til å sende et skriftlig spørsmål til arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) for å få svar på hvor utbredt dette er.

Mistroiske arbeidsgivere

I sitt svar skriver statsråden at det ikke finnes lett tilgjengelig statistikk på dette.

«Direktoratet har likevel forsøkt å finne tall som kan gi en indikasjon på om det har vært en økning av bestridte sykmeldinger», fortsetter statsråden.

Brenna viser til statistikk over inntektsmeldinger.

Når en arbeidstaker skal få utbetalt sykepenger, må arbeidsgiver sende inn en inntektsmelding som forteller hva den ansatte har tjent.

I 2022 var det ifølge Nav registrert 1315 inntektsmeldinger der arbeidsgiver har oppgitt at de tviler på at den sykmeldte er arbeidsufør.

I 2023 var dette antallet økt til 1 631.

Økning på 60 prosent

Antallet inntektsmeldinger der arbeidsgiver setter spørsmålstegn ved om den ansatte er for syk til å jobbe, er ikke nødvendigvis det samme som antall saker der arbeidsgivere bestrider sykmeldinger, men det gir en god indikasjon, påpeker Brenna.

«Så langt i år (fra 1.1.2024 til 23.09.2024) er det registrert 1 224 inntektsmeldinger med tvil om arbeidsuførhet», skriver arbeids- og inkluderingsministeren.

Dermed ligger det an til å bli like mange saker i år som i fjor.

Nav har tidligere oppgitt at de i 2021 hadde omtrent 1000 saker der arbeidsgiver bestridte legens sykmelding. 

Tallene er omtrentlige, men tyder på en økning på rundt 60 prosent de siste tre år.

Arbeidsministeren mener imidlertid at antallet er lite i den store sammenhengen.

«Antall bestridelser er på et svært lavt nivå sett opp mot det totale antallet sykmeldinger, selv om det har vært en liten vekst i antallet», skriver hun.

Derfor er det ikke behov for særskilte tiltak knyttet til bestridelser av sykmelding, konkluderer statsråden.

– I noen bedrifter har vi opplevd at det å bestride en sykemelding nærmest har vært satt i system, sier Harald Braathen i Bygningsarbeidernes fagforening.

Eline Lønnå

Flere saker i bygg og anlegg

Harald Braathen er nestleder i LO i Oslo og leder i Bygningsarbeidernes Fagforening, en fagforening med drøyt 4000 medlemmer. Han synes ikke veksten i antall saker er så liten.

Braathen kommer fra en bransje som ifølge Nav har flere slike saker enn snittet.

I svaret fra statsråden kommer det fram at bygg- og anleggsbransjen og vikarbyråbransjen ser ut til å være overrepresentert.

Nav Kontaktsenter melder også om at de får mange henvendelser i saker som omfatter utenlandske arbeidstakere, påpeker Brenna.

Det stemmer godt med fagforeningens erfaringer, forteller Braathen.

Like før jul i fjor tok fagforeningen opp problemene med bestridelse av sykmeldinger med arbeidsministeren. Hun lovte da å se på saken, forteller han.

– Store konsekvenser

Braathen er ikke enig i Brennas konklusjon om at det ikke er behov for tiltak.

– Det er behov for tiltak. Det kan ikke være sånn at arbeidstakere blir stående uten inntektssikring når saksbehandlingstiden i Nav er så lang. I dag er det altfor enkelt å bestride en sykmelding. Det bør gjøres innstramminger i regelverket, sier han.

Selv om antallet saker ikke er så stort, har det store konsekvenser for den enkelte når sykepengene stoppes, påpeker han.

– De som opplever dette, har gjerne ikke oppsparte midler. De har ikke noe å gå på når sykepengene stoppes, påpeker Braathen.

Mørketall

I sitt svar til Rødt-representanten påpeker Brenna at det trolig finnes mørketall.

Arbeids- og velferdsetaten fanger nemlig bare opp tilfeller der arbeidstaker henvender seg til Nav og ber om sykepenger.

Saker som ikke havner på etatens bord, har man ingen oversikt over. Dette vil være et forhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, skriver Brenna.

Handler om maktforhold

Stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson som stilte spørsmålet til Brenna, er enig i at det totale antallet saker ikke så høyt, men peker på at det trolig er store forskjeller mellom bransjer.

– Det er ingen grunn til å tro at arbeidsmoralen skulle være lavere i bygg- og anleggsbransjen enn i andre bransjer, eller at de som jobber i denne sektoren har mindre grunn til å være syke enn arbeidstakere som sitter på kontor for eksempel. De bransjevise forskjellene tyder på at dette handler om de grunnleggende maktforholdene i arbeidslivet, sier Kristjánsson.

Kristjánsson mener ikke nødvendigvis at muligheten til å bestride en sykmelding bør fjernes, men at bedrifter skal ha en plikt å forskuttere sykelønn, også i tilfeller der en arbeidsgiver trekker en sykmelding i tvil.

– Det er den som skal ha sykepenger, som er den svakeste part her. Da bør risikoen ligge andre steder, som hos arbeidsgiver og Nav, sier han til LO-Aktuelt.