Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

LO-nestleder Steinar Krogstad truer med streik for å få NHO til å forstå alvoret i striden om sykelønnsordningen. Retten til full lønn under sykdom er hellig for fagbevegelsen.

På den annen side står NHO hardt på at også kutt i sykelønna må kunne være tema i forhandlingene om avtalen for inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Alternativet er at NHO ikke blir med på en ny IA-avtale.

Full lønn under sykdom er i dag en lovfestet rettighet, men nå varsler LO at dette vil bli tema i første mulige lønnsoppgjør dersom NHO velger å utfordre fagbevegelsen på utformingen av sykelønnsordningen.

En storstreik blir dermed resultatet dersom ikke NHO slår inn på bedre tanker.

«Vi kommer til å kreve tariffesting av at arbeidsgiveren betaler full sykelønn fra første dag», sier Steinar Krogstad til NTB. En samlet fagbevegelse, med LO i spissen, vil i tilfelle sette makt bak kravet i dette spørsmålet i et framtidig lønnsoppgjør.

Det begynner å haste, for en ny IA-avtale skal etter planen være klar i løpet av neste måned. Torsdag setter arbeidslivets parter seg igjen ved forhandlingsbordet. Da starter innspurten i arbeidet med å bli enige om nye tiltak som kan bidra til å få ned sykefraværet ved bedrifter og virksomheter.

Bakteppet er det faktum at sykefraværet øker, til tross for at IA-målsettingen i årevis har vært at fraværet skal gå ned. Norske arbeidstakere har nå et sykefravær på 7,1 prosent. Dette er det høyeste fraværet på 15 år og representerer over 10 millioner tapte årsverk. Det høye sykefraværet koster staten 64 milliarder kroner i året. Bedriftenes regning er over 30 milliarder.

Retten til full lønn under sykdom gjelder i opptil ett års sammenhengende fravær.

Dagens ordning innebærer at arbeidsgiverne betaler for de 16 første fraværsdagene. Deretter dekker staten regningen for sykelønna. Full lønn under sykdom var vært en lovfestet rettighet siden 1978, kjempet fram av fagbevegelsen med LO i spissen.

Stortinget vedtok dette enstemmig. Det er interessant å minne om begrunnelsen Høyres Jo Benkow ga. Han snakket om sosialpolitiske målsettinger som det lenge har vært tverrpolitisk enighet om, «nemlig å gi alle som lever av sitt arbeid full dekning for inntektsbortfall når sykdom melder seg».

I dag er det bare Venstre som utfordrer dette. I forslaget til nytt program går partiet inn for å kutte sykelønna med 20 prosent etter et halvt års fraværsperiode. De andre partiene på Stortinget vil altså bevare sykelønnsordningen.

Men NHO rasler likevel med sablene og vil ha fagbevegelsen med på å utrede alle deler av ordningen.

Det finnes derimot bedre eksempler på at det nytter å tenke i nye baner. Fastlege og forsker Cathrine Abrahamsen har funnet en god medisin som virker. I sitt arbeid som fastlege stiller hun en rekke spørsmål der pasientene utfordres til å tenke på mulighetene de har for å kunne stå i jobb.

20 prosent av de sykmeldte har langtidsfravær på over fire uker. Men det er bare fem prosent av Abrahamsens pasienter som har et slikt langtidsfravær. Abrahamsen mener arbeid stort sett er helsefremmende, og hun får klapp på skuldra av arbeidsminister Tonje Brenna (Ap).

Det overrasker og skuffer at NHO-sjef Ole Erik Almlid har strammet skruen i forhold til det som var arbeidsgivernes posisjon før sommeren.

Da antydet nemlig arbeidslivsdirektør Nina Melsom i NHO en ny modell der staten trer inn tidligere enn i dag, betaler sykelønn allerede fra 12. dag. På den annen side var tanken å pålegge bedriftene å ta ti prosent av regningen etter tre måneders sykefravær.

Denne nye modellen er LO omsider villig til å diskutere. En slik omlegging vil gi bedriftene et økonomisk insitament til å få langtids sykemeldte tilbake i jobb. I dag er det lange sykefraværet i realiteten gratis for arbeidsgiverne.

Og det er nettopp det lange sykefraværet som det er viktigst å redusere, til beste for den enkelte arbeidstaker, bedriften og samfunnet. Her må kreftene settes inn. På denne bakgrunn lå alt til rette for konstruktive forhandlinger om ny IA-avtale. Men det var da og ikke nå.

NHO er i ferd med å gjøre opp regning uten vert, for verken politikerne eller fagbevegelsen er villige til å røre sykelønna.

Man la oss filosofere over hva som blir resultatet hvis Stortinget, mot formodning, skulle vedta kutt i sykelønna. LO vil som nevnt reise krav om å tariffeste full lønn under sykdom.

La oss videre tenke at NHO vinner fram politisk med sykelønnskutt etter valget i 2025. Da vil norsk arbeidsliv føres tilbake til situasjonen før 1978. Vi får igjen et todelt system med sykelønn.

Ansatte i offentlig sektor og en god del grupper høyt lønnede har nemlig allerede en tariffestet rett til sykelønn. Men de mange som står uten en slik rett, vil komme til å stå ribbet tilbake dersom lovfestingen ryker. Da får vi enda større sosiale forskjeller i arbeidslivet.

Det er uforståelig at arbeidsgiverne nå er villige til å ta en kamp som de er dømt til å tape.

Før ferien lå det an til et trepartssamarbeid av beste slag. Følg i stedet dette sporet. Glem ideen om å kutte i sykelønna, for det vil være en fallitterklæring.

Arbeidstakere blir ikke friskere av å få mindre utbetalt i lønningsposen. For å lykkes, må det brukes gulrot framfor pisk. Kort sagt blir det som kampen mot ugress. Vi må ta tak i roten til problemet.