Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no

– Jeg jobbet ofte ti-femten timer i strekk, sier Olatz Trojaola (51).

• Este articulo en español: Olatz (51) trabajó 700 horas sin recibir pago extra

Ambassadører inviterer jevnlig til mottagelser i residensen. Der møtes diplomater i mer uformelle settinger, de nyter kanapeer og viktige kontakter knyttes. Men sammenkomstene har ei bakside. I fem og et halvt år var dette hverdagen til den tidligere husholdersken Trojaola. For etter at gjestene og de innleide kelnerne hadde reist hjem – noen ganger så seint som ved midnatt –, måtte hun og kollegene vaske og rydde residensen. Da jobben var unnagjort et par timer senere, hadde ofte den siste bussen hjem gått.

– Vi hadde egne soverom i kjelleren hvor vi overnattet. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sovet der, sier husholdersken.

Neste morgen var det på'n igjen. Klokka ni startet arbeidsdagen med å servere frokost til diplomaten. For Trojaola ble det til slutt mange, mange timer ekstraarbeid. Til sammen over 700 timer overtid i løpet av tre år.

– Det er helt utrolig. Jeg har det svart på hvitt, at jeg jobbet masse overtid uten å få ekstra betaling, sier Trojaola.

I et anbefalingsbrev skriver en tidligere ambassadør at Olatz Trojaola viste så stor interesse for å lykkes i jobben at hun «... exceed her working hours, reaching more than 700 hours of overtime in these three years».

– Det er forferdelig, et skikkelig misbruk av makt. Ambassadørene har masse diplomatiske privilegier ved å bo i Norge, men de interesserer seg ikke for at vi som jobber for dem, skal ha det bra. Det er trist.

FriFagbevegelse har stilt ambassaden spørsmål om overtid, overnatting på ambassaden og påstander om misbrukt av makt, men arbeidsgiver ønsker ikke å svare.

I en tidligere artikkel har ambassaden avvist at de har bedt ansatte jobber helger uten ekstra betaling.

Men arbeidsgiver innrømmer også at ansatte av og til må jobbe utenom normal arbeidstid på mottagelser eller middager på residensen. Ambassaden understreker at de følger loven.

Har mareritt om jobben

FriFagbevegelse har snakket med en annen person som også har jobbet ved residensen. Vedkommende vil være anonym for hun er redd for reprimander fra ambassadeansatte. Men hun bekrefter at lønna var lav, at de innimellom jobbet fra tidlig morgen til klokka ett-to om natta, at de sov over i residensen – av og til to ganger i uka – og at de aldri fikk ekstrabetaling.

– Det var ydmykende at de hyret inn kelnere som de betalte 400 kroner i timen, mens vi som var fast ansatt, fikk dårlig lønn og ingen overtidsbetaling.

Vedkommende måtte også slutte i jobben på grunn av helseproblemer. Hun er fortsatt syk og forteller at hun har mareritt om opplevelser i residensen.

– Etter å ha fortalt dette til deg, gjenopplever jeg det helvete jeg levde i da jeg jobbet ved residensen.

NTL-magasinet har vært i kontakt med flere ansatte ved den spanske ambassaden. De viser også til frykt for represalier og vil ikke intervjues.

Flere historier fra ambassaden: Renholder David hadde 225.000 kroner i årslønn på ambassaden - så ble han bedt om å slutte på dagen

Har fortsatt vondt i kroppen

Vi har tidligere skrevet om husholderske Lidia M. Santamaría Fernández som arbeidet ved den samme residensen. Hun tjente 239 000 i året, ble bedt om å jobbe kvelder og nektet gradert sykemelding. Det samme opplevde Olatz Trojaola da hun ble syk.

Etter tre-fire år i en jobb hvor hun stod og gikk mye rundt i den 1500 kvadratmeter store residensen og annekset, fikk husholdersken vondt i det ene kneet. Smertene forplantet seg raskt til ryggen. I februar 2017 sykemeldte legen henne. Etter en stund følte Trojaola seg bedre. Hun ville gjerne jobbe et par dager i uka.

– Legen min foreslo gradvis sykemelding, men det godtok ikke ambassaden. De ville ha meg fulltid eller ingenting og truet med å si meg opp, sier Trojaola, som er medlem av Norsk Tjenestemannslag (NTL).

Etter et år som sykemeldt, var husholdersken tilbake på igjen i en 100 prosent stilling. Nå med en ny ambassadør i residensen. Trojaola opplevde at arbeidsgiver ikke tok hensyn til helsa hennes. Hun fikk stadig mer å gjøre. Da kolleger var syke, måtte husholdersken også utføre deres arbeidsoppgaver. Det gikk ikke mange månedene før helseplagene kom tilbake. Om høsten blir hun sykemeldt igjen, og våren 2019 sier hun opp. Hun begrunner oppsigelsen med at hun ikke klarte å utføre arbeidsoppgavene på grunn av helsa. Det bekreftes i et brev fra legen hennes.

– Jeg har fortsatt vondt i kneet og ryggen. Jeg kan ikke være sikker på at jeg fikk helseplagene bare av jobben ved ambassaden, men jeg var frisk og rask i alle årene før jeg begynte å jobbe der.

I dag bor hun i Bilbao i Spania, hvor hun fortsatt går til behandling for smertene.

Flere historier fra ambassaden: Husholderske Lidia (35) har 239.000 kroner i årslønn: – Jeg ble behandlet som en slave

Hun tjente 122 kroner i timen

For å hindre at utenlandsk arbeidskraft har dårligere lønns- og arbeidsvilkår i Norge, er lønningene i enkelte bransjer allmenngjort. Minstelønna for en renholder er 187,66 kroner i timen, ifølge Arbeidstilsynet. Det er en timebetaling Olatz Trojaola og de andre ansatte ved residensen ikke var i nærheten av å oppnå. Med en årslønn på 228 000 kroner og 700 timer i ekstraarbeid i løpet av tre år, ble timebetaling til Trojaola 122 kroner, to-tredjedeler av dagens minstelønnssats.

Men ambassadeansatte er ikke beskyttet av allmenngjøringen, mener Arbeidstilsynet.

– Norsk arbeidsmiljølovgivning gjelder ikke for ambassader i Norge. Arbeidstilsynet har ikke myndighet til å føre tilsyn på utenlandske ambassader, som regnes som fremmed territorium, skriver seksjonsleder Tonje Faanes i Arbeidstilsynet.

Forbundssekretær Tove Helvik er uenig og mener at også ambassadeansatte er omfattet av arbeidsmiljølovgivning.

– Jeg skjønner ikke hvorfor Arbeidstilsynet drar den konklusjonen. De har ikke tilsynsrettigheter ved ambassader fordi det er en annen stat, men arbeidsmiljøloven og norsk lovgivning gjelder for de lokalt ansatte som betaler skatt til Norge og er medlem av folketrygden i Norge.

(Saken fortsetter under bildet)

– En hvilken som helst bedrift må følge arbeidsmiljøloven, også ambassader, sier Tove Helvik i NTL.

Anders Hauge-Eltvik

Folkeretten styrer forhold mellom land, og ifølge folkeretten skal det landet som har best kompetanse, ivareta rettighetene til arbeidstagere, ifølge NTL.

– Når det gjelder de lokalt ansatte ved ambassadene, så er det norsk lov, sier Helvik.

Tidligere har ambassaden svart FriFagbevegelse at lønna ved ambassaden varierer, reflekterer markedet og er en del av statsbudsjettet i Spania.

Til sammenligning har husholdersken ved residensen til den britiske ambassadøren en årslønn på 396 000 kroner, ifølge en utlysning på finn.no.

Mye delt og lest: 10 millioner i lønn er ikke så mye, dersom lederen gjør en god jobb, mener NHH-professor

Tar ambassaden til retten

Det er flere element knyttet til de ansattes arbeidsforhold som tolkes ulikt. Det første punktet NTL og LOs advokater går løs på, er feriepenger.

Nesten to år etter at NTL stevnet den spanske ambassaden, skal Oslo tingrett mellom 25. og 28. mai avgjøre om 16 ambassadeansatte og medlemmer av NTL har rett på feriepenger.

Rådgiver Marieke Koning i ITUC (International Trade Union Confederation) er spent på utfallet av rettssaken.

– Det er uakseptabelt at arbeiderne er underbetalt og at de jobber lange dager. Dessverre skjer dette over hele verden, både på innsiden av ambassader og utenfor, sier Koning.

Ambassadørens hjem: Det er mye jobb å rengjøre residensen og anneksen på til sammen 1500 kvadratmeter.

Google street view