Sunniva Hestenes

Sunniva@lomedia.no

– Det er skremmende at det når de helt nede i 12 års alderen. Jeg tror ikke de forstår hvilke tankegods de forfekter og hvor forferdelig det er. Det er en veldig skummel og stygg utvikling.

Det sier Annar Gravråk.

Han var 14 år da han flyktet fra terroristen 22. juli 2011, og gjemte seg i en hule på Utøya.

Den dagen utløste Anders Behring Breivik en bombe ved regjeringskvartalet i Oslo. Deretter fortsatte terrorangrepet med skytevåpen på Utøya hvor AUF hadde sommerleir.

77 mennesker ble drept i det som fortsatt er det dødeligste høyreekstreme angrepet i verden i nyere tid.

15 år senere melder PST at Breivik har fått økt status som en helgenfigur i høyreekstreme miljøer.

Trusselen fra høyreekstremisme er nå større enn den var i 2011.

Spesielt unge radikaliseres

PST sier de ser en tydelig økning i antallet gutter mellom 12 og 17 år som radikaliseres til høyreekstremisme. Breivik går igjen i propagandaen og memer i sosiale medier.

Avstanden i tid til terrorangrepene 22. juli gjør at spesielt unge radikaliserte kan ha et mer avstumpet forhold til handlingene, sier seniorrådgiver Caroline Cecilie Iwarsson i PSTs kontraterroravdeling til Aftenposten.

Dette bekymrer PST. De oppfordrer til å snakke med barn og unge om 22. juli.

Da bomben smalt her i regjeringskvartalet for snart 15 år siden, ble åtte mennesker drept.

Berit Roald

Det gjør også Gravråk, som tror de trenger å høre fra dem som opplevde terroren.

– Å høre om hvilke følelser vi hadde, og hvordan det føles å være utsatt for noe sånt. Den frykten man kjente på, den usikkerheten og uvissheten, og det å miste en bror, en bestevenn. Hvor dype spor det der setter, og hva det gjør med mennesker. 

Et fristed

For Gravråk fra Trøndelag var Utøya lenge et trygt og bra fristed.

– Utøya har alltid vært en del av livet mitt, min identitet og mine somre, forteller han, og beskriver hvordan han og sine fire brødre var aktive i AUF.

Utøya har alltid vært en del av Annar Gravråks liv. Her er han på AUFs sommerleir året før han rømte fra terroristen 22. juli 2011.

Privat

Den 22. juli 2011 var han og to av dem på øya, og dagen begynte som mange andre dager.

Det var frokost, fotballturnering, som Trøndelag AUF vant, og tale fra Gro Harlem Brundtland.

Videre var planen å grille, men så nådde nyheten om bomben i Oslo øya. Kort tid etterpå kom gjerningsmannen.

– Det ble aldri noe grilling. Vi kom ikke så langt.

Trodde det var kinaputter

Først oppfattet Gravråk skuddlydene som kinaputter. De som gikk ned til kaia for å sjekke hva det var for noe, kom fort løpende opp igjen.

Gravråk så hvordan området rundt kafébygget ble tømt for folk som gjemte seg, men han trodde det var av andre grunner.

– Jeg trodde at det var surpriseparty. Så jeg gikk rolig bak kafébygget og sto der med de andre og tenkte vi skulle hoppe fram når jubilanten kom, forteller han, og fortsetter:

– Men da jeg hørte ganske høye skuddlyder, skjønte jeg at det var alvorlig.

Fasaden på kafébygget. 13 personer mistet livet inne i denne bygningen 22. juli 2011, mens syv personer ble drept ved inngangspartiet og utenfor bygget.

Anette Karlsen

Sammen med flere andre flyktet han langs kjærlighetsstien og ned mot vannet, hvor de skjulte seg i en grotte til de ble hentet.

Uvissheten og frykten husker han godt 15 år etterpå.

– Vi hadde hørt at gjerningsmannen hadde kledd seg ut som politi, så vi visste ikke hvem vi kunne stole på og ikke.

Norge skårer høyt

22. juli 2011 var et vendepunkt for fremveksten av en ny type terrortrussel med radikaliserte unge menn på internett, ifølge Anders Ravik Jupskås

Han er senterleder for Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo.

– På mange måter var Anders Behring Breivik den første internett-terroristen, og det var starten på en rekke terrorangrep begått av nettradikaliserte, unge menn.

Det har ført til to lignende terrorangrep i Norge: Angrepet mot al-Noor-moskeen i Bærum i 2019 og drapet på Kampen i fjor, legger Jupskås til.

Med tre slike høyreekstreme terrorangrep, skårer Norge ganske høyt i en europeisk sammenheng, ifølge han.

Det er bare Sverige som ligger foran i antall drepte i denne formen for høyreekstreme terrorangrep per innbygger.

Det som gjør disse aktørene så farlige er samspillet mellom ideologisk overbevisning, psykiatri og sosial isolasjon, sier senterlederen.

– Digital forsterker

Høyreekstremismen i Norge er uorganisert, og veldig mye aktivitet skjer på internett.

– Nettaktivismen er den fremste mobiliseringsplattformen for dagens høyreekstreme.

Både i form av egne nettsider som imiterer etablerte journalistiske metoder og sprer høyreekstremt budskap, men også på sosiale medier.

– Det er en slags digital forsterker for hets og hat mot minoriteter og mot politiske motstandere, forteller Jupskås.

– De er ikke bare motstandere, men blir sett på som fiender og trussel mot demokratiet.

564 mennesker var på AUFs sommerleir på Utøya i Buskerud 22. juli 2011.

Brian Cliff Olguin

Bekymret for demokrati og sikkerhet

Han er bekymret for sikkerhetstrusselen de nettradikaliserte enkeltaktører utgjør. Selv om høyreekstreme terrorangrep skjer relativt sjelden, er skadepotensialet stort, og de skaper mye frykt.

– Man har fått et nettsamfunn hvor det å drepe 77 mennesker blir hyllet snarere enn fordømt, det er bekymringsverdig, sier han.

Den andre delen av bekymringen handler om demokratiet.

Jupskås er urolig for det gradvise angrepet på minoriteters rettigheter og demokratiske verdier som skjer gjennom ikkevoldelig høyreekstrem mobilisering, både på gata og ikke minst på nett.

I dag blir mange mennesker eksponert for hatefullt innhold, påpeker han og advarer om at dette kan få langsiktige konsekvenser.

– Når man vet at stadig flere, særlig unge mennesker, får nyhetene sine via disse nye digitale plattformene og sosiale medier, så er det bekymringsfullt på sikt at grensene for hva som tolereres flyttes, og at demokratiet gradvis undergraves, sier han.

Les også: – Ideene som sprengte bomben er på frammarsj

– Helt annen læringsopplevelse

Rett etter 22. juli var den kollektive avskyen mot Breiviks handlinger stor, men i de senere årene har vi endret fokus, mener Annar Gravråk.

– Det har vært mer fokus på at det var et angrep på Norge som nasjon, på vårt demokrati. Mens det har vært veldig lite oppgjør med tankegodset som lå bak handlingene.

Det mener han vi må gjøre mer av framover.

Vi som samfunn må tørre å slå mer ned på hverdagsrasismen, og gi beskjed på en saklig og fin måte når høyreekstreme kommentarer og ytringer dukker opp, mener Gravråk.

I tiden rett etter terrorangrepet var rosetogene mange og kjærligheten stor. Men Gravråk savner et reelt oppgjør med tankegodset som lå bak handlingene.

Håvard Sæbø

Men det viktigste er kanskje å høre fra tidsvitnene som opplevde terroren, og fortelle deres historie.

– Det tenker jeg er helt essensielt. Det er noe av det viktigste vi som samfunn kan gjøre. At vi lærer, spesielt de som er for unge til å huske det, hva som skjedde, og at de får høre det av oss som var der, sier han og legger til:

– Det tror jeg blir en helt annen læringsopplevelse enn å bare lese to sider i samfunnsfagboka.

Les også: Ap-hatet er sterkere enn noen gang, advarer forsker

– Gjøre det beste ut av det

I dag er Gravråk leder for Støttegruppen 22. juli i Trøndelag, og jobber som energimontør i nettselskapet Tensio i Trondheim.

– Jobben er å sørge for at folk har strøm i stikkontakten og lys i pærene sine i de tusen hjem. Også er jeg hovedtillitsvalgt for EL og IT Forbundet på bedriften lokalt, så jeg prøver å gjøre både verden og arbeidslivet til en enda litt bedre plass.

Når han i dag ser tilbake på hvordan Utøya og 22. juli har preget ham, har han blitt mer opptatt av å nyte alle øyeblikk – store som små – til det fulle.

– Man vet jo hvor sårbart livet er, og hvor fort det plutselig kan ta en brå vending, sier han og avslutter:

– Derfor prøver jeg å gjøre det beste ut av hver situasjon.