Cathrine Kahrs

cathrine@lomedia.no

– Man kunne jo håpe på at 22. juli gjorde at man fikk et oppgjør med den typen konspirasjonsfortellinger og hatprat. Men i realiteten har dette eskalert og er mer utbredt i dag enn den gangen, sier Terje Emberland til LO-Aktuelt.

Han er historiker og seniorforsker ved HL-senteret – Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter.

Under rettssaken i 2012 konkluderte den første rapporten fra de rettspsykiatrisk sakkyndige med at Anders Behring Breivik var psykotisk da han drepte 77 mennesker i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011.

Ifølge denne konklusjonen ville han ikke kunne straffes for terroren, men isteden dømmes til tvungent psykisk helsevern.  

Men Terje Emberland visste at tankegodset til Breivik ikke var noe nytt som hadde oppstått for første gang i terroristens hode.

Forskeren var en av ekspertene som var innkalt for å vitne under rettssaken.

Ytre trussel med en skjult alliert

Tanken om at Arbeiderpartiet og AUF sto i ledtog med en ytre trussel mot det norske samfunnet, bygger på en konspirasjonsteori om Ap som har eksistert siden første verdenskrig, forteller Emberland.

– Dette ekstreme hatet mot Arbeiderpartiet sjokkerer nok de fleste, men det burde egentlig ikke gjøre det. Breivik skriver seg inn i en lang tradisjon, sier han.

Terje Emberland er historiker og seniorforsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. Han var ekspertvitne under rettssaken etter 22. juli.

UiO

Retten endte med å finne Breivik tilregnelig og dømme ham til forvaring.

For hundre år siden var de såkalte «jødebolsjevikene», de kommunistiske jødene, som ytre høyre mente ville ta over makten ved hjelp av Arbeiderpartiet.

I nyere tid har muslimene blitt beskyldt for det samme.

Selv om innholdet er noe endret, er strukturen i konspirasjonsteorien den samme: At en ytre trussel (jøder eller muslimer) har en skjult alliert i samfunnet (Arbeiderpartiet) som jobber for at denne gruppen skal ta over makten, forklarer forskeren.

– Det er en forestilling som er veldig potent når det gjelder vold og terror, sier han.

Les mer: Annar var 14 år da han flyktet fra terroristens skudd

En av de største voldstruslene

Konspirasjonsteorien og hatet mot Arbeiderpartiet eksisterer fremdeles i aller høyeste grad. Det er tydelig blant annet i kommentarfelt på sosiale medier under innlegg som handler om Ap, AUF eller Jonas Gahr Støre.

– Det har ikke blitt noe mindre av det etter Breivik, sier Emberland.

Konspirasjonsteorien omfatter i dag ofte også samfunnsinstitusjoner som Nav, barnevernet og NRK.

Selv om alle politiske partier som har sittet ved makten har vært utsatt for hatprat og hets på nett, er det ingen norske partier som er i nærheten av å motta det Ap og AUF får.

– Hatet mot Arbeiderpartiet er i en særstilling. Det er ikke noen tvil om det, fastslår forskeren.

Jonas Gahr Støre er gjenstand for hatprat og hets fra folk som sprer konspirasjonsteorier om Arbeiderpartiet.

Håvard Sæbø

– Det er ikke for ingenting at PST anser hatet mot Arbeiderpartiet som en del av ekstremismen som representerer en av de største voldstruslene, sier han.

Mener Ap har utnyttet 22. juli politisk

En undersøkelse fra Senter for ekstremismeforskning (C-REX) viste nylig at én av fire nordmenn mener Arbeiderpartiet har utnyttet 22. juli politisk, skriver Aftenposten.

Blant dem som støtter Fremskrittspartiet, gjelder dette nesten 60 prosent.

Blant Høyre-velgerne er andelen nesten 40 prosent, ifølge undersøkelsen.

– Det viser hvor bredt nedslagsfelt den typen konspirasjonsteoretisk Arbeiderparti-hat har i Norge. Langt utover de ekstreme fascistene. Det skremmer meg, og jeg synes det er helt usmakelig, sier Terje Emberland.

Han påpeker at Arbeiderpartiet etter 22. juli tvert imot nedtonet at de var målet for Breiviks angrep, og heller snakket om terroren som noe som rammet hele Norge.  

AUF-leder Gaute Skjervø: – Ideene som sprengte bomben er på frammarsj

Lov å være uenig

Emberland er opptatt av at det må være lov å være sterkt uenig med Arbeiderpartiet, og til og med hate dem.

– Arbeiderpartiet har vært et styringsparti, og det har ikke vært lite maktarroganse i dette partiet gjennom tidene. Man kan godt mislike og til og med hate partier, fordi man er hjertens uenige i politikken. Men det er noe annet å spre konspirasjonsteorier, understreker han.

Samtidig er det viktig at de som kritiserer Arbeiderpartiet, ikke urettmessig blir anklaget for å komme med konspirasjonsteorier, mener Emberland.

– Man må skille mellom legitim systemkritikk og konspirasjonsteorier.

Svaret er mer demokrati

Det er i bunn og grunn følelsen av avmakt som gjør at en del retter sin frustrasjon mot enten innvandrere eller de som styrer landet, forklarer forskeren.

– Svaret på hvordan vi forhindrer konspirasjonsteorier, er faktisk det som ble stått fast av Stoltenberg etter 22. juli: nemlig mer demokrati.

I dag er forbindelsen mellom folk og politikerne som styrer, svakere enn før, ifølge Emberland. Da var særlig arbeiderbevegelsen et sterkt bindeledd mellom folk og politikken. Derfor er det viktig å involvere vanlige folk mer gjennom direkte demokrati, mener han.

– Og der er fagbevegelsen i en glimrende posisjon, fordi det er jo en skole i politisk deltakelse.

Bør inn i tillitsvalgtopplæringen

Fagbevegelsen og LO har også en stor mulighet til å motvirke konspirasjonsteorier gjennom de tillitsvalgte, påpeker Emberland. Gjennom skoleringen av tillitsvalgte kan de lære å gjenkjenne konspirasjonsteorier, forstå hvordan de er bygget opp og hvordan de kan bekjempes.

– Dette burde være en del av grunnopplæringen av tillitsvalgte, fordi det finnes så mye av dette på arbeidsplassene rundt omkring. Disse forestillingene svirrer på pauserommene overalt, sier han.