Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Takk til alle dere i barnevernet! Dette var tittelen på Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstads hilsen til ansatte i barnevernet før jul. Debattinnlegget ble delt på Fontenes facebookside og utløste 90 kommentarer. Ikke alle var av den koselige sorten: «Æ har vokst opp i barnevernet å æ har ingenting å takk dæm for.» Nå forteller en barnevernspedagog og en sosionom at de ikke lenger orker å følge Fontene.

– Jeg setter stor pris på artiklene Fontene deler, som er treffende, dagsaktuelle og nyanserte, men når mennesker med åpent hat mot barnevernet og ansatte får lov å dominere kommentarfeltet, da melder jeg meg av. Jeg blir nedbrutt av det, sier en barnevernspedagog.

(Saken fortsetter under bildet)

Debattinnlegget «Takk til alle dere i barnevernet!» utløste harme i kommentarfeltet til Fontene før jul.

LO Media

Hun jobber i barnevernstjenesten i Trondheim og vil være anonym. Hun tok selv kontakt med Fontene før jul, der hun takket for følget. Nå vil hun heller lese bladet når det kommer i posten, eller gå inn på nettsiden hvor kommentarfeltet er stengt.

– Det som slo mot oss var massivt

Det var responsen på julehilsenen fra Ropstad som fikk det til å renne over.

– Det var en takk til førstelinjetjenesten etter et veldig spesielt år, og det som slo mot oss i kommentarfeltet var massivt. Jeg opplevde kritikken så urettferdig. Det bryter meg ned fordi jeg mister motivasjonen. Og så får det fram en tvil i meg: Gjør vi jobben bra nok? Tenker vi riktig? Eller gjør vi feil og urett?

– Er det ikke bra med slike refleksjoner?

– Jo, men det blir skyts. Og så føler jeg meg kanskje truffet. Det er ubehagelig. Jeg vet jo at mange steder i Norge er ikke barnevernet like bra, sier barnevernspedagogen.

Hun har avstått fra å følge sider om barnevern, for det er så negativt trykk. Fontenes side har vært et unntak – til nå.

Mye lest: «Trine» ble drapstruet på jobb. Nå har hun ikke vært ute av huset uten følge på to år

Samme personer og samme budskap

– Hva slags kommentarer har du reagert på?

– Det er den generelle kritikken og påstander som at barnevernet ødelegger liv, eller at vi som jobber i barnevernet er maktsyke mennesker. Det er så omfattende! sier hun.

Hun har også lagt merke til at det er de samme personene hver gang som kommenterer. Noen ganger har hun prøvd å kommentere tilbake, hun har spurt imøtekommende, «kan du utdype?»

– Men jeg får ofte en følelse av at det spiser meg opp, når jeg går inn i slike diskusjoner, sier hun.

(Saken fortsetter under bildet)

FO-ere opplever et negativt trykk i kommentarfeltene. Det spares heller ikke på emojis.

Tora Marie Nordberg

– Kommentaren Barnevernet og emojis med spyfjes, reagerte du på den?

– Den kan jeg skjønne! De fleste ønsker jo ikke å være i kontakt med barnevernet. Da synes jeg det er verre å lese at «barnevernet tar barn»; påstander som det er umulig å kommentere på.

– Blir du nysgjerrig på hva de som kommenterer har opplevd?

– Jeg forstår at de sikkert har belastende enkelthistorier. Likevel er mye så generaliserende mot hele Norges barnevern.

– Du tok kontakt med redaksjonen, hva er din kritikk til oss?

– Jeg vet at det er høy juridisk terskel for å bli tatt fra ytringsfriheten. Men mitt ønske er at det er tydelige retningslinjer og at debatten modereres. Når fagfolk velger ikke å delta, har det gått for langt i en retning.

– Vil du heller være med i facebookgrupper for barnevernspedagoger?

– Nei, det blir ekkokammer og ensidig. Da er det kun fagfolk som diskuterer, og det gjør vi jo på kontoret. Jeg ønsker meg et fora der jeg kan høre fra advokater, psykologer, Nav, psykisk helse, og privatpersoner med nyansert kritikk. Akkurat nå er det bare #heiErna-siden jeg følger, sier hun.

Fått med deg denne? Ansatte i barnevernsinstitusjoner kan ikke selv anmelde beboere for vold. Her får du vite hvorfor

– Kommentarfeltet er interessant

Edda Stang, førsteamanuensis ved Institutt for sosialfag, OsloMet, påpeker at det er få sider på sosiale medier hvor fagfolk og kritikere har en felles plattform å diskutere på.

– Fontene er en av dem og derfor veldig verdifull. Her ser jeg fagfolk og kritikere av barnevernet snakke til hverandre og sammen. Det kommer fram mange ståsteder og perspektiver, sier Stang.

(Saken fortsetter under bildet)

Edda Stang leser kommentarfelt, fordi det gir innblikk i hva som rører seg. Til doktorgraden analyserte hun facebook-grupper hvor folk protesterer mot barnevernet.

Sonja Balci

Hun har forsket på barnevernsgrupper i sosiale medier og tok doktorgraden på det for to år siden. Hun har ikke analysert Fontenes facebookside, men har rullet seg gjennom noen kommentarfelt. Da hun leste kommentarene til artikkelen Tilliten til barnevernet øker: – De ansatte skal vite at befolkningen heier på dem, fant hun interessante synspunkter.

– Selv om det sies at barnevernsdebatten er polarisert, ser jeg at det er mange moderate stemmer og mye konstruktivt. Uten at man trenger å være enig i den ekstreme kritikken, kan man skjønne at barnevernet kan ha opptrådt på måter som medfører harme i debatten. Ansatte i barnevernet representerer heller ikke bare én stemme, jeg ser nyanserte og varierte meninger, sier Stang.

Mye delt: Datteren hatet skolen fram til femte klasse. Mor «Siv» takker tre miljøterapeuter for at det snudde

Må ikke skåne seg for kritikk

Noen tråder blir destruktive, og forskeren skjønner at man kan bli nedbrutt av det. Men barnevernsfeltet bør ikke skånes for all kritikk på sosiale medier, mener hun.

– Det er så viktig at fagfolk orker å høre friske meninger fra dem som har erfaringer! Vi må høre på dette selv om det kommer ut i litt uvante former, sier Stang.

(Saken fortsetter under bildet)

Fra kommentarfeltet på Fontenes facebookside før jul.

Tora Marie Nordberg

Hun definerer et nett-troll til å være en som bevisst går inn for å ødelegge debatten, fyre opp andre.

– Det er noe annet enn å si «jævla fuckings barnevernet». Den følelsen kan jo være ektefølt, sier hun.

Hun legger til:

– Hvis man klarer å se bort fra noen av kommentarene som ødelegger eller som ikke bidrar, så finnes det mange erfaringer i kommentarene vi bør lytte til. Det er flere virkeligheter: Det er så mange bra folk som jobber i barnevernet, men det betyr ikke at de andre historiene som fortelles ikke har relevans!

Men hva er akseptabelt å si og ikke? Stang er glad det ikke er hun som skal vurdere hva som er innenfor ytringsfrihetens grenser og hva som skal sensureres.

– Hatefulle sjikanerende ytringer, trusler mot ansatte og deres familier/barn eller outing av barnevernsansatte i offentligheten er aldri akseptabelt og kan være straffbare handlinger. Men gråsonene er vanskelige. Det må være vanskelig å være den som modererer debatten, sier hun.

– Hvordan vil du karakterisere debattklimaet rundt barnevern på sosiale medier generelt?

– Det er fryktelig vanskelig å si noe om, for det er så variert. I noen av gruppene jeg analyserte, så jeg at folk gir hverandre råd og støtte, de forstår at de ikke er alene om det de har opplevd, de deler sorg over å ha blitt fratatt daglig omsorg for barna sine. Mange grupper kan ha sine funksjoner. Men det er viktig å ha de felles plattformene også, som Fontene er eksempel på.

Denne skaper debatt: Ansatte i barnevernet i Oslo ble sendt på hjemmekontor uten bærbar PC

Tok seg nær av kommentarene

Elisabeth Marøy, sosionom og rådgiver i barnevernstjenesten i Sula i Møre og Romsdal ble både opprørt og lei seg da hun leste kommentarene til debattinnlegget fra Ropstad før jul. Også hun kontaktet redaksjonen og beklaget seg over det hun mener er hets og usannheter på Fontenes facebookside.

– Jeg hadde ikke reagert like sterkt om kommentarene hadde kommet på VG eller Dagbladets sider. Men fordi det kom under vårt fagblad, som knyttes til vårt arbeidsfelt, ble jeg opprørt, sier hun.

(Saken fortsetter under bildet)

Elisabeth Marøy er sosionom og rådgiver i Sula barnevernstjeneste.

Privat

Marøy sier hun ble overraska over den massive mengden av negative, krenkende kommentarer om barnevernet, fordi hun trodde Fontenes side var forbeholdt FO-medlemmer.

– Det er kanskje min uvitenhet, men jeg trodde man ba om å få være medlem av siden, sier hun.

Mens man i ulike grupper på Facebook ber om å være med, er Fontenes side åpen for offentligheten. Hvem som helst kan følge siden og artiklene som deles. I likhet med andre avisers facebooksider.

– Jeg har bestemt meg for å slutte å følge siden, jeg har ikke godt av det, sier Marøy.

– Hva slags kommentarer reagerer du på?

– Jeg kan ikke peke ut noen nå, men jeg tror det var mengden. Volumet blir en masse mot deg. Vi kan ikke forsvare oss, og på grunn av taushetsplikt er jeg usikker på hva jeg kan kommentere på, sier hun.

Mye lest: Helle og Sara fanger opp barna som faller mellom BUP og barnevernet

Burde ha fjernet innlegg

Hun mener redaksjonen burde ha fjernet innlegg i kommentarfeltet til Ropstads hilsen.

– Ropstad kom med ros til oss i barnevernstjenesten, etter et spesielt år hvor vi har stått på. Det er så sjelden vi får ros, og da var det så trasig med harmen i kommentarfeltet, at en slik hilsen ikke fikk stå i fred. Selvsagt skal vi ha rom for diskusjon og ytre meninger, men for engangs skyld, kunne vi ikke fått ta imot den rosen uten forstyrrende useriøse meldinger? Jeg kjente at jeg tok meg nær av det. Jeg ble skuffet og lei meg for at ingen i FO tok til motmæle og tok vårt parti, eller at administrator tok grep, sier hun.

(Saken fortsetter under bildet)

FO-ere mener at Fontenes side bør være en arena hvor FO-medlemmer kan unngå ufine tilbakemeldinger.

Tora Marie Nordberg

– Er det en verdi for dere i barnevernet å lese hva som rører seg?

– Jo da. Når jeg leser at noen mener vi er «utdatert», biter jeg meg jo fast i det og lurer på hva de mener og om det er noe jeg bør lytte til.

– Reflekterer du over hva de negative kommentarene kan skyldes?

– Det forteller meg at vi trenger større åpenhet om tjenesten. Vi må kommunisere bedre med dem vi er i kontakt med. Vi vil spille på lag, vi er en tjeneste. Mange vet nok heller ikke hvor de skal gå med frustrasjonen sin. Det er jo ikke konstruktivt heller om kritikerne samler seg i egne grupper, sier hun.

Hun understreker at hun likevel mener Fontenes side bør være en arena hvor FO-medlemmer kan unngå ufine tilbakemeldinger og heller dele sunne diskusjoner og artikler.

– Nå vil jeg også vurdere om medlemskap i FO er noe for meg, sier hun.

Mye delt: Barnevernsleder Jakob ventet med å adoptere fostersønnen til han var 18 år: – Vi slapp å bli anklaget for å være «jækla fosterforeldre som tar ungen»

– Det er trist å høre

Redaktør i Fontene, Solfrid Rød synes det er trist å høre at kjerneleserne skremmes vekk fra siden.

– Men det er bra at de sier fra og at de ikke går stille ut. Det er en viktig debatt hva som er greit og hvordan kommentarfeltet skal se ut. Menneskelig sett forstår jeg at man blir lei kritikk, sier Rød.

– Fagfolk fortviler fordi de ikke får sitt eget fagblad i fred. Hva tenker du om det?

– I den type yrker med makt over andre menneskers liv er det viktig å lytte til hva de med erfaringer sier. De stemmene er viktig for fagfolk å forholde seg til. Det blir feil å stenge kritikere ute fra debatt.

(Saken fortsetter under bildet)

Solfrid Rød er redaktør i Fontene: - Hvis man bare debatterer i egne grupper, svekkes den offentlige debatten, fordi man ikke utfordrer hverandres synspunkter.

Erlend Angelo

– Hva skjer med samfunnsdebatten hvis man samler seg i egne grupper med likesinnede?

– Jeg skjønner at det er mer behagelig og faglig spennende å diskutere i lukkede grupper, men da får man en annen diskusjon hvor bruker-stemmene mangler. Sentralt i sosialt arbeid er jo å lytte til brukerne og ta parti med den svake part, sier Rød.

Hun håper mange fagfolk derimot blir nysgjerrige på dem som ytrer seg. Hun forteller at redaksjonen selv tok kontakt med barnevernskritikere på Fontenes facebookside for noen år siden.

– Det resulterte i en sak der vi fortalte historien til en av dem som ofte kommenterer.

Slik modereres debatten

Rød sier redaksjonen har erfaring med hva slags saker som kan skape storm og at disse typisk ikke blir delt på sosiale medier før redaksjonen tar helg.

– Vi er en liten redaksjon og har ikke ressurser til å overvåke kommentarfeltet kontinuerlig. Jeg kan derfor ikke utelukke at noe kan ha blitt stående som burde vært slettet, sier hun.

– Har redaksjonen god nok kontroll med kommentarfeltet?

– Vi gjør det vi kan for å ha kontroll. Vi har lagt inn filter som gjør at kommentarer med utvalgte ord skjules, for eksempel «barnevernshelvete», «barnevernstyrann», og navngitte personer som vi så dukke opp. Et slikt filtreringssystem utelukker ikke alt, og vi må selvsagt følge med, sier hun.

– Har det vært aktuelt å blokkere følgere?

– Vi har gjort det med en person, for noen år siden. Det skyldtes rasistiske ytringer.

– Synes du det er vanskelig å vurdere hva som er innenfor ytringsfrihetens grenser?

– Ja, særlig innenfor temaet barnevern, hvor debatten er så polarisert. Der ser vi virkelig hvordan debatten er på sitt beste og sitt verste. Men det er en skummel vei hvis «barnevern» bare skal diskuteres i fora hvor man har samme ståsted. Jeg skjønner at det er slitsomt med kritiske stemmer, men hatet er der selv om Fontene skulle stenge noen ute. Det er noe vi må forholde oss til, sier Rød.

– Noen vurderer å si opp medlemskap i FO på grunn av Fontenes side, hva vil du si til dem?

– Jeg vil oppfordre dem til å revurdere utmelding. Fontene på Facebook er mitt ansvar, ikke noe FO har noe ansvar for. Medlemmene trenger fagforeningen sin og må se på Fontene og FO som to forskjellige ting. De trenger ikke melde seg ut selv om de er uenig med Fontene, sier hun.