Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Den dagen hun kom på vakt på en statlig barnevernsinstitusjon på Vestlandet, fikk hun vite at kollegene hadde oppdaget et drapsvåpen som var kjøpt inn. Dette var dagen «Trine» skulle drepes.

«Er dette førstesidestoff?»

Av sikkerhetsmessige årsaker kan vi ikke navngi henne eller institusjonen. Vi kan heller ikke gi detaljerte beskrivelser av volden og den psykiske mishandlingen ungdommen utsatte henne for over lengre tid. Men det var av en slik art at drapstrusselen var reell.

Trine forlot umiddelbart jobben denne dagen i 2018 og ble sykmeldt. Da hadde allerede flere andre miljøterapeuter takket for seg.

– Hver gang vi meldte fra om vold, svarte avdelingsleder at det var ingen hensikt å anmelde, for det ville bli henlagt uansett. Og så sa hun alltid den samme setningen: «Tåler dette førstesiden i avisen?»

Hun jobbet på midlertidig kontrakt uten sosialfaglig utdannelse, men med de mest krevende ungdommene.

– Det som fikk lov å skje var hinsides all fornuft. Vi ble herset med, sier hun.

Fått med deg denne? Ansatte i barnevernsinstitusjoner kan ikke selv anmelde beboere for vold. Her får du vite hvorfor

Kastet opp

I dagene etter drapstrusselen kastet hun opp og klarte ikke gå ut. Over to år senere forlater fremdeles ikke Trine huset uten følge.

– Jeg lever i frykt. Ungdommen er utskrevet, sier hun.

Etter hendelsen mente hun at ungdommen burde anmeldes. Hun luftet det med kolleger som tidligere hadde ønsket å anmelde beboer, men som ifølge Trine var blitt avvist av ledelsen. Samme dag hevder Trine at hun ble oppringt av avdelingslederen, som ville vite hva hun drev på med.

Hun sier lederen viste til taushetspliktreglene, som regulerer når det kan gis opplysninger til politiet. Trine svarte med å lese opp retningslinjene til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) om anmeldelse av beboer. Der står det at «dersom anmeldelse har som formål å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade på noens helse, kan institusjonen anmelde beboeren».

Og Trine husker hva hun sa: «Dette er dine retningslinjer, og det er du som tilbakeholder drapstrusler. Den dagen jeg står med kniven i magen, tåler det førstesiden i avisen?»

En uke etter telefonsamtalen anmeldte Bufetat ungdommen for vold og trusler mot flere i personalgruppen. Trine sier det skjedde etter at hun presset på. Da var det gått fire måneder.

Vest politidistrikt bekrefter anmeldelsen og at saken er under etterforskning.

Mye lest: «Anne» var innleid og mangla rettigheter på jobben: – Et mareritt å få positiv graviditetstest

– Flere tiltak enn å anmelde

Marianne Kildedal har vært direktør i Bufetat vest siden februar 2019. Siden Trine ikke har hevet taushetsplikten for Bufetat kan ikke Kildedal uttale seg om denne enkeltsaken.

På generelt grunnlag kan hun si at det er sjelden at beboere anmeldes. Hun har spurt enhetslederne sine: De siste tre årene dreier det seg om seks anmeldelser fra ni institusjoner.

– Hvorvidt vi anmelder eller ikke, indikerer ikke hva en ansatt skal tåle. Andre tiltak kan være viktigere å sette i gang. For eksempel oppfølging av medarbeideren, tilbud i bedriftshelsetjenesten, yrkesskadeerstatning, plan for tilbakevending eller bytte av arbeidssted. Bufetat har ansvar for å tilrettelegge arbeidet for den som er blitt utsatt for vold, men det er ikke mange som skifter jobb som følge av slik tilrettelegging i vår region. De fleste får hjelp og jobber seg gjennom det de er blitt utsatt for, sier Kildedal.

– Ansatte kan ikke selv anmelde en beboer. Hva når ansatt og leder er uenige?

– Enhetsleder skal vurdere dette opp mot retningslinjene og må se om en anmeldelse forebygger vesentlig fare for liv og helse. Vår vurdering er at det sjelden er tilfelle. Politiet varetektsfengsler ikke ungdom under 18 år, og i mange situasjoner er det likevel barnevernet som må ta hånd om disse ungdommene. En anmeldelse kan forverre relasjonen mellom ungdom og ansatte og dermed ødelegge for behandlingen. For å ivareta ansatte er det viktigere med andre tiltak, sier Kildedal.

Mye delt: Datteren hatet skolen fram til femte klasse. Mor «Siv» takker tre miljøterapeuter for at det snudde

Saken fortsetter under bildet.

Regiondirektør i Bufetat vest, Marianne Kildedal sier det er sjelden en institusjon anmelder beboer for vold mot ansatte.

Bufetat region vest

Har status som vitne

I februar 2019 var Trine i avhør. Hun hadde med seg 12 sider med alvorlige hendelser. Fylkesmannen (nå statsforvalter) hadde opphevet taushetsplikten for de ansatte, og politiet sa hun kunne forklare seg fritt.

– Vi følte oss truet til ikke å fortelle mer enn vi måtte og holde saken så liten som mulig.

Trine har status som vitne. Det er fordi institusjonen har anmeldt forholdet, og ikke hun som privatperson. Hun vet ikke om saken er ferdig etterforsket eller om den er henlagt.

– Det er kjempeskummelt ikke å vite noe. Når man lever med drapstrussel, så er man bare vitne? Det er vilt! Det er ikke lederne som ligger våkne om natten. Det er vi, sier Trine.

Denne skaper debatt: Ansatte i barnevernet i Oslo ble sendt på hjemmekontor uten bærbar PC

Kolleger bekrefter historien

To tidligere kolleger bekrefter Trines historie. Av hensyn til sikkerheten hennes må også de være anonyme.

– Da Trine ble borte fra jobb, ble vi informert om at det var blitt for mye for henne. Vi fikk også beskjed om ikke å ta kontakt med henne, sier kilden.

Også hun var innkalt som vitne. Hun sier ledelsen var opptatt av at de i avhøret ikke skulle bryte taushetsplikten og fortelle noe detaljert.

– Vi kunne snakke om utvalgte hendelser, men ikke om lederstil og hvordan ting var blitt håndtert. Jeg oppfattet det som en advarsel, sier hun.

Hun sluttet der i 2019. Trines arbeidsforhold opphørte samme året.

Mye lest: Helle og Sara fanger opp barna som faller mellom BUP og barnevernet

Orker ikke rettssak

Trine synes det er kjempeviktig at arbeidsforholdene kommer fram i lyset.

– Vi skal gi traumebasert omsorg, selv om det er alvorlig psykiatri. Og ryker helsen vår, så er vi ute og nye blir satt inn. Nå må dette komme fram, sier hun.

Trine har posttraumatisk stresslidelse og godkjent yrkesskade. Fontene har lest epikriser, henvisninger og uttalelser fra helsepersonell. Psykolog ved bedriftshelsetjenesten har meldt arbeidsforholdene til Arbeidstilsynet. Og psykologen i spesialisthelsetjenesten har bedt henne kontakte advokat. Men Trine vet ikke om hun orker rettssak.

Saken fortsetter under bildet.

Dersom ansatte utsettes for vold, skal avdelingsleder iverksette kollegastøtte. «Trine» sier hun ble bedt om ikke å snakke med kollegene om det som hadde skjedd.

Colourbox (illustrasjon)

– Ungdom er alltid ofrene

– Du jobbet der i over fire år, hvorfor valgte du å bli?

– De første årene elsket jeg jobben min. På de andre avdelingene var det også ungdom som kunne utagere og true. Men noen timer etterpå kunne jeg likevel sitte på sengekanten og lese for dem og avslutte dagen på en fin måte. Det var det jeg var god på – å være en trygg voksen og gi omsorg.

Trine opplevde at jobben ble tøffere og tøffere, og at ungdommene i liten grad skulle grensesettes. Veiledningen fra internpsykolog handlet om hvordan de skulle forholde seg under raseriutbrudd.

– Vi skulle svare «ja, jeg ser at jeg gjør deg sint». Vi skulle ta imot. Ikke oppdra, men ivareta. Ungdom fikk viljen sin, for det var for farlig ikke å føye dem, sier hun.

Mye delt: Barnevernsleder Jakob ventet med å adoptere fostersønnen til han var 18 år: – Vi slapp å bli anklaget for å være «jækla fosterforeldre som tar ungen»

– Vi er fratatt rettigheter

Fontene har snakket med flere miljøterapeuter om vold. En mannlig ansatt forteller at han ble drapstruet etter en episode der han var med å legge en ungdom i bakken. Da ungdommen også drapstruet barna hans, ville han anmelde ungdommen.

Han mente ungdommen som et minimum måtte få en bekymringssamtale med politiet. Han argumenterte overfor ledelsen at de må markere hva som er akseptabel oppførsel og ikke og at det er læring i det.

– Ledelsen bagatelliserte alvorligheten i trusselen. Det ble dysset ned, sier han og legger til:

– Det hjelper ikke å rapportere skader og avvik, hvis dette bare blir lagt i en skuff. Når skal vi begynne å snakke om hvor tøft det er å stå i jobb på barnevernsinstitusjon? Vi har Norges farligste jobb, sier han.

Miljøterapeut Trond Rekdal Henriksen mener Bufetat fratar sine ansatte selvfølgelige rettigheter ved at de ikke kan anmelde forhold uten videre, der de er den fornærmede part.

– Vi er ikke i posisjon til å anmelde selv. Den retten må vi få som borgere. Det bør være politiet og eventuelt påtalemyndighet og domstol som skal avgjøre om det har skjedd straffbare handlinger, ikke institusjonsledelsen, sier han.