Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Mimmi Kvisvik drar den store trillekofferten med seg over et folketomt Youngstorget. Det ser ut som hun har pakket for en uke, men hun slipper altså ut senest lørdag. Fristen for å bli enige er midnatt fredag. Om en halvtime skal hun og resten av LO Kommune-delegasjonen ta koronatest for å slippe inn på Thon Hotel Opera. Så starter forforhandlingene i KS-oppgjøret (lønnsoppgjøret i kommunesektoren).

– Det kan jo hende vi må veien om mekling, sier FO-lederen.

Hvis partene ikke kommer til enighet før 1. mai, må de altså møtes hos Riksmekleren.

Mye lest: Uten Marianne stopper Norge – men de lavest lønte får stadig dårligere råd

Fikk mindre enn privat sektor i fjor

Vanligvis er ikke mellomoppgjørene så spennende. Partene pleier som regel å komme til enighet. I et mellomoppgjør handler det nemlig bare om penger, og ikke alt annet man kan forhandle om i et hovedlønnsoppgjør.

Men i år er det spesielt. Den store uenigheten mellom arbeidsgiverorganisasjonene og KS, som forhandler på vegne av kommunene, er hvor mye penger de ansatte skal få i år. Utdanningsforbundet, som representerer lærerne, har sagt at streikeviljen er stor.

Kravet fra LO og FO er klart: De ansatte skal ikke miste kjøpekraften sin, og de skal få kompensert for at de fikk lavere lønnsutvikling enn deler av privat sektor i fjor.

Og for å få til det må de gå over årets ramme fra frontfaget. For å ta det først: Frontfaget er lønnsoppgjøret i den konkurranseutsatte industrien. De forhandler alltid lønna først for å sikre at lønnsutviklingen i Norge ikke blir så høy at det skader konkurranseevnen til eksportindustrien. Årets økonomiske ramme i frontfaget endte på 2,7 prosent. Etter at frontfaget kom i mål, har den forventede prisveksten på varer og tjenester blitt justert opp til 2,8 prosent.

Det vil kort fortalt bety at folk vil får mindre å rutte med i år enn i fjor. Og derfor vil LO Kommune ha minst 2,8 prosent i årets oppgjør.

– Vi har også stilt krav om å få justert mindrelønnsutviklingen, sier Kvisvik.

Det blir to spennende dager. Også lønnsoppgjøret i staten og Oslo kommune har forhandlingsfrist natt til 1. mai.

Fått med deg denne? Kan arbeidsgivar ta delar av tipsen til tilsette? Denne rettssaka vil påverke heile bransjen

Uenige om kompensasjon

De ansatte i offentlig sektor føler seg snytt i fjorårets hovedoppgjør. Mens offentlig sektor fikk en lønnsutvikling på 1,7 prosent, endte privat sektor til slutt med en lønnsutvikling på 2,2 prosent.

Men KS, som representerer kommunene i lønnsforhandlingene, vil ikke gå med på at kommuneansatte skal få mer enn ansatte i privat sektor, bare fordi ansatte i kommunal sektor kom dårligere ut i fjor.

– Hvis vi ser på kommunal sektors lønnsutvikling over en femårsperiode, er det ingenting som tyder på at de ansatte har kommet dårligere ut enn frontfaget. Det er i hvert fall ikke et argument for at det er behov for å ta igjen noe, fordi sektoren har kommet dårligere ut enn privat sektor over tid, sa forhandlingsleder Tor Arne Gangsø i KS til Fontene tidligere denne måneden.

Mimmi Kvisvik mener at det er et argument som ikke holder.

– I fjorårets hovedoppgjør protokollførte vi en helt spesiell klausul som sa noe om at en eventuell mindrelønnsutvikling skulle kompenseres, sier Kvisvik.

Mye delt: Kommer du tilbake i jobb etter 8. juni, får du ikke feriepenger i sommer. Dette svarer regjeringen

(Saken fortsetter under bildet)

Forhandlingsleder i KS, Tor Arne Gangsø, sier at KS må ta ansvar for hele laget, og ikke én spesiell gruppe, i lønnsoppgjøret.

KS

Vil ha lønnsøkning for alle

LO Kommune krever et kronetillegg som skal sikre lønnsøkningen til de som tjener minst fra før.

– Hva med barnevernspedagoger, sosionomer og andre tre års utdanning eller mer? Vil de tjene på et kronetillegg?

– Nesten uansett hvilken profil vi velger på oppgjøret, treffer det FOs grupper godt. Hvis vi får et kronetillegg og samtidig innretter tabellen og generelle tillegg på en fornuftig måte, gir det best lavlønns- og likelønnsutvikling, sier Kvisvik.

Unio, som representerer lærere og sykepleiere, krever klar reallønnsvekst etter fjoråret. Mimmi Kvisvik vil ikke at grupper skal prioriteres over andre.

– Det handler om at alle har bidratt i koronatiden, det er ikke sånn at noen skal ha mer kred enn andre. Hele offentlig sektor har løfta sammen dette året, mener FO-lederen.

Tor Arne Gangsø understreker på KS' hjemmeside at KS ikke forhandler med «lærerne» på den ene siden og «øvrige ansatte» på den andre sidenm men med fire forhandlingssammenslutninger som til sammen representerer 40 arbeidstakerorganisasjoner.

– Også i tariffoppgjøret må KS ta ansvar for hele laget, og for hele bredden av kommunale og fylkeskommunale tjenester. Det kommer vi til å gjøre også i årets oppgjør, sier han.

Denne skaper debatt: Nav-ansatte i samme jobb kan ha 80.000 i lønnsforskjell. Her er endringen Silje (33) vil ha

Ledere og akademikere har vært lønnsvinnere

En gruppe som har stukket av med mer i lønnsvekst enn andre kommuneansatte de siste årene, er ledere og de som faller inn under akademiker-kapittelet (kapittel 5) i KS-området. Det er blant annet ingeniører, advokater og leger. Mens majoriteten av de kommuneansatte har hatt en gjennomsnittlig lønnsvekst på 3,6 siden 2004, har ledere hatt en vekst på 4,2 og akademikere 4,4.

– Vi stiller i år krav om at de ikke skal ta ut mer i lønn for de gruppene enn i kapittel 4 (majoriteten av de ansatte). Punktum.

Så triller Mimmi Kvisvik kofferten inn svingdøra på Thon Hotel Opera. Klar for å bli koronatestet.

Mimmi Kvisvik og de andre slipper ikke ut fra hotellet før de har kommet i mål med forhandlingene, eller det blir brudd.

Adrian Nielsen