Feriepenger på dagpenger:
Kommer du tilbake i jobb etter 8. juni, får du ikke feriepenger i sommer. Dette svarer regjeringen
De som har vært ledige mer enn 52 uker og kommer tilbake i arbeid etter 7. juni, er taperen i det ferske politiske vedtaket om feriepenger.
Statssekretær Vegard Einan (H) i Arbeids- og sosialdepartementet oppklarer misforståelser rundt vedtaket om feriepenger.
Nanna Aanes Wolden
helge@lomedia.no
Dersom du har vært arbeidsledig eller permittert og er tilbake i jobb 8. juni eller senere, kan du risikere å gå glipp av både feriepenger og dagpenger.
– Man får lønn som for alle ledige er høyere enn dagpengene. Verken lønnsmottakere eller dagpengemottakere skal i utgangspunktet få dobbelt opp, men du beholder retten til ferie med dagpenger hvis du igjen blir ledig senere i år, sier Vegard Einan (H), statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet, til FriFagbevegelse.
Bakgrunn: 70 000 kan miste feriepenger. Fellesforbundet ber Stortinget sikre feriepenger for alle
Rotete avstemning
Det ble en noe rotete avstemning da Stortinget tirsdag ettermiddag stemte over forslagene til feriepenger på dagpenger.
En tredelt komitéinnstilling ble fulgt opp av flere løse forslag i saken. Det ble stemt feil, og det var litt uklart hva som egentlig ble vedtatt.
Regjeringspartiene snudde under avstemningen etter å ha skjønt at de ikke fikk flertall for sin egen innstilling. De stemte derfor for Frps ettersendte forslag.
Dermed ble det også litt uklart hvilket regler som gjelder for dem som har vært ledige i mer enn 52 uker. FriFagbevegelse har fått flere henvendelser om hva som egentlig ble vedtatt.
Forslag fra regjeringen falt
Den nye skjæringsdatoen er 7. juni. Er du tilbake i jobb før det, får du feriepenger av dagpengene du har mottatt i 2020. Er du fortsatt ledig, vil du få dagpenger. Det gir ifølge statssekretær Einan mer utbetaling enn om du ville ha fått feriepenger.
Høyre, Venstre og KrF hadde i sitt forslag foreslått å bruke 1,7 milliarder kroner på feriepenger. I dette forslaget ble det satt flere begrensninger:
Du kunne ikke vært ledig i mindre enn åtte uker, eller mer enn 52 uker på skjæringspunktet 7. juni. Det skulle også regnes feriepenger på dagpenger bare fra april til desember – ikke de tre første månedene.
Frp ville bruke 2,1 milliarder kroner. Det er 400 millioner kroner mer enn regjeringen. Frp ville også at det skal gjelde de som har vært ledige i mindre enn åtte uker, og at det ikke skal være et maksimalt tak på 25.000 kroner som regjeringen har satt. Partiet ville også ha opptjening for hele året.
Mye lest: Nav er klare til å betale ut feriepenger på dagpenger før sommerferien
Dette er det endelige vedtaket
Ap, Sp og SV ville ta den gamle ordningen opp fra skuffen og bruke 2,450 milliarder kroner, det vil si 750 millioner kroner mer enn regjeringen og 350 millioner kroner mer enn Frp.
Mens regjeringen og Frp vil ha en utbetaling på 10,2 prosent, gikk Ap inn for 9,5 prosent. Grunnen til det siste er at dagpengesatsen er lavere enn vanlig lønnsutbetaling.
Slik ble det endelige vedtaket:
• Det bevilges 2,1 milliarder kroner til feriepenger på dagpenger. Det skal gjelde alle, også de som har vært ledige i mindre enn 8 uker.
• Det blir ingen begrensning av verken måneder, uker eller maksimalt tak på 25.000 kroner. Det vil si at alle 12 måneder og alle uker vil gjelde.
• De som fortsatt går på dagpenger, kan ta ferie med dagpenger uten å måtte være aktive jobbsøkere i de fire ukene.
• Bevilgningen som ble vedtatt i Stortinget gjelder for 2020 og utbetales 2021. Prosentsatsen for feriepenger blir 10,2 prosent.
• Denne ordningen er nå vedtatt for 2020. Hvordan man skal utbetale feriepenger for 2021 kommer man tilbake til i budsjettet for 2022.
Reaksjoner fra Ap
Rigmor Aasrud, Aps arbeidspolitiske talsperson synes det er helt ubegripelig at regjeringen og Frp vil straffe de som kommer seg i arbeid etter 7. juni.
– Dette er personer som har gått ledige lenge og tapt mest på å være ledige. Det er urettferdig at disse skal måtte gå uten inntekt når ferien kommer, sier hun til FriFagbevegelse.
– Mange bedrifter stenger, og det samme gjør barnehager og SFO. Det gjør at folk må ta ut ferie selv om de har vært permittert lenge. Forslaget kan gjøre at arbeidsgivere vil tilpasse seg når de tar ansatte tilbake. Det er uheldig, føyer hun til.
Aasrud hevder at Aps ordning, som ville gitt alle feriepenger av de dagpengene de har mottatt, er bedre. Forslaget ville gitt de som har fått dagpenger 350 millioner kroner mer enn ordningen som flertallet støtter.
– Dessuten vil vår ordning gi alle et ferietillegg også i framtida. Nå har flertallet på Stortinget kun gjort dette til et koronatillegg. Her må det ryddes opp når vi har på plass en ny regjering, mener Rigmor Aasrud.
Denne skaper debatt: Christine lever på 14.300 kroner i måneden: – Norge har råd til å gjøre dette på en bedre måte
Dette svarer regjeringen
Vegard Einan poengterer at vedtaket i Stortinget kan være et godt insentiv for arbeidsgiverne til å ta ansatte tilbake i jobb.
– Da vil også arbeidsgiveren kunne motta en lønnskompensasjon på 25 000. kroner pr. måned for hver ansatte de tar inn. Er du tilbake i jobb etter 7. juni, vil du også få vanlig lønn fra arbeidsgiver, sier Einan.
Han opplyser at det er 30.000 som har vært ledige i 52 uker når man kommer til juni.
Einan bekrefter også at det ikke er aktuelt å innføre feriepenger på dagpenger som en permanent ordning.
– Vi mener vår løsning under normale tilstander er en bedre løsning for de langtidsledige enn feriepengeforslaget til opposisjonen, sier han.
– Verdien av vår ordning og fire uker fri med dagpenger er større for den som ble ledig i mai sist år og fortsatt er ledig sommeren etter, enn opposisjonens svar med ferietillegg uten rett til dagpenger når den arbeidsledige tar ferie, sier Vegard Einan.