NTB

I regjeringens forslag til statsbudsjett legges det opp til kutt i inntektsskatten, men det er de som tjener mest, som får de største kuttene.

Folk med en inntekt på 300.000-400.000 kroner i året, får et skattekutt på 300 kroner, mens folk med en inntekt på 500.000-600.000 får et kutt på 500 kroner.

Tjener du over 1 million kroner i året, får du i snitt et skattekutt på 3.400 kroner neste år, ifølge budsjettforslaget.

Folk flest får en lønnssmell neste år: – Det er ikke de med lavest lønn som skal betale for koronakrisa

Pandemiforsker: – Det er alltid de som har minst fra før, som rammes hardest under kriser

Barnetrygd og elbilavgift

Barnefamilier nyter godt av en økning i barnetrygden på 300 kroner i måneden for barn opptil seks år. Årlig blir dette 3.600 kroner mer å rutte med for dem som har barn i denne aldersgruppen.

De som eier elbil, vil fra neste år måtte betale årsavgift, noe de tidligere har sluppet unna. Satsen blir den samme som for motorsykler, 5,65 kroner per døgn, altså drøye 2.000 kroner i året.

De som kjører bensinbil, vil merke en økning i CO2-avgiften. Den økes fra 1,26 kroner literen til 1,37 kroner literen. Men for å kompensere for dette, økes veibruksavgiften, som også betales per liter bensin, med mindre enn prisstigningen. Dette bruker regjeringen 170 millioner kroner på i neste års budsjett.

Regjeringen senker formuesskatten: – Kunnskapsløs overklassepolitikk, mener SV-lederen

BSU og lettbrus

I statsbudsjettet foreslår regjeringen også å stramme inn på ordningen for Boligsparing for unge (BSU). Folk som allerede eier bolig, skal ikke lenger skal få skattefradrag når de sparer gjennom BSU. Til gjengjeld økes det maksimale årlige sparebeløpet fra 25.000 kroner til 27.500 kroner. Regjeringen sparer årlig 460 millioner kroner på grepet.

Budsjettet inneholder også en gladnyhet til lettbrusdrikkere: Regjeringen foreslår et kutt på 30 prosent i avgiftene på lettbrus.

– For dem som har et høyt forbruk, vil de jo spare noe. 1,5 liter lettbrus koster rundt 32 kroner i dagligvarebutikk i dag og vil bli 2–3 kroner billigere, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB til NTB.

Stort intervju: Ulikhet er farlig, sier Harald Eia. Og forskjellene er større enn vi har trodd

Tom (62) kan ikke lenger leve av å være drosjesjåfør: – Jeg har kommet i den alderen der man ikke er til noen nytte mer. Alternativet å bli sosialklient eller minstepensjonist

Andre endringer:

* Dersom du har en gavmild arbeidsgiver, vil også et annet skattegrep i budsjettet være bra for deg: Regjeringen foreslår nemlig å øke beløpsgrensen for skattefrie gaver fra arbeidsgiver fra 2.000 kroner til 5.000 kroner. I tillegg blir influensavaksiner som betales av arbeidsgiver, skattefrie.

* Frikortgrensen, altså hvor mye du kan tjene uten å skatte, økes fra 55.000 til 60.000 kroner.

* Dersom du benytter deg av alternativ behandling og kosmetisk kirurgi, kan dette bli dyrere. Regjeringen vil nemlig fjerne momsfritaket for disse behandlingene, med mindre de er medisinsk begrunnet og finansieres av det offentlige.

* Flypassasjeravgiften, som ble midlertidig fjernet på grunn av korona i år, gjeninnføres neste år. Den økes for å matche prisstigningen, fra 76,5 kroner til 79 kroner for reiser innen Europa og fra 204 til 211 kroner per passasjer for reiser ut av Europa.

* Formuesverdien av hytter og fritidsboliger oppjusteres med 20 prosent. Det får innvirkning for dem som allerede betaler formuesskatt, eller de som er på grensen til å gjøre det.

* De som sitter på dyre primærboliger kan også få et hopp i skatten. Det foreslås at ligningsverdien økes for boliger som er verdt over 15 millioner kroner.

* Samtidig reduseres den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig og fritidseiendom fra 5 til 4 promille.

* Dersom du får kjøpe aksjer hos selskapet du jobber i til underpris, økes den skattefrie fordelen for dette fra 5.000 til 7.500 kroner, men satsen økes også fra 20 til 25 prosent.

* Regjeringen vil samle frikortordningen for helsetjenester, som setter et tak på hvor mye man må betale selv for helsetjenester. I stedet for to typer frikort som i dag, slås de sammen til et felles egenandelstak på 3.183 kroner. 188.000 brukere som i dag når egenandelstaket på begge frikortene, vil spare 1.453 kroner i året, mens drøyt 1 million nordmenn vil få høyere utgifter. Økningen vil bli på inntil 723 kroner i året.

* Ordningen med redusert foreldrebetaling i skolefritidsordningen (SFO) utvides også til å gjelde 3. og 4. trinn fra 2021. Ordningen gjelder allerede for 1. og 2. trinn og sikrer at ingen familier skal bruke mer enn 6 prosent av inntekten på en SFO-plass.

* Det settes av 120 millioner kroner til et prøveprosjekt med en nasjonal fritidskortordning, hvor barn og unge får tilskudd til fritidsaktiviteter.

*Avgiftene på tobakk, alkohol og sukkertøy økes alle med 3,4-3,5 prosent, altså om lag det samme som den generelle prisstigningen er beregnet til.