NTB

Tirsdag møtes LOs høyeste organ – representantskapet – for å vedta kravene i årets oppgjør.

Fagforbundet er LOs største forbund med nær 400.000 medlemmer. Forbundet er klar på at i år må særlig de lavtlønte løftes.

– Vår bekymring inn i dette oppgjøret er at det er veldig ujevnt nå mellom de som har jobb og de som ikke har jobb, og at det er mange i lavlønnsyrkene som har det veldig vanskelig for tiden, sier leder Mette Nord til NTB.

– Vi må sikre at de med de laveste inntektene får et lønnsløft, for hvis de blir hengende etter, så blir det en vedvarende forskjell i økonomien, og det vil være skadelig både for den enkelte og samfunnet, sier Nord.

Fått med deg denne? Sjekk snittlønna i over 350 yrker

I spagat

Hun mener pandemien også har vist tydelig hvor avhengig samfunnet er av mange yrker som normalt ikke får så mye oppmerksomhet, som for eksempel renhold, helsepersonell, transport, varehandelen og ansatte i Nav.

– Mange av disse ligger også i nedre sjikt av lønnsskalaen, påpeker hun.

Representantskapet står uansett overfor vanskelige avveininger når årets krav skal besluttes.

200.000 arbeidsløse og deler av norsk økonomi i full krise kan tale for et stramt lønnsoppgjør. Samtidig går andre deler av næringslivet svært godt.

Utfordringen blir derfor hvor høyt man skal legge seg på de sentralt forhandlede tilleggene. Blir de for høye, kan det bli tungt for bedrifter som sliter. Men blir tilleggene for lave, kan det bety at eierne i bedrifter som går godt, sitter igjen med det arbeidstakerorganisasjonene mener er en for stor andel av verdiskapningen.

– Det er en krevende situasjon, og det er en forventning der ute om at næringer som går bra, skal finne en god balanse mellom arbeid og kapital, sier Nord.

Mye lest: Toppsjefene bruker 24 dager på å tjene inn en vanlig årslønn

Vil sikre kjøpekraften

Mandag kommer Teknisk beregningsutvalgs (TBU) rapport med oppdaterte prognoser for norsk økonomi. Disse blir et viktig premiss for det kommende lønnsoppgjøret, som starter med kravoverlevering fra arbeidstakerorganisasjonene 15. mars.

Et sentralt spørsmål for LO er om de skal kreve lønnstillegg på nivå med forventet prisvekst for å sikre kjøpekraften, kreve styrket kjøpekraft eller motsatt – godta en reallønnsnedgang for første gang siden 2016.

Da regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett for 2021 i fjor høst, anslo de en reallønnsnedgang på 1,3 prosent i år.

Mye delt: 10 millioner i lønn er ikke så mye, dersom lederen gjør en god jobb, mener NHH-professor

Jørn Eggum, leder i LOs største forbund i privat sektor, Fellesforbundet, uttalte til Klassekampen tidligere i uken at en reallønnsnedgang er uaktuelt.

– Jeg tror nok målet er å sikre kjøpekraft. Det kan bli et ganske ambisiøst mål, om regjeringens anslag for prisvekst slår til, uttalte Eggum.

Det er ulike anslag for hvordan prisveksten vil være i 2021. Statistisk sentralbyrås prognose er 2,5 prosents prisvekst, mens regjeringen i nasjonalbudsjettet anslår hele 3,5 prosent.

– Alle oppgjør er krevende, og nå er vi i en spesiell situasjon, så vår ambisjon er å opprettholde kjøpekraften, sier også Mette Nord.

Kommentar: «Det er bare de rike i Norge som kan få enda mer, uten at det påvirker 'systemet'»