Svein-Yngve Madssen

sym@lomedia.no

Flertallet på Stortinget sier nei til å heve minstepensjonen slik at den kommer på nivå med EUs fattigdomsgrense. I dag mottar en enslig minstepensjonist rundt 205.000 kroner fra fellesskapet. EUs fattigdomsgrense ligger drøye 40.000 kroner høyere. I en kommentar på FriFagbevegelse, forklarer sjefredaktøren i ANB Kjell Werner, hvorfor det politiske flertallet, sier nei. Ett argument mot å heve de fattigste er at det vil hindre mange andre i å ta ut tidligpensjon fra 62 år.

Les hele kommentaren her: «Ikke lag ny pensjonsfelle», skriver Kjell Werner

Den viktigste forklaringen er derimot velkjent for fagbevegelsen. Ved å heve de med lavest inntekt kommer du opp på nivået til enn annen utsatt gruppe, de tidligere yrkesaktive pensjonistene, som tross år i jobb får lav pensjon. Ved å heve gruppen under som aldri har tjent opp pensjon ved å jobbe, kommer de opp på nivået til pensjonister som har vært i arbeid. Dermed blir også denne gruppen minstepensjonister, selv om de får like mye utbetalt som tidligere.

Det er ikke vanskelig å forstå at mange vil oppleve det som urettferdig. Plutselig har et langt arbeidsliv blitt helt verdiløst i forhold til pensjonen. Slike endringer utfordrer også hele pensjonssystemet. Tillitsvalgte vet bedre enn noen at rettferdighet og systemer er noe du skal ta på alvor.

Mye lest: Minstepensjonister får 130 kroner mer i måneden. Her er alle de nye satsene

Tariffsystemer er ikke noe mindre komplekse enn pensjonssystemer. Løfter du noen er det andre som føler seg utfordret. Nylig behandle LO-sekretariatet en grundig rapport som vurderte hvordan tiår med prioriteringer av de lavlønte har fungert. En av konklusjonene var at alle modellene hadde svakheter og var urettferdige. Rapporten slo også fast at «Lavlønnstilleggene som opprinnelig skulle heve lønnen for de lavest lønte og sikre en sammenpresset lønnsstruktur, har utviklet seg til hovedsak å bli et ekstra tillegg for å redusere ulikhet og motvirke effekten av alle andre tillegg som skaper forskjeller.» Og hovedkonklusjonen var at lønnsulikhetene øker.

Kjell Werner avslutter sin kommentar med at «systemet må føles rettferdig for folk flest fra mange synsvinkler». Tillit til systemet er viktig, ikke minst i disse pandemi-tider. Men vi tar aldri debatten om hva som er rettferdig. Det kan være rettferdig at alle må jobbe i 40 år for å få full opptjening i en pensjonsordning. Men er det rettferdig at den samme regelen gjelder for akademikeren som kan glede seg til 30 år som pensjonist og for renholderen som aldri klarer å være i arbeid i 40 år og dør 15 år før akademikeren? Systemet sier at det er lik behandling og dermed rettferdig.

I mitt hode er det dypt urettferdig at de fattigste pensjonistene i Norge ikke kan løftes fordi det skaper uro i systemet. Vi kan ikke ha det slik at vi i rettferdighetens navn må gi mer mat til de «feiteste» for å hjelpe dem som sulter. Eller systemer hvor de svakeste settes opp mot hverandre. I et slikt samfunn er det bare de på toppen av pyramiden som kan få mer.

Nye regler fra 1. februar: 15 spørsmål og svar om ny pensjonskonto