Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

– Det kan virke som om årets lønnsoppgjør blir mer krevende enn det man kunne vente etter at frontfaget var ferdig innen en ramme på 1,7 prosent. Dermed ble det lite friske penger å forhandle om, sier Kristine Nergaard, forsker ved forskningsstiftelsen Fafo, til FriFagbevegelse.

Økt minstelønn

Nergaard har fulgt årets lønnsoppgjør tett. Ikke minst etter at partene i frontfaget, Fellesforbundet og Parat og Norsk Industri, kom til enighet 23 timer på overtid 21. august.

Resultatet var blant annet at minstelønnssatsene øker mellom 7,50 og 8,50 kroner. Det såkalte frontfaget legger føringer for resten av tariffoppgjørene i norsk arbeidsliv.

– Så langt ser det ut til at det legges betydelig vekt på å få opp minstelønna, sier Fafo-forskeren.

Allmenngjorte områder

Økning i minstelønnssatsene var for eksempel det desidert viktigste gjennomslaget for Fellesforbundet i oppgjøret med Byggenæringens Landsforening. Da partene til slutt kom i havn med tariffoppgjøret på Fellesoverenskomsten for byggfag, var det enighet om å øke timelønna for en fagarbeider i byggfagene med 6 kroner til 215,70 kroner.

Les også: Lågtlønte tekstilarbeidarar fekk ekstra i lønnsoppgjeret: – Men det burde vore meir

– Dette er viktig innen allmenngjorte områder. Ikke minst i byggfagene, men også for byggeindustrien, sier Nergaard, som tror de ulike tariffområdene må finne sine egne lavlønnsgrep.

– Det ser ikke ut til å bli lavlønnstillegg å kopiere, i og med at den økonomiske ramma på 1,7 prosent er stram og at garantiordninger slår inn på ulike måter, påpeker hun.

(Saken fortsetter under bildet)

Kristine Nergaard er forsker ved forskningsstiftelsen Fafo.

Martin Guttormsen Slørdal

Mer enn bare lønnstillegg

Mange oppgjør er allerede i køen hos riksmekler Mats Ruland, og det kan bli vanskelig både i privat sektor og i deler av offentlig sektor, mener Fafo-forskeren.

– Frontfaget har tatt ansvar, og så langt ser det ut til at det blir ikke noe mer penger til de vi klappet for enn frontfagsramma, sier Nergaard, og påpeker at mye dreier seg om annet enn lønnstillegg i år.

– Vi snakker dels om endringer som har reell betydning, sier hun og nevner offshorebidraget, arbeidstid, omfangsbestemmelser, lønnsgarantiordningen på grossistavtalen og 12-timersgrensen i varehandelen. Dette er områder som partene har igangsatt prosesser eller er blitt enige om.

Resultatet fra lønnsoppgjøret: Deltidsansatte i butikk får lønnshopp

Fire år siden forrige gang

Å fjerne 12-timersregelen var for eksempel et mangeårig krav fra Handel og Kontor. I forhandlingene med Virke nådde de endelig igjennom. Regelen har betydd at ansatte som jobber mindre enn 12 timer per uke, ikke har hatt rett til tillegg for kvelds-, natt- og helgearbeid.

– Det kan komme lignende bransjespesifikke temaer på andre overenskomster. Dette har nok sammenheng med at det er fire år siden forrige forbundsvise oppgjør. Nettopp fordi det er lite penger i potten, er det kanskje naturlig å se på temaer som dreier som om annet enn generelle tillegg i år, sier Kristine Nergaard.