Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Tormod Ytrehus

tormod@lomedia.no

– Jeg er imponert over det de har fått til, jeg hadde ikke de store ambisjonene. Ut fra forutsetningene, har vi langt på vei lykkes med årets forhandlinger.

Slik reagerer konserntillitsvalgt Frank Heine Jensen i Skanska og flere andre tillitsvalgte på årets lønnsoppgjør i byggfagene.

Det var onsdag at Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening (BNL) kom til enighet om et forslag. Blant endringene som nå skal ut på uravstemning er at timelønna for en fagarbeider i byggfagene øker med 6 kroner til 215,70 kroner og akkordtariffene økes med 1,5 prosent.

Les mer om resultatet her

Glade for økt minstelønn

Tillitsvalgte i bygg som Magasinet for fagorganiserte har vært i kontakt med i etterkant av oppgjøret er samstemte i at hevingen av minstesatsene er viktig og utgjør et realt løft.

I Skanska ligger de ansatte over minstesatsene i lønn, men konserntillitsvalgt Frank Heine Jensen er likevel glad for at minstelønna øker.

– Økt minstelønn er med på å bidra til et mer seriøst arbeidsliv, vi ser dessverre at en del konkurrenter konsekvent betaler minstelønn.

Det samme sier klubbleder Svein Vestheim hos Veidekke i Oslo.

– I utgangspunktet ligger lønna i store entreprenørbedrifter langt over, men dette er viktig for de mindre bedriftene og for seriøsiteten i bransjen.

Konserntillitsvalgt Arne Sveen i AF Gruppen sier han ikke hadde forventa at minstelønna skulle øke såpass, men at den gjerne skulle økt med ytterligere femti kroner.

– Det er et gap mellom tarifflønn og norsk minstelønn. Det gapet må minskes for å sikre konkurranse på like vilkår, sier Sveen.

Lønnsoppgjøret: Fagarbeidere i byggeindustrien gjør et byks på lønna

– Viktig garderobeseier

De tillitsvalgte trekker også fram enigheten om at det skal stilles krav om egne toaletter og garderober for kvinner på alle byggeplasser.

– Det er fantastisk, og viktig, ikke minst i rørleggerfaget som i dag har kun to prosent kvinner, sier Petter Krigsvold i Rørleggernes forening i Trondheim.

Saken fortsetter under bildet.

POSITIV: Leder i rørleggerforeninga i Trondheim, Petter Krigsvold, er glad for at det blir tariffestet krav om egne garderober for kvinner i byggebransjen.

Håvard Sæbø

Jorge Dahl i Unionen i Bergen mener det kan bli et viktig gjennombrudd i arbeidet for å få denne rettigheten inn som en «skal»-bestemmelse i arbeidsmiljøloven.

Også Joachim Espe i Bygningsarbeidernes fagforening i Oslo synes dette er en god framgang, men peker på at brakkeforholdene i bransjen generelt er ekstremt dårlige, særlig for underentreprenører og innleide.

– Det må skje noe med brakkestandarden for alle, det er ikke nok å få på plass en jentedo, sier Espe.

Sykepenger på forskudd

Et annet gjennomslag, er at bedrifter ikke lenger kan forskjellsbehandle funksjonærer og arbeidere når de forskutterer sykepenger. Hos AF Gruppen er rettigheten allerede framforhandlet lokalt. Hos Veidekke og Skanska har imidlertid funksjonærene fått sykepenger forskuttert, mens andre ansatte må vente på utbetalingen fra Nav. De tillitsvalgte er derfor fornøyd med at det nå blir likebehandling.

Lest denne? Daniel ødela kneet, men får ikke sykepenger

Akkord-knute

Det vanskelige punktet om akkord i forhandlingene, etterlater flere spente og skeptiske tillitsvalgte. Fellesforbundet krevde i utgangspunktet at ansatte ved en bedrift skal kunne kreve – med tariffavtalen i hånd – å få jobbe akkord, altså at en får betalt for et stykke arbeid som måles etter fastsatte regler og tariffer.

I stedet endte det med en enighet med BNL om å øke bruken av akkord og blant annet få til et felles servicekontor med kompetanse på akkord.

– Hva er forklaringen på dette, spør Joachim Espe. Han mener det heller kan se ut som retten til å kreve akkord er svekket, og er bekymret for utviklingen der stadig færre jobber på akkord.

– Dette kan nok hisse opp mange, sier Espe, som peker på at akkurat akkord har vært et viktig tema på bransjekonferanser i forkant av oppgjøret.

Timelønn på over 400 kroner: Rørleggerne Trygve og Geir tjener fett på akkord

Heller ikke Dahl i Bergen er imponert.

– Uttalelsen her er ikke veldig forpliktende, og bedriften beholder styringsretten så lenge retten til akkord ikke er tariffestet. Det er synd at ikke arbeidsgiverne er mer positive til akkord, som jo sikrer både bedriften mer effektivitet og lønnsomhet og arbeiderne bedre betalt. Akkord er vinn-vinn, sier han.

Uravstemning avgjør

24. september går resultatet ut til de 17.000 medlemmene Fellesforbundet har innen byggfagene, som skal si ja eller nei i uravstemning. Blir det nei der, blir det normalt streik eller en ny løsning partene kommer fram til etter ekstramøter.