Guro Gulstuen Nordhagen

redaksjonen@fagbladet.no

I mars fantes fremdeles håpet om at pandemien som brøt, ut ikke skulle prege oss så lenge. Der tok vi feil.

Etter en lengre periode med nedgang og stabil smittespredning, har smittetallene nå igjen økt i flere byer.

Lever i en boble

I skrivende stund lyser varsellampene rødt i Oslo. Noen uker tidligere var det i Bergen alarmen gikk, og det var heller ikke første gang.

Under koronakrisen har situasjonen i vestlandsbyen flere ganger vært omtalt som alvorlig og innbyggerne har måtte leve med sterkere tiltak enn resten av landet.

Det har vært vanskelig for mange, og kanskje ekstra tungt for alle som har jobbet med dem som er mest utsatt for sykdommen.

– Jeg har vært på én tilstelning med flere mennesker siden mars. Det var en konfirmasjon der jeg og familien ble lovet eget bord i god avstand til de andre, sier helsefagarbeider Gunnhild Helle.

Å jobbe på et sykehjem har vært som å leve i en boble. En boble hun ikke tør å sprekke før hun kan være sikker på at hun ikke tar med smitte på jobb.

• Alenemor Lene (42) fikk ikke full jobb som helsefagarbeider: – Jeg hadde panikk

I frontlinjen

La oss skru tiden tilbake til våren 2020.

I april ble flere sykehjem i Bergen rammet av smitte. Flere beboere døde og de ansatte gikk inn i det som føltes som en krig.

Bemanning ble satt i karantene, strengere smitteverntiltak ble innført og folk applauderte fra balkongen for innsatsen helsearbeiderne la inn i frontlinjen.

Klapp for å sette livet på vent i kampen mot en usynlig fiende.

Også på sykehjem som ikke har blitt rammet, har de ansatte ofret seg.

– Alle ansatte er livredde for å være smittet, men være uten symptomer og gå rundt som en dødsengel, forteller Gunhild Helle.

Hun ble skikkelig provosert da helseministeren sa på en pressekonferanse at han ikke trodde at noen med hånda på hjertet kunne si at man hadde fulgt alle rådene.

– Det har jeg og mine kolleger gjort, sier hun bestemt.

TØFFE TAK: Det har vært ekstra slitsomt på jobb det siste halvåret, både fysisk og psykisk. – Jeg har et håp om en bedre situasjon, men tror ikke det skjer med det første, sier Gunnhild Helle.

Eivind Senneset

Hun og kollegene på Frieda Fasmer sykehjem i Loddefjord i Bergen har ofret mye for å unngå å ta med seg et potensielt livsfarlig virus inn til pasientene.

Selv sjekket hun temperaturen sin hver dag før hun gikk på jobb. Hun var redd. Ikke for seg selv, men for å smitte noen som ikke ville overlevd.

– Det er slitsomt, både psykisk og fysisk. I starten unngikk jeg all sosial kontakt med andre enn familien min. Innimellom har jeg følt meg slem som ikke møter vennene mine.

• Sykmeldte Coop-ansatte blir sagt opp. – Er dette takken etter mange års lojalitet, spør de

Ikke «min eller din» jobb

Frieda Fasmer sykehjem har ikke opplevd smitte, hverken av pasienter eller ansatte. Allikevel har de ansatte måtte innføre strenge vaskerutiner for å holde smitten unna.

Hele sykehjemmet har blitt vasket og desinfisert under hvert eneste skift. Det blir det fortsatt.

Tiltakene har gjort at det har blitt mer fysisk arbeid, men også mer papirarbeid og rapportering for Gunnhild og kollegene.

– Det har vært mye å gjøre, men vi har hele tiden stått sammen i det. Ingen oppgaver har vært «min eller din» – vi har gjort det som trengs når det trengs. Og så har vi vært flinke til å rose hverandre, sier hun.

Men det er ikke bare hun og kollegene som har merket restriksjonene.

Pasientene har ikke kunne få besøk som de pleier. Har de vist noen form for symptomer på korona, har de blitt isolert på et rom uten TV.

For pasienter som allerede er demente eller forvirret, har det ikke vært lett å takle.

• Mye lest: Svein Atle følte livet kun var jobb og drikking. Så tok kollegaene grep

Trist for de pårørende

Sykehjemmet har også vært et av de strengeste når det gjelder besøk.

– For noen av de pårørende har dette vært veldig tungt. Noen har vært veldig bekymret, og det har vært trist å ikke kunne få besøk så ofte som de pleier over så lang tid, sier Gunnhild.

Også nå, når Bergen har åpnet for besøk hver dag, har de strenge rutiner for at det skal foregå i trygge rammer.

ALT BLIR BRA: Gunnhild Helle, tillitsvalgt på sykehjemmet Frieda Fasmers Minne i Loddefjord i Bergen, sier hun har tilbrakt de siste månedene i en smittevernboble som ikke skal sprekke før hun er sikker på at hun ikke kan ta med smitte inn på sykehjemmet.

Eivind Senneset

Det første som møter deg når du kommer inn døren på sykehjemmet er et stort banner over et bord med besøksliste og spritstasjon. ALT BLIR BRA.

Og mye lenger kommer ikke de besøkende. Rundt bord med desinfeksjon og lapper med beskjed om å vaske ned bordflater og armlener etter seg kan de sitte ned med beboerne rett innenfor inngangen.

– Det er jo fantastisk at de får se familien sin. Det er veldig viktig for pasientene våre, både psykisk og fysisk, at de får sosialisere seg og se de man er glad i, sier hun og fortsetter:

– Men så vil det bli en større smitterisiko her.

Håpet om at situasjonen vil forbedre seg er der, men Gunnhild forteller at hverken hun eller kollegaene tror det skjer med første.