JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeidsledighet

Sykmeldte Coop-ansatte blir sagt opp. – Er dette takken etter mange års lojalitet, spør de

Den ene ga opp, den andre nærmer seg oppsigelse. Til felles? De er langtidssykemeldte og jobber i samme Coop-lag. Med samme HR-sjef.
FORBANNET OG SKUFFET: Ragnhild Bråthen (til venstre) og Anita Tvitekkja er skuffet over måten de er blitt behandlet på av Coop. I forgrunnen en tredje Coop-ansatte som vil være anonym.

FORBANNET OG SKUFFET: Ragnhild Bråthen (til venstre) og Anita Tvitekkja er skuffet over måten de er blitt behandlet på av Coop. I forgrunnen en tredje Coop-ansatte som vil være anonym.

Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Etter 34 år i Coop-systemet orka ikke hun ikke mer. Ragnhild Bråthen har hatt mange sjefer opp gjennom årene på Coop Prix-butikken i Gvarv, Telemark. Hun har sett litt av hvert, som hun selv sier.

Men denne gangen var det nok. Etter å ha slitt med slitasjegikt i flere år, ble det akutt i mars 2018. Hun ble fulltids sykmeldt. Kroppen ble ikke bedre, og sykemeldinga varte lenge. Hun ville så gjerne tilbake til de gode kollegaene og en arbeids­hverdag der det alltid var noe nytt å lære.

HR-sjefen i Coop Vestfold og Telemark kalte henne inn til møte like før jul i 2019. Et halvt år senere møttes de for andre gang, til et såkalt 15-1-møte. Det vil si et drøftelsesmøte før oppsigelse.

Hun følte seg presset, men hadde ikke sjans til å komme tilbake på jobb. Det endte med oppsigelse den 25. juni. Først fikk hun en konvolutt med 500 kroner i bonus på grunn av ansattes innsats under koronapandemien. Så fikk hun oppsigelsen.

– Jeg orka ikke kjempe. 2. juli leverte jeg fra meg nøklene. Jeg vil ikke tilbake til den butikken, jeg har ikke handla der siden, forteller Bråthen til HK-Nytt.

– Jeg føler meg brukt. Jeg har jobba mye gratis, jeg har vært der på søndager, jeg har kommet tidlig og gått seint. Jeg var den som alltid sto igjen og jobba over skiftet. Jeg er bitter. Men jeg gråter ikke. Jeg vil ikke krype for Coop, sier 55-åringen.

Denne skaper debatt: Eva tjener 40.000 mindre enn kollega Beate med samme ansiennitet

– Føler meg ikke verdsatt

Anita Tvitekkja (49) jobber på en Prix-butikk i Rauland i Telemark. Hun har nesten like lang fartstid og ligger bare noen måneder bak i tidsforløpet sammenlignet med Bråthen. Men hun har ikke lyst til å gi opp – selv om Coop allerede har forsøkt å si henne opp én gang.

Etter press fra HK og Tvitekkja selv, inkludert en Facebook-post der Coop skrøt av sin inkludering og Nav-samarbeid, fikk de Coop til å trekke oppsigelsen og utsette prosessen i noen måneder.

Men fortsatt føler Tvitekkja på presset. Det er tydelig at Coop ønsker rapportering om helsa, mener hun – og aller helst tydelig framdrift.

– Ja, jeg har slitt med helsa de siste årene. Men jeg har stått på for Coop over 30 år – er dette takken? Jeg føler meg lite verdsatt, sykemeldingene kommer tross alt på grunn av slitasjeskader som har oppstått gjennom jobben, sier Tvitekkja.

Og tilrettelegging? Nei, det er vanskelig.

– Det er jo ikke sånn at jeg vil sluntre unna det tunge arbeidet. Men det de kunne tilby var en matte jeg kunne få stå på.

Tvitekkja oppfatter at arbeidsgiveren vil avklare situasjonen fordi det er vanskelig å få vaktplanen til å gå opp.

Hun undrer seg over at det skal være så vanskelig å få tak i vikarer – det er mange studenter ved høgskolen i bygda.

Følg godt med, er rådet fra klubblederen: Butikkansatt fikk ikke fagbrevtillegg verdt nesten 20.000 kroner

Måtte forklare fravær

Den siste av de tre Coop-ansatte HK-Nytt har snakket med frykter at hun er på vei inn i det samme løpet som sine to kollegaer fra andre butikker.

– Jeg er så glad i jobben og vil gjerne beholde den, sier den Coop-ansatte, som ikke tør stå fram med navn og bilde i frykt for hva som vil skje med hennes sak.

Etter to tette barn og alvorlig sykdom merker hun presset fra arbeidsgiveren. Ikke fra sin egen butikksjef, men HR-sjefen i samvirkelaget. Det første og eneste møtet, i august, endte med det hun opplevde som en indirekte trussel om oppsigelse.

– Jeg ble kalt inn til et oppfølgingsmøte, og var på ingen måte forberedt på hva som møtte meg. Det var som et lite avhør, der jeg måtte forklare samtlige fraværsdager, inkludert mammaperm. Beskjeden var at om jeg ikke kom tilbake innen tre måneder, så kom det til å bli 15-1-møte, sier hun.

Altså drøftelsesmøte før beslutning om oppsigelse.

Podkast: Da hun ikke fikk full stilling, tok Lene et drastisk valg

Individuelle historier, samme mønster

Marius Sveinung er regionsekretær i Handel og Kontor. Han mistenker at det er noe systematisk bak de tre Coop-ansattes opplevelser.

– Det er jo tre individuelle historier, men det er samme mønster. Og sakene deres føyer seg inn i rekken av flere der vi ser at langtidssykemeldte blir sagt opp, sier Sveinung til HK-Nytt.

Og dette gjelder særlig innenfor dagligvarehandelen, mener Sveinung. Arbeid som gjør det «vanskelig å tilrettelegge» og vaktplaner som må gå opp er unnskyldningene til arbeidsgiverne.

– Det er en type oppførsel fra arbeidsgiverne som påvirker psyken negativt. Det gjør noe med innsatsen og hodet når du føler at det blir sparket ut av døra mens du er syk, sier Sveinung.

De sykmeldte får høre «når er du tilbake, hvor mye kan du jobbe» istedenfor «hvordan kan vi tilrettelegge og hjelpe deg tilbake i arbeid». Sveinung mener arbeidsgiveren ikke skjøtter sin omsorgsplikt overfor de ansatte, som får den umulig oppgaven å planlegge egen helse.

– De fleste opplever jo å bli syke i løpet av et langt arbeidsliv. Det blir vanskelig å fylle opp arbeidsplassene om vi bare skal ansette mennesker som ikke har omsorgsansvar og som er hundre prosent friske hele tida, understreker regionsekretæren.

Greit å vite: Hva betyr koronapandemien for din rett til ferie og feriepenger?

(Saken fortsetter under bildet)

AGENDA?: Marius Sveinung, regionsekretær i HK, mener det er påfallende at det har kommet tre svært like saker fra samme samvirkelag i Coop. Han mener det virker som om en tydelig agenda ligger bak.

AGENDA?: Marius Sveinung, regionsekretær i HK, mener det er påfallende at det har kommet tre svært like saker fra samme samvirkelag i Coop. Han mener det virker som om en tydelig agenda ligger bak.

Erlend Angelo

HK: – Agenda

Alle tre beskriver å bli møtt med ufin oppførsel av Coop Vestfold og Telemark og HR-sjef Jostein Øvrevik.

De opplever en klar forventning om at man er klar for å jobbe med alt når de kommer tilbake på jobb – og er de ikke tilbake i tide, så ligger det en trussel i lufta om at det blir oppsigelse, mener trioen.

Sveinung i HK er klar i sin tale:

– Det virker som det er en tydelig agenda her. Og det kommer fra noen som ikke er på parti med de ansatte, understreker han.

HR-sjef Jostein Øvrevik sier han ikke kan kommentere personalsaker.

– Hva med generelle retningslinjer i Coop – kan du si noe generelt om hvordan dere jobber med sånne saker?

– Jeg tror jeg har svart det jeg vil svare, sier Øvrevik til HK-Nytt.

Regjeringens nye tiltakspakke: – Usosialt, mener SV. – Sender regningen til arbeidsfolk, sier Rødt

Coop: – Kjenner oss ikke igjen

Coop sier de stiller seg uforstående til denne saken.

«Alle våre medarbeidere blir kalt inn til samtaler ved maksdato for sykepenger, og vi følger gjeldende lover og regler for slike tilfeller. Utfallet vil være individuelt, basert på arbeidstakers mulighet for helt eller delvis å kunne gjenoppta sitt arbeid. Vi har forståelse for at dette kan være krevende og vanskelig for hver enkelte medarbeidere, men dette er også viktige bemanningsavklaringer fremover for bedriften» skriver kommunikasjonssjef i Coop, Harald Kristiansen, i en epost til HK-Nytt.

Coop er bygd opp på den måten at butikkene er eid av samvirkelagene, i dette tilfellet Coop Vestfold og Telemark, og at lagene igjen er egne juridiske selskap, påpeker Kristiansen, og fortsetter:

«Vi har lokale tillitsvalgte på butikkene og hovedtillitsvalgt for bedriften. I tillegg til lokale verneombud og hovedverneombud, og disse deltar i bedriftens samarbeidsutvalg hvor det avholdes jevnlige møter. Det finnes også en varslingsmail til å melde inn saker og vi har HMS-avvik som kan meldes inn. Det har ikke kommet noen tilbakemelding via de kanaler på at bedriften gjennomfører møter med ansatte på en måte som ikke er i samsvar med gjeldende regelverk. Vi kjenner oss derfor ikke igjen i kritikken».

Mye lest: Ikea-ansatte får mer enn en månedslønn i bonus. Men tillitsvalgte Kateryna jubler ikke

Sykdom er ikke grunnlag for oppsigelse

• Regelverket for sykmelding og oppsigelse er klokkeklart: Sykdom er ikke grunnlag for oppsigelse. Det er en egen paragraf i arbeidsmiljøloven som beskytter syke ansatte. Det er ikke lov å sies opp grunnet sykdom de første tolv månedene. Blir du likevel sagt opp, så skal arbeidsgiveren gjøre det overveiende sannsynlig at det ikke skjer på grunn av sykefraværet.

• Etter ett år gjelder vanlige regler om saklig grunn til oppsigelse. Sykdom kan være en saklig grunn til oppsigelse. Arbeidsgiver må i så fall dokumentere at tilrettelegging, omplassering og annet har vært vurdert, skriver Arbeidstilsynet på sine sider. Arbeidsgivers plikt for å tilrettelegge strekker seg langt, men er ikke absolutt, og sakene må vurderes individuelt.

• Er det usikker om den ansatte kan komme tilbake, må en oppsigelse begrunnes med at det er nødvendig for bedriftens forsvarlige drift.

• Blir man ikke enige, kan arbeidstaker saksøke arbeidsgiver for usaklig oppsigelse. Fristen er åtte uker etter forhandlingsmøte.

Råd til deg som blir sagt opp

• Rådfør deg med tillitsvalgtapparatet.

• Usikker på oppsigelsen er saklig (riktig)? Du kan kreve en skriftlig begrunnelse.

• Sjekk at du får korrekt oppsigelsestid.

• Arbeidsgiver kan ikke presse deg til å si opp.

Annonse

Flere saker

Annonse

Sykdom er ikke grunnlag for oppsigelse

• Regelverket for sykmelding og oppsigelse er klokkeklart: Sykdom er ikke grunnlag for oppsigelse. Det er en egen paragraf i arbeidsmiljøloven som beskytter syke ansatte. Det er ikke lov å sies opp grunnet sykdom de første tolv månedene. Blir du likevel sagt opp, så skal arbeidsgiveren gjøre det overveiende sannsynlig at det ikke skjer på grunn av sykefraværet.

• Etter ett år gjelder vanlige regler om saklig grunn til oppsigelse. Sykdom kan være en saklig grunn til oppsigelse. Arbeidsgiver må i så fall dokumentere at tilrettelegging, omplassering og annet har vært vurdert, skriver Arbeidstilsynet på sine sider. Arbeidsgivers plikt for å tilrettelegge strekker seg langt, men er ikke absolutt, og sakene må vurderes individuelt.

• Er det usikker om den ansatte kan komme tilbake, må en oppsigelse begrunnes med at det er nødvendig for bedriftens forsvarlige drift.

• Blir man ikke enige, kan arbeidstaker saksøke arbeidsgiver for usaklig oppsigelse. Fristen er åtte uker etter forhandlingsmøte.

Råd til deg som blir sagt opp

• Rådfør deg med tillitsvalgtapparatet.

• Usikker på oppsigelsen er saklig (riktig)? Du kan kreve en skriftlig begrunnelse.

• Sjekk at du får korrekt oppsigelsestid.

• Arbeidsgiver kan ikke presse deg til å si opp.