Ida Bing

ida.bing@lomedia.no

Lene Thorkildsen har jobba i hjemmetjenesten i Modum kommune siden 2006, og er utdanna helsefagarbeider.

– Jeg hadde 18 prosent, og så var jeg til slutt oppe i 47 prosent. Det er ikke en stilling man kan leve av, sier Lene.

Da hun ikke fikk full stilling, tok Lene et drastisk valg. Hør mer i podkasten Rørsla:

Da Lene gikk gjennom et samlivsbrudd for fire år sida, ble hun alene med to små barn. Hun fikk overgangsstønad fra Nav – en stønad som kan gis til aleneforsørgere, med makstid på tre år.

Stønaden var på rundt 9000 kroner i måneden, et beløp som var akkurat nok til å dekke boliglånet.

– Jeg visste hele tiden at stønaden ville gå ut etter tre år. Men da den høsten kom, var jeg kjemperedd og trodde jeg ikke hadde råd til mat. Det var jo panikk, sier Lene.

Alenemoren fryktet også at hun ville miste huset.

80 prosent i deltid

Bare to av ti helsefagarbeidere i turnus jobber heltid. Det kom fram i undersøkelsen NORDCARE fra i fjor høst. Undersøkelsen viste også at Norge har flest små stillingsbrøker i helse- og omsorgssektoren av de nordiske landene.

En opptelling analysebyrået Retriever har gjort på oppdrag fra Fagforbundet, viser at over 15.000 stillinger ble utlyst til helsefagarbeidere det siste året. Bare 16 prosent av dem var heltidsstillinger.

Tall fra SSB viser at over 80.000 personer er sysselsatt med helsefagarbeiderrelatert utdanning. De kommunale helse- og omsorgstjenestene har lenge vært typiske kvinnearbeidsplasser med mye deltid. Ifølge SSB-tall fra 2016 var kun fire prosent av helsefagarbeiderne menn.

– Vi har laget et arbeidsmønster for damer som er basert på deltid, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet, som organiserer de fleste helsefagarbeiderne.

Nord mener den høye andelen deltid skyldes en gammel tradisjon som har blitt hengende igjen, hvor yrket organiseres etter at far tjener penger og mor sper på inntekten. Det resulterer i at mor har en lavere stillingsbrøk. Mønsteret henger igjen i dagens turnuser, hvor det oppstår «hull» fordi ikke alle har fulle stillinger.

Til tross for at behovet er der, så fylles ikke turnusen opp. I stedet får man mange vikartimer og vakter som man er avhengig av at andre plukker opp i turnusen. Det gjør at mye tid går med til å hele tiden fylle på med ansatte, forklarer Nord.

– Snittet for ekstravakter i en mellomstor kommune viser at de leier inn for 100 årsverk ekstra, på toppen av bemanningen som er lagt i budsjettet. Hvorfor ikke få dette inn i faste former og en planlagt turnus? Det er en gåte, sier Nord.

• Nicholas (22) vant over Oslo kommune: Fikk fast stilling etter under et år som ringevikar

Usikker jakt etter vakter

Da Lene mistet stønaden fra Nav, var stillingen hennes på 50 prosent. Hun kunne nå «shoppe» ekstra vakter for å spe på månedslønna, noe mange helsefagarbeidere i små stillingsbrøker ofte gjør.

Men det var et usikkert kort med to små barn, forteller Lene:

– Ledige vakter varierer jo, og da står du der uten jobb og med halv stilling. Det er veldig usikkert å jakte etter de vaktene hele tida, og alltid være på «høgget».

Situasjonen til Lene var vanskelig. Sjefen kunne ikke gi henne en høyere stilling, til tross for at hun gjerne ville. Det var ikke nok penger i budsjettet til kommunen, var forklaringen. Da tok Lene et drastisk valg.

• Helsefagarbeider Camilla (29) mistet jobben. Nå går flere til rettssak etter oppsigelser i kommunene

Gikk inn i politikken

Under kommunevalget i fjor gikk Lene sammen med to kolleger og stilte seg på liste for Arbeiderpartiet, som på den tida jobba aktivt med kampanjen for å bekjempe ufrivillig deltid i Kommune-Norge.

Lene ble valgt inn som andre vara i kommunestyret. Budsjettet steg med to millioner kroner for å øke grunnbemanningen. Flere fikk høyere stillingsbrøker, og for Lene resulterte det i en 100 prosent stilling.

– Vi fikk politikerne til å forstå. De ble jo helt sjokkerte da vi fortalte hvordan det er å ikke få lån i banken, og hvilket problem det er at man ikke får full stilling i helsevesenet.

Lene mener valget om selv å gå inn i politikken viser at engasjement fungerer, og at det kan finnes plass i kommunenes budsjetter for å bekjempe ufrivillig deltid.

– Det er budsjetter som bestemmer. Millionene i helse- og sosialsektoren er begrensa, og vi overskrider budsjettene hvert år. Og da sparer kommunen. Det resulterer i at vi ofte er en ansatt mindre på vakt.

– I bunn og grunn er helse- og sosialbudsjettet for lavt, men hvor man skal hente pengene fra, det er det store spørsmålet, legger Lene til.

• «76 øre mer i timen – skal jeg le eller gråte?»

Heltid er mulig

KS, kommunesektorens organisasjon, er landets største offentlige arbeidsgiverorganisasjon. Hanne Børrestuen er spesialrådgiver i KS, og sier de satser på partssamarbeid for å utvikle en heltidskultur i helse- og omsorgssektoren.

– Erfaringer viser at hvis man endrer på måten oppgavene gjøres på, så er det mulig for de aller fleste å jobbe heltid, sier Børrestuen.

Hun peker på at diskusjonen ofte kan framstilles som en konflikt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, men at det i stedet må fokuseres mer på samarbeid.

– Det handler om en stor organisasjonsendring i helsesektoren, som alle må være med på.

Partssamarbeidet er mellom KS, Fagforbundet, Delta og Norsk Sykepleierforbund.