Stian Fyen, Dagsavisen

– Jeg er glad og lettet for at jeg vant saken. Å vinne betydde alt for meg. Jeg er veldig glad for å jobbe på sykehjemmet, og jeg føler meg mye tryggere når jeg tenker på fremtiden min nå, sier Nicholas Alex Souffe (22) til Dagsavisen.

I fjor fikk helsefagarbeideren jobb som midlertidig tilkallingsvikar på Stovnerskogen sykehjem øst i Oslo, det samme sykehjemmet der han har gått i lære. Det var mer enn nok av timer å ta av, så Souffe fikk nærmest fulle uker selv om han var ansatt på nulltimerskontrakt.

Etter drøye trekvart år i jobben fikk han beskjed om at han ikke ville få ny kontrakt. Da krevde han, med Fagforbundets hjelp, 65 prosent fast stilling fordi han mente at jobben hans ikke hadde vært forbigående, som loven krever, men et fast behov på sykehjemmet.

– Jeg krevde fast stilling fordi jeg ønsket å jobbe fast. Grunnen til at jeg turte å kreve det var fordi vi har en flink tillitsvalgt i Bashiruddin Ahmed Khawaja fra Fagforbundet. Bashir så at det har blitt gjort urett mot meg, sier Souffe.

Saken endte til slutt i Oslo tingrett. I sommer kom dommen: Retten støtter Souffe i kravet om at han skal ha fast stilling. I forrige uke kom Oslo kommune fram til at de ikke vil anke dommen.

Les også: Nesten halvparten av de ansatte i Oslo kommune har ikke fast jobb

– Jeg føler meg mye tryggere nå, sier helsefagarbeider Nicholas Alex Souffe.

Amanda Iversen Orlich, Dagsavisen

Grunnbemanning

Hovedgrunnen til at retten ga han medhold i at han skulle ha fast stilling var at sykehjemmet han jobbet i brukte svært mange vikarer, også til å dekke opp for det retten mener er et permanent behov som skal fylles med faste ansatte, den såkalte grunnbemanningslæren.

– På dette sykehjemmet ble det brukt i snitt 3000 ekstravakttimer hver måned. Det tilsvarer 21 stillinger. Vi mener de skulle hatt mye høyere grunnbemanning, og hatt 21 faste stillinger i stedet for så mange vikarer. Da hadde man gjort kvaliteten bedre for beboerne også, som får treffe kjente folk, sier leder i Fagforbundet pleie og omsorg, Siri Follerås.

Det var retten langt på vei enig i, selv om de i dommen understreker at sykehjem kan bruke midlertidige kontrakter og tilkallingsvikariater, blant annet for å få turnuser til å gå opp. Likevel var det for mye vikarbruk og for få faste ansettelser i dette tilfelle, noe som ga Souffe rett til fast ansettelse.

Follerås sier hun håper dommen vil bety at det blir lettere framover for vikarer og midlertidig ansatte å kreve fast jobb i Oslo kommune.

– Loven sier at når du har vært midlertidig ansatt i 3 år kan du kreve fast stilling. Men denne dommen viser at du også kan kreve fast ansettelse selv om du har jobbet et sted under et år hvis det er et konstant behov for folk. Med denne dommen kan vi kreve mange flere faste ansettelser, sier hun, og legger til:

– Nå setter vi i gang med opplæring av tillitsvalgte. Og advokaten som førte saken for oss stiller opp for å forklare hva dommen betyr.

Les også: Her gikk de kantineansatte fra vikarstillinger til fast ansettelse. Grunnen er de nye innleiereglene

Trengte en rettslig vurdering

Grunnen til at Sykehjemsetaten valgte å ta Souffes krav om fast ansettelse til retten forklarer direktør i Sykehjemsetaten Helge Jagmann med var at de hadde et behov for en rettslig vurdering av kravet.

– Kravet skilte seg en god del fra tidligere tilfeller der midlertidig ansatte krever faste stillinger. Vi trengte en rettslig vurdering av dette for å håndtere det på en skikkelig måte. Og det mener jeg vi fikk. Dommen inneholder mange premisser jeg mener er interessante, sier Jagmann.

Dommen påpeker at Sykehjemsetaten kan bruke en hel del vikarer og midlertidig ansatte for å få turnuser med mye kvelds- og helgearbeid til å gå opp. Det ble bare litt vel mye vikarbruk i dette tilfellet.

– Jeg har ingenting imot å gå han fast stilling i den stillingsstørrelsen han har fått. Og jeg skulle gjerne gitt han 100 prosents fast stilling. Men som dommen synliggjør, det er ikke mulig å gi alle 100 prosents stilling hvis vi ikke samtidig gjør noe med hvordan og når folk arbeider. Det får vi ikke til å gå opp med helgearbeid og kveldsarbeid, sier Jagmann.

På sykehjemmene trengs det bemanning på jobb hele døgnet, hele uka. 28 prosent av en uke består av helg. Jagmann viser til at i turnusen de har avtale med Fagforbundet om jobber de faste ansatte hver tredje helg som tilsvarer 14,2 prosent av arbeidstiden. Det skaper et kjempestort behov for små og midlertidige stillinger for at beboerne på sykehjemmene skal få det tilbudet de har krav om i helgene.

Jagmann sier at han ønsker at flest mulig skal ha faste 100 prosents heltidsstillinger. Han mener at dersom man skal få bukt med problemet med midlertidighet og små stillinger på sykehjemmene må de ansattes turnusordning endres ved at de må jobbe mer i helga.

På dette sykehjemmet får ikke bemanningsbyråene slippe til. Da jobber de ansatte heller litt ekstra

Anker ikke

Dommen fra tingretten var ikke enstemmig. Likevel valgte etaten å ikke anke.

– Vi ønsket å få synliggjort mye av det som står i domspremissene, særlig at det er en forventing til alle parter om å være mer fleksible for å få dekket opp hele døgnet hele uka. Dommen sier at det er nødvendig for å få flere faste og store stillinger. Sånn sett er dommen god, og tydeliggjør den siden av virkeligheten. Det er mer komplekst enn at vi må gi alle ansatte fulle stillinger. Det handler også om at vi må gi de som bor på institusjonene hjelp, omsorg og behandling døgnet rundt hele uka, sier Jagmann.

Souffe selv mener at flere kan lære av at han vant denne saken. Lærdommen er enkel:

– Man bør være medlem av en arbeidstakerorganisasjon og man bør våge å kjempe for sitt, sier Souffe.