Her gikk de kantineansatte fra vikarstillinger til fast ansettelse. Grunnen er de nye innleiereglene

Forus: Det er stille før den daglige stormen i kantine 3 i Equinors enorme kontorkompleks på Forus utenfor Stavanger. Ferdigsmurte baguetter ligger stablet, sunne salatingredienser og en varm fiskerett er blant lunsjalternativene når tusener av ansatte straks skal strømme til for dagens matpause.

Les også: Dette er snittlønna i over 300 yrker

Nye regler

Men alt er ikke som før i kantinene. Etter at Stortinget vedtok nye og strengere regler for innleie av arbeidskraft, har mange av de ansatte gått fra en usikker tilværelse som ringevikarer eller såkalte ekstrahjelper til fast ansatte. Andre har gått fra ufrivillig deltid til full stilling.

– De var ikke vikarer, vi brukte dem hver dag. Så da de nye reglene kom, kalte jeg inn ledelsen til et møte. Jeg ga dem 14 dager, og da kom de med kontraktene, sier klubbleder Camilla Høyvik. Høyvik liker at det er orden i sakene.

Saken fortsetter under bildet.

Hun innrømmer at hun hadde uenighetsprotokollen klar, men ble i stedet positivt overrasket over at kravene om faste stillinger og større stillinger ble innfridd uten problemer.

– De var nok klar over at de drev ulovlig, sier Høyvik.

Mange fordeler

I Equinor-hovedkvarteret er det en storstilt kantinedrift, som inkluderer byens største storkjøkken (unntatt Madlaleiren når den er på sitt fulleste), to kaffebarer, fem kantiner, møtemat og business-senter. Før kantinedrifta ble lagt ut på anbud var de ansatte der Statoil-ansatte. Nå er det hele tiden en kortere tidshorisont, for tida er det Coor som drifter. Klubbleder Høyvik vet at hvis en annen aktør tar over drifta vil hun kjøre krav om at ansatte beholder jobbene og ansienniteten i en virksomhetsoverdragelse. Men det kan hun bare kreve for dem som er fast ansatt.

Det er bare en av forskjellene på å være ringevikar og fast. En annen er at fast ansatte ikke er overlatt til bedriftens vurderinger av kortsiktige behov, slik at de for eksempel ikke får vakter på inneklemte dager eller i ferier.

– Folk ble forbanna over at fleksibiliteten bare var til arbeidsgivers beste. Du har ikke mye rettigheter som ringevikar, sier Høyvik.

– Nå er vi trygge

I en av kaffebarene der de ansatte kan få seg en latte og en croissant møter vi en av veteranene ute på Forus, Laylane Handeland, som ble tvunget til å redusere sin stilling fra full til halv etter oljekrisa. Nå er hun tilbake i full, fast jobb.

– Jeg er superfornøyd! Jeg ville ha full stilling. Jobben er bra og jeg trenger pengene, sier Handeland. Hun synes det er en lettelse å ikke måtte håpe på ekstravakter på kjøkkenet for å få det til å gå rundt.

Saken fortsetter under bildet.

Arbeidsdagen er blitt bedre for alle. Nå som det er lettere å vite hvem som kommer på jobb, er det også lettere å planlegge og fordele oppgavene rettferdig. Sandra Kripaitiene hadde to år som ringevakt bak seg da hun ble sikret fast stilling.

– Så deilig å slippe stresset. jeg er veldig glad for at familien kan føle seg tryggere og at jeg er garantert jobb, sier hun.

Smil i kantina

I det klokka nærmer seg 11 starter en veritabel lemenmarsj i retning kantinene, og snart er kø ved kassene. Omlag 1.000 varmretter, 200 liter suppe og 400 baguetter bidrar til å holde liv i kontoristene daglig.

Det er hektisk, men smilene sitter løst blant de kantineansatte.

– Trygghet er bra for alle, for de ansatte og for dem som bruker kantina, sier klubbleder Camilla Høyvik.

– Nå skjer det ting

– Nå er det mye bra arbeid som gjøres for faste jobber ute i bedriftene.

Det slår prosjektarbeiderne Emma Watne og Kjetil Larsen fast, etter et drøyt halvår i sving med Fellesforbundets store kampanje for flere faste jobber. De to mener det har skjedd flere gjennombrudd.

Saken fortsetter under bildet.

– Vi ser helt klart at bevisstheten øker omkring hva tillitsvalgte kan gjøre når bedriften ønsker å leie inn eller ansette midlertidig. Samtidig har arbeidsgiversiden flyttet sine posisjoner. Da vi startet var det mye negativitet, at vårt prosjekt for mindre innleie var helt håpløst. Nå ser vi at det er opprettet dialog mange steder, og løsninger kommer på bordet.

Eksemplene på tillitsvalgte som lykkes med å få folk fast ansatt kommer fra mange bransjer, som bygg, byggeindustri, catering og verft.

Omfattende kursvirksomhet

Rundt 1.200 tillitsvalgte i Fellesforbundet har så langt vært kurset og fått oppfølging i lovverket som kom på plass 1. januar. Fra da av var det ifølge arbeidsmiljøloven «bare bedrifter som er knyttet til en landsomfattende tariffavtale kan gjøre avtale med de tillitsvalgte om innleie av arbeidskraft».

– Innleie er ikke forbudt, men nå har de tillitsvalgte verktøy for å ta tilbake kontrollen, sier Watne og Larsen.

Les også: Innleide skal ha minst 80 prosent stilling, fastslår ny avtale mellom BNL og Fellesforbundet

Trenden de siste åra har vært at innleie har økt, men den har vært mindre regulert gjennom avtaler. Av 3.993 bedrifter med medlemmer i forbundet som fikk besøk i den store bedriftsbesøksrunden, hadde 1.398 av dem innleid arbeidskraft. I hele 978 av disse tilfellene var ikke innleien avtalt skriftlig med tillitsvalgte.

Krever tilsyn raskt

Akkurat dette seiler opp som et av de store temaene for kampanjen for flere faste jobber. Mens tillitsvalgte tar tak ute i sine bedrifter, er det ingen kontroll med hva bedrifter uten tillitsvalgte driver med.

– Slik det er nå kan uorganiserte bedrifter bare ture fram, det er ikke noe «politi» som følger opp at reglene følges. Tillitsvalgte i Fellesforbundet krever nå at det kommer på plass et tilsyn som kan straffe lovbrudd, sier Emma Watne.

Derfor blir det viktig å presse arbeidsminister Anniken Hauglie, som tidligere i år uttalte at regelverk for innleie-tilsyn ikke vil være på plass før neste år.

Ødelagt arbeidsliv

Fellesforbundets kampanje skal etter planen vare ut dette året. Men temaet vil være aktuelt mye lenger enn det.

– Nå har vi virkelig fått på dagsorden hvor viktig det er å snu utviklingen, som har rast i retning av stadig færre faste jobber. Fraværet av faste jobber ødelegger arbeidslivet, og gir arbeidsfolk et liv uten trygghet for lønn og fritid, sier Watne og Larsen.