Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Stovnerskogen sykehjem i Oslo har en avdeling for eldre pleietrengende pasienter med rusproblemer. Der jobber blant annet sykepleierne Berit Jægtvik, Tayyebeh Ardakan og hjelpepleierne Aud Grete Kildal og Sølvi Kvitne.

Sammen med øvrige sykepleiere, hjelpepleiere, pleieassistenter og et bred spekter av ekstravakter, har de lagt seg i selen for å få sommerkabalen med vakter til å gå opp. Det har de ordnet på egenhånd med å jobbe mer enn vanlig uten å være avhengig av bemanningsbyråer.

ph

– Det er bedre at vi stiller opp og påtar oss noen ekstravakter enn at beboerne blir skadelidende. Det skaper fort uro og utrygghet når det dukker opp nye sykepleiere for en kortere periode. De har ikke den samme kunnskapen som vi har, sier de fire syke- og hjelpepleierne til FriFagbevegelse.

Sårbare beboere

Bakgrunnen for de ansattes oppofrende holdning og vilje til å yte det lille ekstra, er tidligere erfaringer med bemanningsbyråer på avdelingen. Da har de ansatte, ifølge Jægtvik, måttet «rydde opp i etterkant». For beboerne er det nemlig alfa og omega å forholde seg til faste, kjente ansikter.

– Det har vært et ønske fra oss om at ting skal gå riktig for seg. Da var også samtlige enige om å gjøre mer enn det som er påkrevd, forteller Aud Grete Kildal, som er tillitsvalgt og Delta-organisert.

– Vi jobber med en sårbar gruppe, og de er avhengige av forutsigbarhet og faste rutiner. Beboerne kan få både panikk og bli engstelige dersom det plutselig dukker opp noen nye vikarer i samme rolle som oss, sier Tayyebeh Ardakan, som også er tillitsvalg og organisert i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– Vi kan ikke frarøve beboerne tryggheten bare fordi vi vil ha sommerferie, sier Jægtvik.

Saken fortsetter under bildet:

SÅRBARE: For beboerne ved Stovnerskogen sykehjem er det alfa og omega at de kan forholde seg til kjente ansikter, sier de ansatte.

Bjørn A. Grimstad

Mangler pårørende

Hun og de andre ansatte har ansvar for 18 beboere på langtidsopphold og fem på korttid. De jobber på en avdeling som er forbeholdt de færreste sykehjem. Beboerne, som stort sett er i begynnelsen av 60-årene, har en somatisk lidelse som gjør at de trenger en sykehjemsplass.

ph

– Av erfaring maser beboerne mer på ansatte som de ikke har sett før eller kjenner så godt. Da kan det bli lettere å få mer av det de spør om. Derfor har vi tidligere måttet rydde opp i en medisinbruk som har vært ute av kontroll, forklarer Jægtvik.

– Hvis man som vikar blir usikker og gir etter, sprer også uroen seg blant de andre beboerne. Det fungerer ikke å tøye strikken med de som jobber her fast, forteller Kildal.

Applaus fra politiker

Heidi Nordby Lunde er arbeidspolitisk talsperson for Høyre på Stortinget. Hun applauderer de ansattes innsats ved avdelingen for at de velger å legge om på sommerferieplanene og yte en ekstra innsats.

– Dette er en av grunnene til at vi har vært tilhengere av en medleverturnus. En slik ordning betyr at man kan ha lange vakter og turnusordninger der de ansatte bor på samme institusjon. På den måten blir det færre som håndterer særlig de som er utagerende og har behov for mer trygghet enn vanlige pasienter eller beboere, sier hun til FriFagbevegelse.

Saken fortsetter under bildet.

PRAGMATIKER: Heidi Nordby Lunde, Høyre.

Sissel M. Rasmussen

– Vi er pragmatiske og har ingenting imot at bemanningsbyråene holdes utenfor, føyer Nordby Lunde til.

Høyre-politikeren er innforstått med at denne rusavdelingen også er i en særstilling.

– Beboerne har et ekstrem behov for trygghet og kjente ansikter. Da er det også viktig at avdelingen har rutiner og systemer for nye som kommer inn og når noen slutter. Det er ikke en gang sikkert at en vikarpool i kommunen hjelper.

Stabilitet og nærhet

Flere beboere har ingen pårørende i det hele tatt. Noen familier har gjenopptatt kontakten fordi de ser at behandlingen beboerne får også gir resultater. For de ansatte er det like rørende hver gang.

– Vi som jobber her er også de nærmeste for mange beboere. Når vakta nærmer seg slutten, spør de som oftest om vi kommer i morgen også. Det handler om stabilitet og nærhet, påpeker Kildal.

Beboerne hun snakker om har ofte hatt et traumatisk liv, og vaktene kan være en tøff påkjenning. Trusler, vold og et utagerende språk er ikke uvanlig kost. Rusmisbruket blant beboerne er blandet. Det dreier seg stort sett om alkohol og piller.

– Det gjør oss ingenting å legge om på planene. Vi kjenner beboerne godt og vet hva de ønsker, sier de ansatte.