Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Ap går tilbake 1,7 prosentpoeng og får kun 16,8 prosent av stemmene på målingen som Opinion har utført for FriFagbevegelse, Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) og Dagsavisen i februar.

– Dette er en helt begredelig måling for Ap. Nå har elendigheten vart så lenge at det er vanskelig å finne adjektiver som beskriver den situasjonen partiet er i, sier Johannes Bergh, valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning, til FriFagbevegelse.

Nederst i saken kan du se resultatet for alle partiene.

320.000 velgere på flukt

Ap har aldri fått et dårligere resultat på målingene fra Opinion. Den forrige bunnoteringen på 16,9 prosent i november i fjor utløste en debatt i hele det politiske Norge om partiets dramatiske fall.

«Den som ikke våkner av dette, har sovnet for godt, alle marerittene til tross,» skrev Dagsavisens Hege Ulstein om det ekstreme utslaget. Da hadde Ap gått tilbake med hele 5,7 prosentpoeng til 16,9.

På februar-målinga har mer enn hver fjerde Ap-velger fra stortingsvalget i 2021 satt seg på gjerdet, mens 14 prosent oppgir at de ville ha stemt på Høyre dersom det var stortingsvalg i morgen.

Ergo: Ap har mistet 208.000 velgere til gjerdet og 112.000 til Høyre siden oppslutningen på 26.3 prosent ved forrige valg.

– Det er påfallende hvor stor demobiliseringen har vært, mener Johannes Bergh.

– Det Ap trenger nå er å vinne nye velgere. Denne målinga viser at de ikke klarer det. Resultatet er innenfor feilmarginen, men utviklingen går i helt gal retning, føyer han til.

Justering uten effekt

At pengebruken i statsbudsjettet øker med mange milliarder kroner, betyr ingen verdens ting.

Justeringene i budsjettet fordi lønns- og prisveksten har vært høyere enn regjeringa la opp til, ble annonsert av finansminister Trygve Slagsvold Vedum samme uke som denne målinga ble gjort.

– Uansett hva Ap og Sp foretar seg, blir det galt. Det er situasjonen for de to partiene nå, sier Bergh.

Han tror at milliardøkningen i budsjettet kan fremstå som at regjeringen vingler eller har endret mening.

– Sånn blir dynamikken for partier som sliter. Alt blir sett på med et mer negativt blikk, og de dårlige målingene får en selvforsterkende effekt, mener Bergh.

– Velgerens opplevelse av hvordan regjeringen tar styring og løser utfordringene vi står overfor, må endres på en mer grunnleggende måte hvis de skal vinne tilbake disse stemmene, sier han.

Debatt: «Etter min oppfatning har Støre og Vedum gjort en stor feil», skriver Roar Flåthen

Trygghet og fellesskap

På spørsmål om hvordan Ap skal klare å sikre mer støtte fra velgerne fram mot både kommunevalget og neste stortingsvalg, svarer partisekretær Kjersti Stenseng følgende:

– Det viktigste Norge trenger nå er sterke fellesskap. Folk skal ha trygghet for jobben sin, og alle skal kunne betale regningene sine.

– Regjeringa gjør betydelig grep for å bedre hverdagen til folk for å gi mer trygghet. Vi begynner å se resultatene med en stabil rentebane og lavere prisvekst enn våre naboland. Over tid vil også tilliten til velgerne komme tilbake.

Velgerflukten fra Ap til Høyre er foruroligende for partiet.

– Når folk blir usikre på regjeringa, er det naturlig å se til Høyre som største opposisjonsparti. Høyresida vil ta Norge i en annen retning enn oss. Privatisering av velferden og skattekutt til de med mest fra før er ikke riktig medisin for Norge. Vi trenger sterkere fellesskap, rettferdig omfordeling, god velferd og trygg styring. Det får man med Ap, hevder hun.

– Hvilke konkrete saker tror du Ap har størst problemer med å få med seg velgerne på?

– Strømregninga er viktig for folk. Vi har antageligvis Europas beste strømstøtteordning, med 70 milliarder til husholdningene i 2022 og 2023. Det er i snitt over 27.000 kroner til hver privat husholdning. Samtidig er regjeringa åpne for å gjøre den bedre, og skal fortsette å føre en politikk som gir trygghet så lenge prisene er ekstraordinært høye.

Kommentar: «Hvem overlever stolleken i regjeringen? Noen må ut»

Størst fall av alle

Sps fall på to prosentpoeng – fra 7,1 til 5,1 prosent – er mer enn noe annet parti på målinga.

Kun 28 prosent av de som stemte på partiet i 2021, ville ha gjort det samme om det var valg i morgen.

– Vi skal jobbe hardt hver dag – både for å skape aktivitet i hele landet og å styrke beredskapen og den nasjonale kontrollen. Særlig over strømprisene må vi ta mer nasjonal kontroll for å redusere kostnadene for folk og næringsliv, sier parlamentarisk nestleder Geir Pollestad i Sp.

SV og Rødt styrker seg og er til sammen like store som styringspartiet Ap, og Høyre ser 30-tallet for femte måling på rad – til tross for en tilbakegang på 1,6 prosentpoeng. 

Kommentar: Trond Giske har åpenbart truffet en nerve