Roar Flåthen, tidligere LO-leder og nåværende styreleder i kraft- og energiselskapet Vardar.

Jeg følger strømdebatten både innad i Ap, som er mitt parti, og i den offentlige debatten.

Energipolitikken er regjeringens store utfordring og sannsynlig avgjørende for Støre og partiets oppslutning fremover og hvilket politisk ettermæle Støre vil få.

Etter min oppfatning har Støre og Vedum gjort en stor feil ved å støtte fullt ut integrering av vannkrafta i sør.

Dette påvirker spesielt privatmarkedet og små og mellomstore virksomheter, som nå styres prismessig fra Europas energimarked fullt ut, hvor de samtidig advarer mot å ta nasjonale hensyn.

Satt litt på spissen virker det som de har fullt ut meldt oss inn i EU og skyver EØS-avtalen og energiloven foran seg.

Dette blir feil da vi vet at det er handlingsrom til nasjonale tilpasninger. Vi har sett på flere områder at det nasjonale handlingsrommet er til stede. Et eksempel på dette er arbeidslivspolitikken.

Men bruk av handlingsrommet krever vilje og evne. Noe lederen av Ap sin egen energikommisjon, Kari Nessa Nordtun, har påpekt og som er et lyspunkt for mange av oss.

Jeg tror mange av oss som har stått på barrikadene for EØS-avtalen har lagt til grunn nasjonal styring og kontroll på samfunnsviktige oppgaver, så jeg vil advare mot å undergrave EØS-avtalens betydning for AS Norge ved å bruke den som argument for å ikke gjøre noe. Igjen har Nordtun presisert dette.

Noen er forundret over Giske sin tilbakekomst i politikken, riktignok lokalt, men han har truffet regjeringen på det svakeste punktet: Energipolitikken, noe som har vært en bærebjelke i Arbeiderpartiets politikk historisk.

At Giske fortsatt har politiske ambisjoner er ikke overraskende. Han er som jeg kjenner ham et politisk dyr og en av de dyktigste i vår tid, men spørsmålet er om han vil bli tilgitt og om har han lært av sine egne feil.

Det hjelper heller ikke å nedsette utvalg etter utvalg som hindrer nødvendige endringer i dagens prissetting av strømmen i sør, men som også etter hvert smitter utover hele landet.

Fersk måling: Historisk bunn for Ap: – Det blir galt uansett hva de gjør

Nå har det etablert et tydelig nasjonalt marked ved langtidskontrakter til industrien, noe vi alltid har hatt, men som beviser at det er mulig.

Selv om regjeringen har bidratt, så er det en avtale mellom leverandør og bedrifter, noe kraftintensivt næringsliv er helt avhengig av. De trenger konkurransedyktige priser og forutsigbarhet.

Men dette trenger også små og mellomstore bedrifter og ikke minst kommuner og fylker og offentlige institusjoner.

Som velger og privatkunde forventer jeg, med flere, at de går inn og finner bedre måter å regulere strømprisene i sør på.

Når det gjelder import og eksport av strøm via kabler er det utviklet seg til en merkelig diskusjon hvor man kan oppfatte det som at vi skal bidra vesentlig til energisituasjonen i EU når realiteten er at vi har behov for og bruker strømmen selv.

Samtidig er det fornuftig å eksportere når vi til tider produser mer enn eget forbruk, samt å importere når vi trenger det. Men uansett er dette en liten del av vår egen produksjon som ikke forsvarer at det er prisene i EU som er prisreferansen.

Jeg er for øvrig enig med regjeringen at vi trenger stor økning av kraftproduksjonen, da må man vise at man også får fortgang i konsesjonsbehandling og rammevilkår for utbygging av ny fornybar energi.

Med de nye skattereglene de har innført er rammevilkårene svekket og det er eksempelvis langt mer økonomisk å investere i Sverige enn i Norge.

Vi har jo lært at kapitalen flytter til der den trives best.

Nå hviler det et stort ansvar på Arbeiderpartiets organisasjon og landsmøte.

Beslutningene de tar nå kan være avgjørende for å redde kommune- og fylkestingsvalget til høsten.

Mye lest: Kraftkrisen er Støres store test som statsminister, sier tidligere LO-leder i dette intervjuet