NTB

– Det er lenge siden vi har stått så langt fra hverandre, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik til NTB.

Dersom partene ikke blir enige innen natt til søndag, kan det bli streik. Det vil i tilfelle være første gang siden krigen at det blir streik i et mellomoppgjør, der det kun forhandles om lønn.

– Vi går alltid inn i forhandlinger og mekling med mål om å bli enig uten å bruke streikevåpenet. Men i år blir det ikke enkelt å komme i mål, erkjenner Følsvik.

Tirsdag kommer LO til å varsle plassoppsigelse for 179.002 medlemmer, mens YS vil gjøre det samme for drøyt 15.000 medlemmer. Da blir det også kjent hvor mange og hvilke grupper som eventuelt blir tatt ut i streik.

• Her er teksten Hans-Christian Gabrielsen skrev to dager før han døde

Væpnet med argumenter

Når de møtes hos Riksmekleren fredag, vil begge sider stille godt rustet med argumenter for sitt syn.

Både LO og YS krever at kjøpekraften må opprettholdes og lavtlønte må sikres et ekstra tillegg.

NHO fastholder på sin side at norsk næringsliv må skjermes mot for bratt stigning i lønna etter koronapandemien, og peker på at lønningene for industrien – eller frontfaget – ikke må øke mer enn hos Norges handelspartnere for å ivareta konkurranseevnen.

Der er det anslått at lønnsøkningen vil bli på rundt 2,2 prosent. Det er imidlertid godt under forventet prisvekst på 2,8 prosent, og NHOs krav innebærer derfor i realiteten en reallønnsnedgang og svekkelse av kjøpekraften.

• Christine lever på 14.300 kroner i måneden: – Norge har råd til å gjøre dette på en bedre måte

– Få i gang samfunnshjulene

Og akkurat dét er særs uheldig når Norge skal komme seg på fote igjen etter pandemien, mener LO.

– Det er viktig å sikre at folk har en inntekt som gjør at samfunnshjulene kommer i gang igjen, framholdt Følsvik da partene møttes til den første runden i ringen i slutten av mars.

Da gikk de fra hverandre lenge før klokka ringte, etter at LO brøt forhandlingene og beskyldte NHO for manglende forhandlingsvilje.

Overfor NTB understreker Følsvik at LOs krav i år er moderate.

– Vi har i utgangspunktet et moderat krav om å sikre, ikke øke kjøpekraften. Det er jo en sterk føring for moderasjon. Vi har et veldig klart mandat fra vårt representantskap. Det er helt uaktuelt å akseptere en reallønnsnedgang, slår LO-lederen fast.

Forhandlingene for frontfaget skal ende opp i en ramme for lønnsøkningen, som danner normen for andre grupper.

Oversikt: Det er brudd i årets lønnsoppgjør. Dette bør du vite

Krever solid løft

Forhandlingene blir ikke enklere av at både lærere og sykepleiere krever et solid lønnsløft etter å ha stått i pandemiens frontlinje i over ett år. Offentlig ansatte er også mektig sure over at de var de eneste som forholdt til fjorårets ramme på 1,7 prosent, mens privat sektor til dels endte langt over.

Forhandlingene for offentlig sektor starter i slutten av april.

Følsvik sier at LO ikke vil legge seg opp i deres forhandlinger, men understreker samtidig at disse gruppene må respektere rammen som blir satt for frontfaget.

– Det er helt utenkelig at enkelte grupper i offentlig sektor, som lærere og sykepleiere, skal gå ut over denne. Da risikerer vi at frontfagsmodellen sprenges. Det vil være en veldig uheldig utvikling, sier hun.

Debatt: «Misforstått om sykepleiernes lønn», skriver Lill Sverresdatter Larsen

Industriarbeidere provosert

Også industriarbeidere har latt seg provosere av NHOs krav om reallønnsnedgang. Blant LOs medlemmer er det stor vilje til å gå til streik dersom ikke resultatet hos Riksmekleren sikrer at kjøpekraften opprettholdes.

– Jeg oppfatter at det er stor streikevilje for et solidarisk oppgjør, uttalte leder i Fellesforbundet Jørn Eggum før påske.

Kommentar: «Det blir usedvanlig vanskelig å finne samlende løsninger i årets lønnsoppgjør»