Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Hver vår sier vi at det blir tøffe forhandlinger, men i år er det ekstra mange dilemmaer som må opp veies mot hverandre. Årsaken er at koronaen har skapt nye skjevheter. Arven fra fjorårets oppgjør gir også grobunn for konflikter.

LO krever at medlemmenes kjøpekraft blir sikret. Det innebærer lønnstillegg på linje med prisstigningen, som er anslått til å bli 2,8 prosent i år. NHO mener på sin side at Norge må følge lønnsutviklingen hos våre handelspartnere, som vil bli på rundt 2,2 prosent. Da må den jevne arbeidstaker altså belage seg på reallønnsnedgang.

Mye lest: 15.000 koronaledige vil aldri komme tilbake i jobb igjen, frykter forsker

Dette er kjente toner fra begge sider av forhandlingsbordet. Det nye er at vi har høyst unormale tilstander. Pandemien rammer hardt og skjevt. Mange bedrifter sliter økonomisk. Reiselivsbedrifter, restauranter, flybransjen og kulturlivet er hardest rammet. Politikernes krisepakker er et plaster på såret som vil hjelpe mange bedrifter over kneika. På den annen side har dagligvarehandelen gode tider. Deler av industrien gjør det også bra.

Lønnsevnen er svært forskjellig. Derfor kvier NHO seg for å bli med på LOs krav om særskilte tillegg for lavtlønte grupper. Det vil kunne bli ekstra tøft for eksempelvis hoteller og restauranter. På den annen side bør dagligvarebaronene lett kunne gi økt lønn til de butikkansatte. Dette illustrerer ett av de store dilemmaene i årets lønnsoppgjør. Det hører også med til bildet at mye av det norske arbeidslivet er skjermet for konkurranse fra utlandet.

Mye delt: Ett år siden Norge stengte ned: Se den eksplosive utviklingen i ledigheten

Økte lønnsforskjeller er imidlertid ikke veien å gå. Ved fjorårets lønnsoppgjør ble det dessverre noen uheldige utslag. Offentlig sektor holdt seg lojalt til den avtalte rammen på 1,7 prosent, mens store deler av privat sektor bevilget seg større tillegg. Mange arbeidstakere føler seg med rette lurt. Feilskjær kan rettes opp, men det vil bære galt av sted hvis vi over tid tillater andre sektorer høyere lønn enn det industrien tåler. Vi må holde fast på modellen som har tjent Norge svært godt de siste 50 årene.

NHO svartmaler bildet overfor utlandet. Lønnskostnadene i norsk industri, sammenliknet med handelspartnerne, falt i fjor med ti prosent. Mye av dette var en valutaeffekt, men også i norske kroner var det forbedring. Nå ligger norske industrilønninger «bare» 20 prosent over konkurrentene. For ti år siden var forskjellen 40–50 prosent. Arbeidstakerne skal ha sin andel av verdiskapningen. Bedriftseierne må ikke få stikke av gårde med en større del av kaka. Derfor er det høyst rimelig å kreve lønnstillegg som sikrer at alle beholder kjøpekraften.