Lønnsoppgjøret
LO lover at de med lavest lønn skal løftes: – De har merka prisveksten mest
Men bare YS var tydelige på at de vil kreve reallønnsvekst etter dagens toppmøte mellom regjeringen og partene i arbeidslivet.
– Det jeg er ganske trygg på er at vi kommer til å kreve at de lavest lønte blir løfta, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.
Herman Bjørnson Hagen
herman@lomedia.no
Det er et vanskelig utgangspunkt for lønnsoppgjøret, som er like rundt svingen.
I 2022 steig prisene mer enn lønningene – det blei altså reallønnsnedgang. Det blir reallønnsnedgang i år også, spår SSB. De melder også at prisene steig med 7 prosent fra januar 2022 til januar 2023.
Fredag møtte statsminister Jonas Gahr Støre fagforeningstoppene og de andre partene i arbeidslivet for å diskutere den økonomiske situasjonen og årets lønnsoppgjør.
Spørsmålet nå er om hovedsammenslutningene LO, YS, Unio og Akademikerne vil kreve reallønnsvekst for medlemmene sine.
Norske lønninger har økt: Høyeste vekst siden 2008
LO: Løft til kommunal sektor
LO-leder Peggy Hessen Følsvik kan ikke love at det blir et sentralt krav om reallønnsvekst i vårens oppgjør.
Det sier hun at inntektspolitisk utvalg i LO nå jobber med, og det skal legges fram for representantskapet 21. februar.
– Det jeg er ganske trygg på er at vi kommer til å kreve at de lavest lønte blir løfta, det er de som har merka prisveksten mest, sier Følsvik til FriFagbevegelse.
Hun er sikker på at LO-fellesskapet vil ta ansvar for de lavtlønte.
– Det er også en gruppe til vi har vært spesielt opptatte av. Det er de ansatte i kommunene. Vi ser at de har blitt hengende etter de siste år, og sånn kan vi ikke ha det på sikt.
Les mer: LO-sjefen vil ha høyere lønn til ansatte i kommunene
– Det gjør kanskje forholdet til Unio litt lettere, om man vil gi et løft til offentlig sektor?
– Det vi har sett fra Unio gjennom de siste oppgjøra, er at de ønsker å løfte enkelte grupper. Det er ikke noe vi i LO har vært spesielt begeistra for. Vi mener at vi må løfte hele laget, også når det kommer til kommunal sektor.
Videre mener Følsvik ikke det er vanlig at regjeringa bidrar i et mellomoppgjør. Hun understreker at forhandlingene skjer med arbeidsgiverne.
– Men det er klart at alt som kan hjelpe situasjonen inn i oppgjøret er bra. Jeg har vært veldig tydelig på at en forbedring av strømstøtta vil virke positivt.
LO-leder Peggy Hessen Følsvik i prat med statsminister Jonas Gahr Støre, arbeidsminister Marte Mjøs Persen og YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Herman Bjørnson Hagen
YS: Uaktuelt med nedgang
Dagsavisen skriver i dag at YS ikke vil komme med sine krav før Teknisk beregningsutvalg (TBU) kommer med sin rapport om lønnsoppgjøret neste fredag.
Men YS-leder Hans-Erik Skjæggerud sier til avisa at det er usannsynlig at de vil kommer med moderate krav.
– Det er ikke aktuelt med videre reallønnsnedgang, understreker Skjæggerud overfor avisa.
Og han forklarer:
– Vi har to svake lønnsoppgjør bak oss nå. I fjor var reallønnsnedgangen betydelig. Året før gikk oppgjøret i snitt i null, men store grupper i norsk arbeidsliv kom langt under snittet. I realiteten har det vært to år med reallønnsnedgang for mange, sier Skjæggerud.
– Det er ikke aktuelt med videre reallønnsnedgang, understreker YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Herman Bjørnson Hagen
Unio: Ramma må opp
Unio kan heller ikke komme med noen konkrete krav ennå, de venter fortsatt på talla fra TBU, sier Unio-leder Ragnhild Lied.
– Det vi ser ut ifra talla som har kommet fra SSB nå, er at offentlig sektor har kommet dårligere ut enn privat sektor. Det kan ikke fortsette, sier Lied.
– Vår målsetting, og vårt tydelige krav, er at nå må ramma opp i offentlig sektor.
Det er en spesielt stor utfordring i kommunesektoren, legger Lied til.
– Og da må dere kanskje utfordre frontfagsmodellen?
– Det er tydeligvis vanskelig for partene å anslå en troverdig ramme, sier Lied.
Unio-leder Ragnhild Lied mener det trengs større fleksibilitet enn dagens tolkning av frontfagsmodellen tillater.
Herman Bjørnson Hagen
Hun forklarer at selv om ramma som blir avtalt i frontfaget ikke nødvendigvis er sånn resultatet blir, låser arbeidsgiverne i offentlig/kommunal seg til frontfagsramma.
– Det trengs større fleksibilitet i tolkninga av ramma. Da må man se på hva slags utfordringer man har på hvert enkelte tariffområde.
Hun mener det er store utfordringer rundt å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft i offentlig sektor.
– Da må også arbeidsgiverne i offentlig sektor bruke lønnsoppgjøret for å løse det.
Syns du norske priser øker mye? Se hva resten av Europa betaler
Akademikerne: Mye er usikkert
Akademikerne i er i ferd med å utforme sine krav til lønnsoppgjøret nå.
– Kommer dere til å kreve reallønnsvekst?
– Det vi kan love er at det blir et krevende oppgjør, så må vi gjøre løpende vurderinger underveis i forhandlingene, sier Akademikerne-leder Lise Lyngsnes Randeberg.
Hun beskriver en situasjon der arbeidsmarkedet er hett for folk med akademisk utdanning, men likevel går kjøpekrafta til medlemmene ned. Nå venter organisasjonen spent på talla fra TBU.
– Det vi kan love er at det blir et krevende oppgjør, sier Akademikerne-leder Lise Lyngsnes Randeberg. Nå venter de spent på TBUs rapport.
Herman Bjørnson Hagen
– Så spørs det vel om de treffer riktig på prisveksten?
– Ja, det er usikkert. Det er mye som er usikkert i år, og det gjør også at oppgjøret blir vanskeligere enn ellers, sier Randeberg.
Randeberg er også opptatt av at man må bruke fleksibiliteten i frontfagsmodellen.
– Det støtter om under hele legitimiteten til frontfagsmodellen, om vi kan bruke den til å justere skjevheter som har oppstått over tid.
